Det tyske statsbudsjettet for 2024, som finansminister Christian Lindner (Freie Demokratische Partei – FDP) tirsdag la fram i Forbundsdagen, er et krigsbudsjett i to henseender: Det planlegger rekordstore utglegg for å føre krig og for gjenopprusting, og det erklærer samtidig krig mot arbeiderklassen ved å kutte de statlige sosiale utgiftene.
Dersom regjeringskoalisjonen, die Ampelkoalition bestående av Sosialdemokratene, De grønne og Fridemokratene, får igjennom viljen sin vil Tyskland neste år bruke € 85,5 milliarder til militære formål, den høyeste summen siden slutten av den andre verdenskrig. Dette er mer enn noe annet europeisk lands militærutlegg, inkludert Russland. Tyskland skal med andre ord bygges opp som Europas ledende militærmakt.
Forsvarsdepartementets innspill til budsjettforslaget viser bare utlegg på € 51,8 milliarder, 1,7 milliarder mer enn for det inneværende år. På toppen av dette kommer € 19,2 milliarder fra Bundeswehrs «Spesialfond», das Sondervermögen, og andre utgifter skjult i andre deler av budsjettet. Bare til Ukraina har finansminister Lindner hvert år fram til 2027 lovet € 5 milliarder i militærbistand. Militærutleggene utgjør dermed til sammen € 85,5 milliarder [NOK 981,58 milliarder] – som er summen Tyskland erklærer til NATO.
De rekordhøye militærutgiftene balanseres mot nedsjæringer av de statlige sosiale utleggene. Alle departementer, bortsett fra forsvarsdepartementet, må kutte deres planlagte utgifter. Med det kommende statbudsjettet, på totalt € 445,7 milliarder, er det planlagt at for 2024 er anslagsvis € 30 milliarder mindre tilgjengelig enn for inneværende år.
Lindner og trafikklys-koalisjonen av Sosialdemokratene (SPD), De grønne og Fridemokratene (FDP) insisterer på å overholde den såkalte «gjeldsbremsa». Med de anslåtte € 16,6 milliardene vil ny stasgjeld i 2024 bare være en tredjedel av årets nivå. Samtidig vil den føderale regjeringen overføre € 37 milliarder til bankene i rentekostnader på grunn av stigende rentenivåer. Det er en sum dobbelt så høy som hele budsjettet til departementet for utdanning og forskning.
Noen av kuttene i sosialutlegg er spesielt drastiske. Det aller mest åpenbarte er for helsebudsjettet, som vil gå ned fra € 24,5 milliarder i år til € 16,2 milliarder neste år. Helsebudsjettet var derimot i 2022 på € 64,4 milliarder. Denne nedskjæringen, som er 75 prosent, skyldes blant annet at regjeringen har så godt som eliminert finansmidler til overvåking og bekjempelse av Covid-19, selv om pandemien fortsatt spres og viruset stadig genererer nye varianter. Det er heller ikke penger til forskning og medikamentell behandling for Long Covid, selv om hundretusenvis lider av det.
For sykehusene og deres ansatte får kuttet i det føderale helsebudsjettet ruinerende konsekvenser. Mange av instansene vil gå konkurs. Arbeidsstresset, som der allerede er nesten uutholdelig, vil bare bli verre, der flere og flere slutter i yrket på grunn av de elendige lønningene.
Barnefattigdommen vil også fortsette å stige, til tross for at det føderale statistikkbyrået registrerer at rundt en fjerdedel av alle barn og unge i Tyskland allerede står i fare for å oppleve fattigdom eller sosial ekskludering. Ingenting er igjen av det grunnleggende barnetillegget familieminister Lisa Paus (De grønne) og finansministeren i ukesvis kranglet om.
Av de € 2,4 milliardene i tillegg regjeringen til slutt sa seg enig i vil ikke en ekstra eurocent nå barn. Beløpet er akkurat tilstrekkelig til å finansiere de ytterligere administrative kostnadene og den planlagte hevingen av ulike ytelser, som nå slås sammen i det grunnleggende barnebidraget.
FDP gjorde det også klart at dette var den siste «sosialreformen» partiet har gått med på. Fra nå av skal det ikke bli flere sosialreformer som tærer på skattepengene eller skaper ny statsgjeld.
Mange andre nedskjæringer, som er mindre betydelige i tallstørrelser, har forøvrig vidtrekkende konsekvenser. Flere sosialytelser som før gjorde livet litt lettere for lavinntektsfamilier kuttes nesten fullstendig. Midlene til Mødres rekonvalesensforening og familiers feriesentre reduseres hver av dem med 93 prosent, og for ungdomsopplæring og ungdommens møtesentre med 77 prosent, bidrag til gratis bistand for ungdommers sosialnettverk med 19 prosent, til bostøtteordninger med 16 prosent, og bidragene til studieunderstøttelse med 24 prosent.
