Perspective

Ned med Netanyahus regjering! Stopp det imperialiststøttede sionistangrepet på Gaza!

Flammer og røyk stiger opp fra en eksplosjon i et palestinsk leilighetshøybygg etter et israelsk luftangrep i Gaza by, lørdag 7. oktober 2023. [AP Photo/Adel Hana]

1. Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – fordømmer utvetydig Netanyahu-regjeringens krigserklæring mot det palestinske folket etter oppstanden i Gaza mot den israelske okkupasjonen. Det israelske regimets hysteriske skumming, som påminner nazistene, kan ikke tolkes som noe annet enn en oppfordring om utrydding av en stor del av Gazas befolkning. ICFI fordømmer ikke mindre ettertrykkelig erklæringene om total støtte levert av Biden-administrasjonen og EU-regjeringene til kampanjen for gjengjeldelse, av genocid-karakter, som nå planlegges og implementeres av Israels væpnede styrker (IDF). Utsendelsen av et amerikansk hangarskip til regionen er en ondsinnet oppvisning av imperialistsolidaritet med det massive angrepet på det palestinske folket.

2. Det er arbeiderklassens ansvar internasjonalt, og i Israel selv, å forsvare de palestinske arbeiderne og ungdommene i deres kamp mot undertrykking. I imperialistsentrene, og over hele verden, må det bli protester og motstand mot forsendelsen av våpen til den israelske regjeringen. Det må i alle land bli massedemonstrasjoner som forlanger en slutt på okkupasjonen av Gaza og Vestbredden.

3. Vi appellerer spesielt til den israelske arbeiderklassen og alle progressive elementer i den jødiske befolkningen om å avvise regimets giftige sjåvinisme. Israelske arbeidere og ungdommer må ta avstand fra og fordømme Netanyahu-regjeringens kriminelle handlinger, som ikke representerer deres interesser.

4. Som tilfelle alltid har vært gjennom historien, enhver handling av massenes motstand framkaller styringselitenes febriske forargelse. Biden, Schulz, Macron og resten av dem kan skrike «terrorisme» til de blir blå i ansiktet. Men til tross for den uopphørlige pro-sionistpropagandaen er sympatien til arbeidere, ungdommen og de undertrykte hos palestinerne. Det er forstått at det som finner sted er en masseoppstand mot en brutal okkupasjon, og at med «terrorisme» mener styringsklassen enhver manifestering av motstand mot dens interesser og politiske disponeringer.

5. Som med krigen i Ukraina er hendelsene i Palestina revet ut av hele sin historiske kontekst i kapitalistmedia. Det er 75 år siden den nyopprettede staten Israel okkuperte Palestina og utviste og fordrev dem som bodde der fra deres hjemland. Det er 55 år siden seksdagerskrigen i 1967 som innledet den israelske okkupasjonen og annekteringen av Vestbredden. Det er 17 år siden Israels krig mot Gaza i 2006 og den påfølgende blokaden, som i Human Rights Watch’s formulering gjorde Gaza til et «friluftsfengsel». Det har i løpet av tiårene vært utallige drap og bombardementer av de stadig mindre jordstripene palestinerne har blitt konsentrert på – så vel som i områder de har flyktet til, som i 1982-massakren på palestinere i flyktningeleirene Sabra og Shatila i Libanon.

6. Gjennom alt av dette har Israel blitt støttet av imperialistmaktene, framfor alt av USA, som Israel har fungert som hovedproxy for i Midtøsten. De forente nasjoner (FN) har nektet å håndheve sine egne resolusjoner, mens de borgerlige arabiske regimene har sluttet avtaler med imperialismen og Israel, og overlatt det palestinske folket til å bli massakrert og banket ned. Til tross for alt av dette har den israelske staten og dens støttespillere imidlertid ikke vært i stand til å undertrykke palestinernes streben etter deres demokratiske og sosiale rettigheter.

7. Dette er et avgjørende øyeblikk. Netanyahu og hans fascistiske koalisjonspartnere, partiene Religiøs sionisme ledet av Bazalel Smotrich, og Jødisk makt, ledet av Itamar Ben Gvir, har i flere måneder vært spydspisser for en offensiv ført av den israelske hæren, Israel Defense Forces (IDF). Politi og nybyggergrupper har nesten daglig utført angrep på byer og landsbyer på Vestbredden, i Gaza og i selve Israel, i parallell med provokasjoner ved Al Aqsa-moskéen.

