Fjernsynsskuespilleren Matthew Perry, mest kjent for hans portrettering av den sarkastisk-kyniske karakteren Chandler Bing i sitcom-serien Friends, døde lørdag i hans hjem i Los Angeles. Han ble 54-år-gammel.
Skuespilleren ble funnet uten respons i en badestamp bak hans hus, ifølge politikilder, som uttalte seg til Los Angeles Times.
Selv om ingen narkotiske stoffer ble funnet på stedet, sa kilder til Times at «reseptbelagte medisiner ble funnet inne i huset, og toksikologi vil derfor bli del av etterforskningen.» Coroner’s office i Los Angeles County, bemyndiget å etterforske dødsfall av ukjent årsak, har utsatt bekjentgjøringen av deres funn i påvente av ytterligere toksikologiske tester, med å fastslå dødsårsaken.
Perry ble nominert til flere Emmy-priser for hans rolle i alle de 234 episodene av fjernsynsserien Friends (1994 til 2004) på kanalen NBC, og for hans opptredener i rollen som assisterende rådgiver for Det hvite hus i fjerde og femte sesong (2003) av det populære politiske dramaet The West Wing for det samme nettverket.
Perry, født 1969 i Williamstown, Massachusetts, og oppvokst i Ottawa, Ontario, i Canada, har i mange år snakket offentlig om hans lange kamp med rusmisbruk og avhengighet. I ei memoarbok publisert for et år siden fortalte Perry at han ble alkoholiker i en alder av 14, og seinere ble avhengig av smertestillende medikamenter etter ei jetski-ulykke i en alder av 28. Han innrømmet at han på et punkt inntok 55 Vicodin-piller hver dag.
Skuespilleren led mange helseproblemer forårsaket av opioidmisbruk, og han tilbrakte blant annet en gang to uker i koma, og gjennomgikk forøvrig 14 kirurgiske inngrep i mageregionen. Perry forklarte at det var tre år av hans liv da han opptrådte i Friends han ikke kunne huske. Han avslørte også at han hadde hatt 15 opphold på rehabiliteringsklinikker, og gjennomgikk 65 forsøk på avgifting. På et punkt under en akuttbehandling ble Perrys familie fortalt av sykehuspersonalet at han hadde 2 prosent sjanse for å overleve.
Etter alt å dømme var Perry, til tross for hans alvorlige sykdomstilfelle, en anstendig og omsorgsfull mann som beundringsverdig dedikerte både seg selv og hans estimerte personlige formue på $ 100 millioner for å hjelpe andre med tilsvarende avhengigheter.
I en 2022-podcast for å promotere hans memoarer sa Perry: «Det beste med meg, uten unntak, er at hvis noen kommer til meg og sier: ‹Jeg klarer ikke å slutte å drikke, kan du hjelpe meg?, da kan jeg si ‹ja›, og følge opp og gjøre det.» Perry la så til: «Når jeg dør, da vil jeg ikke at Friends skal være det første som nevnes. Jeg vil at dét skal være det første som blir sagt. Og jeg kommer til å leve resten av mitt liv for å bevise det.»
Selv om Perrys bortgang så visst er tragisk og sjokkerende, er den ikke helt overraskende. Han er en av ei veldig lang liste av kjendiser fra Hollywood og musikkbransjen som har møtt døden som følge av alkoholisme eller narkotikamisbruk, eller begge deler. Dette fenomenet er så ofte del av livsstilen, eller det er assosiert med de ødeleggende opp- og nedturene av stjernestatusen i den brutale og grådige multi-milliarder-dollar underholdningsindustrien, som spesialiserer seg på å skade mennesker. Ingenting i amerikansk populærkultur er så destruktivt som suksess.
I denne konteksten må imidlertid leserne kritisk vurdere den overdrevne oppmerksomheten, all sendetiden og alle spaltemetrene selskapsmedia satte av til rapporteringen om Matthew Perrys liv og død, som med ethvert objektivt mål var en relativt liten figur i fjernsynets skuespillerkunst.
