Pentagon bekreftet mandag at amerikanske M1 Abrams-tanks har ankommet Ukraina, i den siste opptrappingen av USAs involvering i krigen.

USA lovet i januar å sende nesten tre dusin tunge Abrams-stridsvogner til Ukraina. På det tidspunktet var det ikke forventet en levering av våpnene før tidligst til neste år, men Pentagon kunngjorde i mars at planene ville bli framskyndet.

Pentagon-talskvinne Sabrina Singh sa: «Den første leveransen av Abrams har nå ankommet.»

Singh bekreftet en uttalelse fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fra mandag om at «Abrams er allerede i Ukraina, og forberedes nå for å styrke våre brigader.»

Hver M1 Abrams-tanks koster $ 15 millioner. Ukrainas «våroffensiv» har til tross for utplasseringen av hundrevis av vestlige stridsvogner og pansrede kjøretøy ikke klart å oppnå noen vesentlige gjennombrudd. Dusinvis av disse avanserte kjøretøyene levert av NATO har i løpet av sommeren blitt ødelagt. Konfrontert med denne katastrofen fjerner USA de siste gjenværende begrensningene for sin involvering i konflikten.

Amerikanske media bekreftet i forrige uke at USAs president Joe Biden fortalte Zelenskyj at USA skal levere Ukraina de langtrekkende missilene ATACMS, som er i stand til å angripe hundrevis av kilometer bak de russiske frontlinjene.

Kunngjøringen om Abrams-stridsvognene fant sted omtrent samtidig som at USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia kunngjorde at også de ville sende andre typer stridsvogner og pansrede kjøretøy, som infanterikampvogna Bradley og den tyske hovedstridsvogna Leopard 2.

Til forskjell fra disse kjøretøyene er imidlertid de amerikanske Abrams drevet av ei jetturbin og opererer på jetdrivstoff, som krever en dedikert forsyningskjede av teknikere og eksperter med kunnskap om hvordan å betjene det ekstremt kompliserte framdriftssystemet.

Disse kjøretøyenes utplassering reiser spørsmål om hvordan de vil bli vedlikeholdt og operert. US Army, den eneste greina av de amerikanske væpnede styrker som opererer med Abrams, baserer seg på et globalt team av sivile kontraktører for å vedlikeholde dem. Firestjerners generalen Barry McCaffrey opptrådte i januar på MSNBC, der han hevdet: «Selvfølgelig kan ukrainerne, med sivil kontraktørstøtte, opprettholde driften av disse Abrams.»

World Socialist Web Site reiste på det tidspunktet spørsmålet: «Hvem er disse ‹sivile kontraktørene› om de ikke er ‹ukrainere›?»

RIA Novosty, den statseide russiske nyhetskanalen, førte en rapport om en illevarslende utvikling bare dager før ankomsten av amerikanske Abrams-stridsvogner til Ukraina, der det ble hevdet at «rekognoseringsoffiserer fra de russiske væpnede styrker hadde ødelagt ei Leopard-stridsvogn som var levert til Ukraina, ført av et heltysk mannskap bestående av tyske væpnede styrker.»

Som respons leverte det tyske forsvarsdepartementet en generell avvising av innholdet til Deutsche Welle, der det ble erklært: «Det er ingen tyske stridsvognmannskaper i Ukraina.»

Utplasseringen av Abrams-stridsvogner til Ukraina kommer samtidig med økende krav i amerikanske media om en direkte utplassering av amerikanske «støvler på bakken» i Ukraina.

Foreign Affairs publiserte fredag i forrige uke en artikkel med tittelen «Hvorfor Amerika må sende militære rådgivere til Ukraina».

Artikkelen, med en aktiv amerikansk oberstløytnant blant forfatterne, argumenterer: «Washington må derfor oppheve de strenge restriksjonene på antallet amerikansk regjeringspersonell som er tillatt i Ukraina, og begynne å stasjonere militærrådgivere inne i landet og på tvers av landets forsvarsapparat.»

Den fortsetter: «Amerikanske rådgivere kan selvfølgelig fortsatt bli utsatt for angrep: Ingen i Ukraina er virkelig trygge fra Russland.»

Pentagon godkjente i juli farelønn for amerikanske tropper som tjenestegjør i Ukraina. US Air Force brigadegeneral Pat Ryder erkjente i november i fjor det faktum at Pentagon-tropper allerede er utplassert inne i Ukraina.

Samtidig som USA fortsetter å øke mengden militærutstyr som sendes inn i Ukraina, for å støtte landets mislykkede bakkeoffensiv, anvender Ukraina i tiltakende grad NATO-leverte våpensystemer for å angripe Russlands marineanlegg på Krim-halvøya.

Slike missiler ble 13. september brukt til å ødelegge et russisk amfibielandingsfartøy og en ubåt som lå i tørrdokk på havna i Sevastopol. Ei drøy uke seinere, sist fredag, lanserte Ukraina et massivt missilangrep på den russiske marinens hovedkvarter i Sevastopol på Krim.

Ukrainske embetsrepresentanter hevdet at 35 høytstående offiserer ble drept under det siste angrepet, deriblant Viktor Sokolov, øvertkommanderende for Russlands Svartehavsflåte. Mens offisielle russiske embetsrepresentanter har bestridt at Sokolov ble drept, utgjorde angrepet tydeligvis et stort angrep på et hovedsenter for Russlands væpnede styrker, med bruk av NATO-våpen og koordinert med amerikansk logistisk støtte.

Som respons på disse hendelsene utstedte det britiske forsvarsdepartementet en uttalelse der det ble hovert over bruken av Storm Shadow-missiler de har levert, i direkte angrep på militære mål inne på territorier hevdet av Russland.

Forsvarsdepartementets uttalelse sa: «Russlands Svartehavsflåte (BSF) har de siste ukene vært utsatt for ei rekke store angrep, som kulminerte 20. og 22. september 2023 med angrep på hovedkvarteret. ... Disse angrepene har vært mer skadelige og koordinerte enn noen hittil i krigen.»

Den fortsatte: «Den fysiske skaden på BSF er ganske sikkert alvorlig», og la til: «BSF har nå sannsynligvis også en svekket evne til å forsvare deres utstyr i havna.»

Det britiske forsvarsdepartementet konkluderte: «Det er nå en dynamisk, dyp kamputveksling på gang i Svartehavet. Dette tvinger sannsynligvis Russland inn i en reaktiv posisjon der det demonstreres at Ukrainas militære kan undergrave Kremls symbolske og strategiske maktprojisering fra Russlands varmtvannshavn i det okkuperte Sevastopol.»

Disse uttalelsene gjenspeiler en artikkel i The Economist med tittelen «Krig har ankommet Krim», som erklærer: «Ukraina har betydelig forringet Russlands ‹‹marine styrke-ratio›, et operativt mål som anvendes for benevne droner, radarer, landbasert artilleri og så videre, så vel som krigsskip. Det er likevel forßtsatt er et stykke unna paritet. Ved starten av krigen satte Ukrainas marine dette ratio til 12:1. Det står i dag på 4:1.»

Ukrainas og NATO-maktenes eksepsjonelle fokus på Russlands marineressurser i Svartehavet kan ikke ganske enkelt forstås innen de uttalte målene for Ukrainas nåværende offensiv. Denne utviklingen øker heller utsiktene til at USA og NATO kan gripe direkte inn i konflikten, inkludert en forsøkt marineblokade eller et direkte angrep på selve Krim-halvøya.

Russlands militærdoktrine tillater bruk av atomvåpen for å forsvare territorium hevdet av Russland, inkludert Krim-halvøya.