For å finansiere krigsbudsjettet skal det forberedes for enda mer omfattende angrep de neste årene. Den klart største posten i det føderale budsjettet er arbeids- og sosialdepartementet, med € 172 milliarder. Av dette er de € 127 milliardene som er øremerket støtte for pensjonene, en utgift som fra styringsklassens synspunkt rett og slett er uakseptabel.
Pensjonene ble allerede for 20 år siden massivt nedskjært, som del av Schröder/Fischer-regjeringens regressive «Agenda 2010»-velferdsreformer. Pensjonsnivåene ble den gang senket og pensjonistene ble belastet med ekstra beskatninger og trygdeavgifter. Angela Merkels første regjering hevet deretter gradvis pensjonsalderen fra 65 til 67 år, som utgjorde ytterligere reduksjon av pensjonene.
Som resultat av Agenda 2010 falt lønnsnivåene og dermed også innskuddene til pensjonskassa og regjeringen flyttet stadig nye byrder over på den, men likevel økte statstilskuddet til pensjonsfondet. Representanter for styringsklassen forlanger allerede nå at nedskjæringsorgien for pensjonene, helsetjenestene og de sosiale ytelsene må intensiveres.
Budsjetteksperten Mathias Middelberg, fra Den kristelig-demokratiske union (CDU), sa til nyhetsbyrået Reuters: «Budsjettforslagets besparelser for 2024 er minimale. I mange tilfeller er det kun interne overføringer på bekostning av pensjons- eller omsorgsmidlene.» Han hevdet at framfor alt kan velferdsbudsjettet reduseres. Fire millioner mottakere av borgerinntekt er i stand til å arbeide, men de arbeider ikke, sa han.
Den føderale revisjonsdomstolen, et føderalt agentur som ikke er under regjeringens kontroll, gikk også skarpt til rette med budsjettforslaget. Den anklaget regjeringen for å skjule faktisk ny statsgjeld i de subsidiære budsjettpostene, som spesialfondet [‹das Sondervermögen›] på € 100 milliarder for [den tyske hæren] Bundeswehr. Fra det holdet kom det at bare i løpet av årene 2020 til 2022 hadde totalt € 400 milliarder blitt fjernet fra gjeldsbremsas begrensende funksjon.
Agenturet sa forøvrig at nå ville den føderale regjeringen stå overfor enorme kostnader. Fra 2028 og utover vil minst € 11 milliarder og fra 2031 og utover minst € 17 milliarder årlig forfalle for å betale tilbake denne statsgjelda. I tillegg vil tilbakebetalingen av lån til EUs gjenoppbyggingsfond fra 2028 forfalle ble det påpekt.
«Den føderale revisjondomstolenen kan enda ikke identifisere noen som helst strategi eller konkrete tiltak for hvordan man kan sikre det føderale budsjettets bærekraft på mellomlang og lang sikt», heter det i deres rapport til Forbundsdagens budsjettkomité.
De € 400 milliardene den føderale revisjonsretten snakker om ble nesten nesten utelukkende pøst inn på kontoene til storselskaper og banker, i tillegg til å betale for opprustingen så langt. Disse instansene mottok milliarder i statlige pengemidler for at profittene kunne fortsette å sive inn under pandemien, Ukraina-krigen og inflasjonen som ble utløst av krigen.
Mens fagforeningene har inngått lønnsavtaler langt under inflasjonsnivået, og reallønningene stadig faller, stiger aksjekursene derimot fra en rekord til den neste. De 40 selskapene som er notert på den tyske Dax-børsindeksen rapporterte for året 2022 nye rekorder for omsetning og profitter. Deres inntjeninger før renter og beskatning beløp seg til € 171 milliarder.
Men disse finansmidlene er tabu for regjeringen. Det samme gjelder de enorme formuene noen milliardærer har ansamlet seg – ifølge Forbes har de 10 rikeste tyskerne i 2023 formuer på til sammen mer enn $ 200 milliarder. Foruten å følge den fastlagte gjeldsbremsa er den føderale regjeringens mantra for budsjettpolitikken: «Ingen skattehevinger». Profitter beskattes bare moderat og formuer ikke i det hele tatt.
Alle partier som for tiden er representert i Forbundsdagen og landets delstatsparlamenter støtter denne kursen – inkludert Die linke (Venstrepartiet), som i ny og ne ytrer en viss kritikk, men ellers fører den samme politikken så snart de er i regjeringsposisjon, som de er i ei rekke Bundesländer.
Finansminister Lindners krigsbudsjett er opptakten til heftige klassekonfrontasjoner. Arbeiderklassen kan bare vinne disse kampene dersom den organiserer seg selvstendig, tar opp kampen mot kapitalisme og forener seg internasjonalt for å omorganisere samfunnet basert på sosialistiske prinsipper. Sozialistische Gleichheitspartei (Tysklands Socialist Equality Party) og Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – står for dette programmet.