Søndagskveldens nyhetsprogrammer på fjernsyn viet en tredjedel eller mer av deres sendetid til Perrys bortgang, med programankere som leste dystre, pretensiøse nekrologer og med «på stedet»-reportere som kimet inn med overfladiske og forutsigbare biografiske detaljer. Dekningen var enorm, allestedsnærværende, men gjennomgående grunne, med den vanlige mediekombinasjonen av pirring og moralisering om slike kjendisdødsfall. Den tyngden skuespillerens død ble tillagt antydet seriøst at den var den viktigste utviklingen som fant sted i verden sist helg.
For det første er dette et bevisst forsøk på å mørklegge det grufulle genocidet og den etniske renskingen som det israelske militæret utfører mot palestinerne i Gaza, med entusiastisk støtte fra Det hvite hus og Kongressen, og enhver av de vestlige maktene. Forøvrig er nyhetsmediene i USA engasjert i en bevisst tilsløring av omfanget og betydningen av de massive demonstrasjonene som finner sted på alle bebodde kontinenter, mot det israelske massemordet. Matthew Perrys død, fra synspunktet til amerikanske media, i vesentlig grad en arm av Pentagon og CIA, kom som en gudegave – her var det noe de virkelig kunne sette tennene i!
Den uforholdsmessige oppmerksomheten viet Perry var en gjennomskuelig bestrebelse for å avlede den offentlige oppmerksomheten vekk fra en av de største krigsforbrytelsene begått siden slutten av den andre verdenskrig, en krigsforbrytelse som blir utført med metodene nazistene anvendte. Politikk- og medieetablissementet er vettskremt av den utbredte offentlige opposisjonen mot skuet av massiv død og ødeleggelse, og denne opposisjonens tiltakende dybde og bredde i befolkningen. Etablissementet er desperat etter å finne måter og virkemidler for å forhindre at virkeligheten når fram til offentligheten.
Nyhetsmediene er ikke interessert i eller i stand til å fortelle offentligheten sannheten om hva som skjer i Gaza, selv om arbeidere og unge mennesker finner ut om det uansett, spesielt gjennom sosialmedieaktiviteten til dem som ikke er kontrollert av noe statsapparat eller en «autoritativ» nyhetskilde.
Det er andre anliggender her også. Den store økonomiske suksessen til Friends, der noen av de ledende utøverne var talentfulle, men som i det store og hele var en banal og lat serie, finner utvilsomt gjenklang hos folkene som driver underholdningsindustrien. De er hele tiden som besatte for å finne nye måter å pakke inn langt fra utfordrende materiale som de kan servere offentligheten på «uvanlige, pirrende» måter. Det kjedelige og apatiske presentert som sexy og morsomt – hvordan kan Friends-formelen gjentas?
Mange av dem som opererer film- og fjernsynsindustrien tilhører Perrys generasjon. På en eller annen måte identifiserer de seg med ham, muligens det som var svakest ved ham, eller de trekkes i det minste til dramaet i hans liv, som et som var sentralt og vitalt. For slike mennesker er, ærlig talt, Perrys historie mer tungtveiende og overbevisende enn 10 000 palestineres død og trusselen mot ytterligere hundretusener.
Stoffavhengighet er et massefenomen, men dens assosiasjon med rikdom, privilegier, kjedsomhet og det å ha for mye tid tilgjengelig, er ikke historien om opioidavhengighet i arbeiderklassen og blant de mest undertrykte.
Igjen påpeker vi det forferdelige faktum, som må huskes, at midt i en blodig krig full av forbrytelser av verdenshistorisk karakter, viet de store amerikanske avisene og fjernsynsnyhetsprogrammene mye av deres tid og energi til å fokusere på en middelmådig fjernsynsskuespillers død. I den grad massemordet i Gaza ikke blir rapportert og avslørt, blir løgnerne og skurkene som eier og opererer amerikanske media mordernes medskyldige.