Studie finner at SARS-CoV-2 kan stenge ned mitokondrier, cellenes «kraftverk»

En nylig studie publisert av det medisinske tidsskriftet Science Translational Medicine fant at SARS-CoV-2-infeksjon hemmer mitokondrienes evne til å produsere energi i kroppens celler. Dette er den siste av tusenvis av studier publisert om de utallige negative innvirkningene av SARS-CoV-2, viruset som forårsaker Covid-19, som understreker den hensynsløse og kriminelle karakteren av masseinfeksjonspolitikken for «flokkimmunitet» som nå er på plass globalt, under den pågående Covid-19-pandemien.

Mitokondriet blir ofte referert til som «cellas kraftverk» på grunn av dens nøkkelrolle i å lage en forbindelse kalt adenosintrifosfat eller ATP. ATP er allestedsnærværende i cellene, og spiller en avgjørende rolle i et stort utvalg av cellulære prosesser, ved å besørge energien som trengs for å få dem til å finne sted.

Mitokondriet har fem store enzymkomplekser som involverer 160 polypeptider som utfører prosessen med ATP-produksjon. Disse polypeptidene er kodet av DNA både i mitokondriet og cellas kjerne.

Mitokondriell observasjon i epidermalt lag av cassia occidentalis, farget med Janus Green B, et grunnleggende fargestoff og en vital farge brukt i histologi. [Photo by Krishna satya 333 / CC BY-SA 4.0]

Studien, produsert av ei multiinstitusjonell gruppe forskere ledet av et team ved Children’s Hospital of Philadelphia (CHOP) og COVID-19 International Research Team (COV-IRT), fant at SARS-CoV-2 kan stenge ned cellulær produksjon av nøkkelpolypeptider i de fem enzymkompleksene. Mekanismen som det gjør dette med er å forhindre transkripsjonen av genene som koder for polypeptidene til messenger-RNA, eller mRNA.

Cella bruker mRNA til å bygge polypeptider i prosessen med oversettelsen. Når transkripsjonen undertrykkes, er det færre mRNA-er tilgjengelige for å oversette, og dermed færre polypeptider oversatt av dem, som igjen reduserer antallet enzymkomplekser i mitokondriet for å lage ATP.

Dette fenomenet fant sted i flere vevstyper, inkludert slimhinna i nesesvelget, hjertet, lungene, nyrene og lymfeknutene. I noen tilfeller, så snart immunsystemet fjernet SARS-CoV-2-viruset, var cellene i stand til å gjenoppta produksjonen av kompleksene. Men i menneskelige obduksjonsprøver fant forskerne at produksjonen av disse kompleksene i mange typer vev forble undertrykt utover den virale utryddelsen.

Forskerne antok at vedvarende undertrykkelse av mitokondriell energiproduksjon i hjertet og nyrene resulterte i pasientenes død, som de studerte ved deres obduksjon. De antar at pågående hemming av mitokondriene etter infeksjon også hos overlevende kan spille en rolle i symptomene for Long Covid, spesielt generell utmattethet og svekkelse, to av de vanligste og ofte svekkende symptomene på lidelsene til pasienter med Long Covid.

Spesielt ved obduksjon var det en vevsforskjell i hvorvidt gener som koder for peptidene som utgjør enzymkompleksene forble undertrykt etter den virale utryddelsen. Spesielt kom lungevevet jevnt tilbake, med oppregulering av genene for å kompensere for underskuddet som oppsto under virusinfeksjonen. I hjertet var den vedvarende undertrykkelsen etter infeksjon total, mens den bare var delvis i nyrene og lymfeknutene.

Studien fant at ikke alle polypeptider som utgjør de fem enzymkompleksene ble undertrykt. Faktisk forsøkte cella å oppregulere produksjonen av enzymkompleksene som respons på underskuddet av ATP. De genene som ikke ble undertrykt av viruset ble oppregulert, med økende transkripsjon og dermed økende translasjon og overflod av de assosierte polypeptidene. Uten de manglende polypeptidene som ble undertrykt, ble imidlertid samling av ytterligere enzymkomplekser blokkert.

