En ny film av den London-baserte Campaign Against Antisemitism (CAA) ble onsdag i forrige uke lagt ut på YouTube, der den internasjonalt anerkjente rock-musikeren og politiske aktivisten Roger Waters baktales og ærekrenkes som en antisemitt.

Den 37-minutter-lange filmen, med tittelen The Dark Side of Roger Waters – som CAA feilaktig promoterer som en «dokumentar» – er ei stygt hetsende drittpakke mot den 80-år-gamle grunnleggeren av det engelske rockbandet Pink Floyd.

Filmen er en reaksjonær respons på massevis av av menneskers tiltakende bevissthet rundt om i verden – en bevissthet Roger Waters med hans musikk og liveopptredener har oppmuntret til – om at den israelske regjeringen er engasjert i den rasistiske og voldelige undertrykkingen av palestinernes rettigheter i de okkuperte territoriene Gaza og Vestbredden.

CAA, grunnlagt i 2014 av britiske supportere av staten Israel, er en klikk som spesialiserer seg på kampanjer mot alle og enhver som kritiserer sionistisk politikk. Denne kampanjen har blitt desto mer nødvendig nå som et flertall av Israels innbyggere er motstandere av det korrupte regimet til den forhatte gangsteren, statsminister Benjamin Netanyahu.

CAA kommer til Tel Aviv-regjeringens unnsetning for å sverte Roger Waters som en antisemitt, for å ha fortalt sannheten om den israelske regjeringens politikk og den fullstendig forvrengte betydningen av begrepet. Historisk har styringsklassene anvendt antisemittisme i kriseperioder, og da for å organisere pogromer mot jøder og utføre massedrap, som det fant sted under Holocaust.

Roger Waters la sist fredag ut en uttalelse på hans nettside, der han fordømmer bakvaskingskampanjen lansert mot ham.

Waters uttaler i hans innlegg: «Campaign Against Antisemitism kontaktet meg tidligere denne måneden om en film de har laget. De ga meg syv dager til å respondere på flere spørsmål om ting som dateres tilbake til 2002 og 2010. Innledningsvis var jeg av den oppfatning at deres karakterangrep på meg ikke fortjente noe tilsvar. Men nå som angrepene er i omløp vil jeg ha dokukumentert min respons.»

CAAs modus operandi er åpenbart slik at filmskaperne ikke hadde til hensikt å gi Waters noen anledning til å forklare for offentligheten hans politiske synspunkter. Langt derifra var deres formål allerede fastsatt, og produksjonen av den bakvaskende og ærekrenkende filmen om Waters gikk fram uavhengig av hans respons.

Waters forklarer i hans uttalelse: «Hele mitt liv har jeg anvendt den plattformen min karriere har gitt meg til å støtte saker jeg tror på. Jeg tror lidenskapelig på universelle menneskerettigheter. Jeg har alltid jobbet for å gjøre verden til et bedre sted, mer rettferdig og med mer likestilling for alle mine brødre og søstre over hele verden, uavhengig av deres etnisitet, religion eller nasjonalitet, fra urfolk truet av den amerikanske oljeindustrien til iranske kvinner som protesterer for deres rettigheter.»

Waters gjør det deretter klart at hans forsvar for palestinernes rettigheter – som nå strekker flere tiår tilbake – er del av hans holdning til de universelle menneskerettighetene: «Det er derfor jeg er aktiv i den ikke-voldelige protestbevegelsen mot den israelske regjeringens illegale okkupasjon av Palestina og dens helt uakseptable behandling av palestinerne.»

CAA-filmen er basert på propagandakampanjen iverksatt av den israelske regjeringen, dens støtteorganisasjoner rundt om i verden, og framfor alt dens primære politiske, finansielle og militære velgjører, den amerikanske imperialismen.

Denne kampanjens sentrale forfalskning er dens identifisering av alle fordømmelser av det sionistiske regimets apartheidpolitikk med antisemittisme. Waters tar opp dette spørsmålet direkte, som han alltid konsekvent har gjort, og sier: «De som er ute etter å blande den posisjonen med antisemittisme gjør oss alle en stor bjørnetjeneste.»

Waters uttaler videre: «Filmen forvrenger totalt mine synspunkter om den israelske staten, og presenterer en helt feilaktig framstilling av Israels politiske ideologi, sionisme. Filmen baserer seg på en definisjon av antisemittisme som anser det å kritisere Israel som iboende antisemittisk, og antar at sionisme er et essensielt element for jødisk identitet. Disse oppfatningene, som åpenbart deles av presentereren og de to intervjuobjektene, er sterkt bestridt av mange, deriblant jøder.»