8. De palestinske massenes motstand er en politisk fiasko for Netanyahu, som er en kriminell også i henhold til israelsk lov. Det er et faktum i Israels politiske liv at denne skruppelløse gangsteren klamrer seg til makten for å holde seg selv ute av fengsel. Det er også erkjent av millioner av israelere at Netanyahu har iscenesatt provokasjoner mot palestinerne for å provosere fram en voldelig reaksjon som kan anvendes til å avlede innenlandsk opposisjon. Den palestinske reaksjonen på hans kriminelle komplotter har imidlertid langt overgått Netanyahus beregninger.

9. Hamas har lansert en militær offensiv som involverer tusener, til tross for at de er omringet av fiendtlige tropper i en angivelig ugjennomtrengelig ghetto, der de er underlagt en konstant overvåking og målrettede attentater. En operasjon av denne målestokken kunne bare vært planlagt og holdt hemmelig på grunn av den overveldende støtten fra Gazas mer enn to millioner innbyggere. Dette er en ekte folkelig oppstand, foretatt mot en massivt bevæpnet undertrykker, som påminner eksemplene av oppstanden i 1943 fra jødene innsperret i Warszawa-gettoen, og det massive opprøret i 1944 fra arbeiderklassen i Warszawa mot den tyske naziokkupasjon.

10. Den israelske styringsklassen er nå ved det punkt der det reaksjonære perspektivet om å sikre en eksklusivistisk jødisk stat gjennom tvangsutvisning av landets eksisterende innbyggere bare kan opprettholdes ved massemord og etnisk utrensking. Netanyahu har sverget å redusere den 43 kilometer lange og 10 kilometer breie Gazastripa til «ruiner», og forteller områdets innesperrede befolkning om å «komme seg ut av veien», vel vitende at det kan de ikke.

11. Den brutale militærresponsen har allerede begynt. Den andre dagen av «Operation Iron Swords» så Israel igangsette angrep på 800 mål i Gaza, kutte deres forsyning av elektrisitet til området, stoppe forflyttingen av varer inn og ut av den beleirede enklaven og hamre løs på sykehus og boligblokker som er hjemsted for hundretalls forsvarsløse sivile. Palestinere har flokket til UNRWA-drevne skoler for å søke tilflukt fra luftbombardementet.

12. Dette er den kalde virkeligheten bak den universelle støtten til Netanyahus krigserklæring fra Biden-administrasjonen i USA, lederne for alle verdens stormakter og fra massemedia. I en tid med tiltakende sosial uro og streikeaktivitet over hele verden er styringsklassen overalt skrekkslagen for eksempelet enhver manifestering av folkelig motstand vil sette.

13. Imperialistlederne og deres ekkokamre i media er ikke motstandere av «terrorisme›, men av massemotstanden mot okkupasjon og terror daglig påført av Israel. Og dette vil de gjøre helt opp til, og inkludert deres støtte til et genocid mot palestinerne og de får utvidet dette til en regional krig mot Iran, Syria og Libanon. Avisa Wall Street Journal skrev, som del av en redaksjonell lederartikkel:

Og vær så snill, ikke mer fordømmelse av Israels «blokade» eller «okkupasjon» ... fristelsen i Det hvite hus vil være å gi Israel ei uke eller så til å respondere med frie hender, for deretter å lene seg på Netanyahu-regjeringen for at den skal trekke seg. Det er alltid USAs mønster, men det burde det ikke bli denne gangen. Og om en større krig bryter ut, da må USA besørge Israel de våpen og den diplomatiske støtten som er nødvendig for å ødelegge Hamas’ og Hizbollahs militære kapasitet.

14. Media trenger ikke frykte en slik tilbaketrekning fra Biden-administrasjonens side. Forsvarsminister Lloyd Austin bekreftet tirsdag at USA sender et hangarskip av Ford-klassen bygd for $ 50 milliarder, med tilhørende angrepsgruppe til regionen, og «i de kommende dagene» besørge Israel ammunisjon. Dette er ikke bare «solidaritet» med Israel, men forberedelser for å delta i krig. I den helhjertede støtten til Israels militære respons sies det ikke ett ord om drepingen av palestinere. Det er ingen oppfordringer om tilbakeholdenhet, enn si en våpenhvile. Den eneste bekymringen som uttrykkes i imperialistkretser er at tilførselen av ammunisjon til Israel kan redusere tilførselen av ammunisjon som kreves for den eskalerende USA-NATO-krigen mot Russland over Ukraina.