Forskerne fant andre effekter av SARS-CoV-2 på mitokondriet. For det første induserer det transkripsjon av andre mitokondrielle gener som aktiverer immunsystemets inflammatoriske respons. For det andre undertrykker det transkripsjonen av gener involvert i ei rekke andre mitokondrielle funksjoner. For det tredje promoterer det prosessen med glykolyse – som omdanner glukose til pyruvat. Denne sistnevnte effekten er viktig for viral replikasjon fordi pyruvat er et substrat som brukes til å lage lipider og nukleinsyrer, som er viktige i prosessen med å skape nye virioner i cella.

Funnet at SARS-CoV-2 stenger ned ATP-produksjonen i cellenes mitokondrier er overraskende. En gjennomgang fra 2022 av virale effekter på mitokondrier nevner ikke noe lignende. Det antyder også mekanismer for høyere dødelighet av SARS-CoV-2-infeksjon i forhold til andre virus som influensa, så vel som for noe av symptomatologien til Long Covid. Disse emnene – så vel som mekanismen som at mitokondriell energiproduksjon forblir undertrykt etter viral utryddelse – krever ytterligere studier.

Denne studien illustrerer nok en gang hvorfor nye pandemiske virus må tas på alvor og konfronteres med den fulle kraften til moderne folkehelsetilnærminger for å begrense virusspredning. Styringsklassens likegyldighet, og dens avvising av SARS-CoV-2 som bare en «forkjølelse» eller en «influensa», avvises i møte med ei rekke studier som viser at SARS-CoV-2 er et virus som ingen andre menneskeheten har blitt konfrontert med. Det har langt flere konsekvenser enn dets forgjengere, og dermed utgjør den totale avvisingen av en skikkelig folkehelserespons en uforlignelig sosial forbrytelse.

Denne siste studien understreker nok en gang nødvendigheten for at den internasjonale arbeiderklassen tar opp kampen for en global elimineringsstrategi, for en gang for alle å stoppe spredningen av Covid-19. Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), den trotskistiske verdensbevegelsen som publiserer World Socialist Web Site, har helt fra begynnelsen av pandemien kjempet for en slik strategi. Ingen annen politisk tendens i verden har tatt til orde for en slik politikk, eller tilnærmet seg pandemien med føre-var-prinsippet.

Det er vesentlig at prinsipielle forskere fortsetter å understreke en slik strategis levedyktighet. I en nylig lederartikkel fra John Snow Project – ei internasjonal gruppe forskere som advarer mot SARS-CoV-2s vedvarende farer – understreket de en global elimineringspolitikks levedyktighet:

Algoritmen for inndemming er veletablert – passivt å bryte overføringskjeder gjennom implementeringen av ikke-farmasøytiske intervensjoner (NPI-er) som å begrense menneskelige kontakter, høykvalitets åndedrettsmasker, innendørs luftfiltrering og ventilasjon, og andre, mens man aggressivt jakter på aktive gjenværende overføringskjeder gjennom tradisjonelle metoder for kontaktsporing og isolering, kombinert med det kraftige nye verktøyet for testing i populasjonsskala.

Forståelsen av luftbåren overføring og innføringen av avbøtende tiltak, som hittil ikke har vært anvendt i noe land, vil tilrettelegge for eliminering, selv med de nyere, mer overførbare variantene. Ethvert land som har de nødvendige ressursene (eller blir tilført dem) kan oppnå full inndemming innen få måneder.

En essensiell lærdom av pandemien for den internasjonale arbeiderklassen er at et omfattende folkehelseprogram for å stoppe pandemien, samt forhindre framtidig framvekst av nye menneskelige viruser, krever kapitalismens styrting og at den erstattes med et sosialistisk verdenssamfunn, basert på økonomisk planlegging som prioriterer menneskeliv og likeverd.

Loading