CAA-filmen er, til dels, en respons på det faktum at Roger Waters’ offentlige forfekting av palestinske rettigheter har fått brei støtte av hans mangeårige fans, så vel som et stigende antall unge mennesker som responderer på de politiske appellene i hans liveopptredener.

Hans offentlige uttalelser om opposisjon til den USA-NATO-provoserte krigen mot Russland i Ukraina har også vunnet støtte fra hans publikum i USA og Europa. Det er ingen tilfeldighet at den nye kampanjen mot Waters blir igangsatt akkurat der hans «This is Not A Drill»-turné nå skal begynne i Sør-Amerika, hvor den utvilsomt vil finne ytterligere entusiastisk støtte.

CAA-videoen, som presenterer den britiske journalisten og gravereporteren John Ware, er også pro-sionistiske krefters respons på det mislykkede kampanjeforsøket tidligere i år på kansellere Waters konsertopptredener i Tyskland, basert på tilsvarende påstander om antisemittisme. Ware gikk hans skole for denne typen rennesteinsjournalistikk der han stilte opp i en lignende løgnrapport for BBC der han beskyldte Jeremy Corbyn for antisemittisme.

Ware og hans CAA-supportere kommer i løpet av den hetsende filmen med en absurd sammenligning av Roger Waters med Donald Trump, der den anklager ham for å være en nazisympatisør. Denne løgna er basert på den falske presentasjonen av Waters’ liveshow som inneholder direkte referanser til andre verdenskrig og Holocaust, og advarer om dagens fare for fascisme, som at han angivelig promoterer «antisemittiske troper».

Som Waters forklarer om filmen: «Det den sier om min nåværende turné, ‹This Is Not A Drill›, gjentar ei rekke usannheter som allerede mange ganger har blitt avkreftet, ikke bare av meg men også i de tyske domstolene, etter at det der ble gjort forsøk på å få mitt show forbudt.»

Samtidig forklarer Waters at sitatene servert i filmen, som angivelig skal bevise hans antisemittisme er tatt fullstendig ut av deres kontekst: «De støtende ordene jeg refererte til i sitater i en e-post for 13 år siden, var mine første tanker under en idédugnad om hvordan man kunne gjøre fascismens og ekstremismens ondskap og grusomheter åpenbare og sjokkerende, for en generasjon som kanskje ikke fullt ut forstår den alltid tilstedeværende trusselen.»

Waters peker på CAAs historie: «Folk må få vite om CAA, organisasjonen som laget denne filmen. CAA står nå overfor en gransking, etter klager til Veldedighetskommisjonen. Organisasjonens hovedformål er å føre partisk politiske kampanjer mot kritikere av staten Israel. Så jeg visste at deres spørsmål ikke ble stilt i god tro.»

CAAs film, som påstås å være en dokumentar, er utelukkende basert på anekdotiske beretninger besørget av to musikkartister, den canadiske musikkprodusenten Bob Ezrin og saksofonisten Norbert Statchel, som begge er jøder og tidligere har samarbeidet med Roger Waters. Hva Ezrin angår, som spilte en vesentlig rolle i produksjonen av Pink Floyds svært suksessfulle 1980-album The Wall og den påfølgende filmen, viser produsenten seg helt ute av stand til å trekke opp noe skille mellom Waters opposisjon mot sionisme og beskyldningene om antisemittisme.

Waters hevder, som respons på kommentarene fra Ezrin og Statchel: «Jeg har i mange år samarbeidet tett med mange jøder, musikere og andre. Dersom jeg har forarget de to personene som presenteres i filmen, da beklager jeg det. Men jeg kan med sikkerhet si at jeg ikke er, og aldri har vært, en antisemitt – som alle som virkelig kjenner meg kan bevitne. Jeg vet at det jødiske folket er en mangfoldig, interessant og komplisert gjeng, akkurat som resten av menneskeheten. Mange er allierte i kampen for likhet og rettferdighet, i Israel, Palestina og rundt om i verden.»

Vi er for vår del ikke forpliktet til å innvilge Ezrin og Statchel noe unntak fra gransking, som begge spiller en direkte rolle i den offentlige svertingen av Waters. At disse kunstnerne med viten og vilje deltar i en kampanje på vegne av den israelske og den amerikanske regjeringen, for feilaktig å stemple Waters som en antisemitt er intet mindre enn foraktelig.