15. For å diskreditere ethvert og alle uttrykk for støtte til det palestinske folket, slenger imperialistregjeringer og media uunngåelig ut anklager om «antisemittisme». Denne elendige bakvaskelsen er gjennomtrukket av hykleri. Når det tjener deres interesser har styringselitene ingen problemer med å alliere seg med Hitler-apologeter og nynazister. Den tyske regjeringen støtter bestrebelser fra høyreorienterte akademikere for å rettferdiggjøre og hvitvaske naziregimets forbrytelser. For mindre enn to uker siden ga hele Canadas parlament, sammen med statsminister Trudeau og Tysklands ambassadør til Ottawa, en stående hyllende applaus for Yaroslav Hunka, et tidligere medlem av nazistenes Waffen-SS, som deltok i Holocaust-massakren av jøder.

16. Netanyahu-regimet er i stand til enhver forbrytelse. Men det er ikke uovervinnelig. Den blodfrysende heftigheten i regimets krigsrop kan ikke skjule regjeringens frykt og desperasjon. Den møter ikke bare de palestinske massenes motstand, men også den israelske arbeiderklassens voksende motstand. Gjennom hele det inneværende året har det vært massedemonstrasjoner av israelske arbeidere og ungdommer mot Netanyahu-regjeringen og dens autoritære tiltak. Disse demonstrasjonene ble undergravd av det offisielle lederskapet, som nektet å reise anliggendet palestinernes undertrykking. Netanyahus krigserklæring har også ugjenkallelig avslørt de viktigste sionistiske opposisjonslederne, Yair Lapid fra Yesh Atid og Benny Gantz fra Det nasjonale enhetspartiet, som forutsigbart har samlet seg bak de israelske krigsplanene. Det pågår intensive samtaler for å danne en nasjonal enhetsregjering med Netanyahu.

17. For massene av arbeidere og ungdom i Israel er det ikke palestinerne som er fienden, men Netanyahu-regjeringen og den israelske styringsklassen. Tiltakene for å omstøte demokratiske styreformer i Israel er forbundet den ekstreme veksten av sosial ulikhet og det intensiverende angrepet på sosiale programmer.

18. Det store historiske og politiske paradokset i den nåværende situasjonen er dette: Den israelske arbeiderklassen kan ikke forsvare sine egne demokratiske rettigheter uten å slåss for det palestinske folkets demokratiske rettigheter mot sionistundertrykking. Og palestinerne kan ikke oppnå deres ambisjoner om demokratiske rettigheter og sosial likhet uten å inngå en kampallianse med den israelske arbeiderklassen. Det eneste levedyktige perspektivet er ikke en mytisk «tostatsløsning», men en forent og enhetlig sosialistisk stat av jødiske og arabiske arbeidere.

19. Uansett hvor heroisk palestinernes kamp er, de utålelige betingelsene de står overfor kan ikke løses uten utviklingen av en internasjonal bevegelse av arbeiderklassen for sosialisme. Dette gjelder ikke mindre for de jødiske arbeiderne og ungdommene i Israel. Faren reist for en fornyet vekst av antisemittisme er svært reell. Men den utgår ikke fra de demokratiske bestrebelsene til massene i Gaza og den okkuperte Vestbredden, men fra den reaksjonære nasjonalsjåvinismen oppildnet av kapitalisme og imperialisme.

20. Oppstanden i Palestina er i seg selv del av et utviklende utbrudd av raseri og motstand, i form av massestreiker og protester over hele verden. Det er denne sosiale kraften, ledet av et sosialistisk og revolusjonært program og perspektiv, som må mobiliseres for å få slutt på imperialistkrig, ulikhet og alle former for undertrykking. Dette er perspektivet og programmet til den trotskistiske Fjerde internasjonale, ledet av Den internasjonale komitéen.

9. oktober 2023

Loading