Veteranskuespilleren Robert De Niro har ved å løfte lokket på en liten, men avslørende episode, fordømt Apple og arrangørene av prisseremonien Gotham Film and Media Institute, den 27. november for å sensurere hans uttalelser og fjerne hans kritikk av Donald Trump og filmindustrien.

The Gotham, grunnlagt i 1979 som Independent Filmmaker Project (IFP), er en ideell organisasjon viet til uavhengig film. På deres årlige prisutdeling mottok på mandag Killers of the Flower Moon [engelsk tekst], regissert av Martin Scorsese, der De Niro spiller en ledende rolle, en spesialpris, som en «Hyllest til en historisk ikon og filmskaper».

Scorseses film behandler bølga av drap og andre forbrytelser begått mot indianere i Oklahoma på 1920-tallet. Urbefolkningsgruppa Osage Nation befant seg uventet sittende på stor oljerikdom.

Blant sponsorene til Gotham Awards er magasinet Vanity Fair, Cadillac, Fiji Water og flyselskapet JetBlue. Ikke overraskende sa Vanity Fair i dekningen av arrangementet: «Den første bemerkelsesverdige seremonien i Oscar-sesongen startet i går kveld, med en mengde A-liste-deltakere som kom ut i full kraft. Tilbake til Cipriani Wall Street hadde årets Gotham Awards, som hedrer framragende stemmer innen film og fjernsyn, alt: Gjennombruddsvinnere, stående applaus, politiske taler og emosjonelle hyllester.»

De Niro stilte faktisk på scenen mandag kveld, og ifølge Guardian, «etter å ha lest opp noen kommentarer om filmen, sa han at den første delen av hans tale var fjernet fra teleprompteren.» Han trakk fram telefonen for å lese den originale talen, og forklarte: «Jeg vil bare si én ting. Begynnelsen av talen min ble redigert, kuttet vekk, og jeg visste ikke om det.»

80-åringen leste deretter opp den utskårne delen av disse kommentaren: «Historie er ikke historie lenger. Sannhet er ikke sannhet. Til og med fakta blir erstattet av alternative fakta og drevet fram av konspirasjonsteorier og stygghet. I Florida lærer unge skoleelever at slaver utviklet ferdigheter som kunne brukes til deres personlige fordel.»

De Niro fortsatte med å kritisere filmindustrien for dens behandling av urbefolkningsindianere, med henvisning til en reaksjonær kommentar fra skuespilleren John Wayne.

Han fortsatte: «Lyving har blitt bare et annet verktøy i sjarlatanens arsenal. Den tidligere presidenten løy til oss mer enn 30 000 ganger i løpet av hans fire år i embetet, og han holder oppe tempoet i hans nåværende kampanje for gjengjeldelse. Men med alle hans løgner kan han ikke skjule hans sjel. Han angriper de svake, ødelegger naturens gaver, og viser respektløshet, for eksempel ved å bruke ‹Pocahontas› som sverting».

På slutten av hans kommentarer indikerte De Niro at han hadde planlagt å takke Apple, produsentene av Killers of the Full Moon og Gotham Film and Media Institute, før han så hans lemlestede tale på teleprompteren. «Men jeg har ikke lyst til å takke dem i det hele tatt for det de gjorde,» sa han. «Hvordan tør de gjøre det, egentlig.»

Ifølge Slashdot var Apple faktisk ansvarlig for sensuren: «Selskapet responderte på tilbakemeldinger fra filmteamet som ønsket at skuespillerens kommentarer skulle være sentrert om filmen, ifølge en kilde. … En revidert versjon av talen ble levert teleprompteren mindre enn ti minutter før arrangementet startet, ifølge kilder med kunnskap om showet. Ei kvinne som ba teleprompter-operatøren laste opp en ny tale, ble overhørt identifisere seg som en Apple-ansatt.»

En bemerkelsesverdig hendelse!

Denne sensurhandlingen av en av landets mest kjente filmskuespillere, med en høyt æret karriere som nå har vart i mer enn fem tiår, er bemerkelsesverdig og talende. Ikke så mye for det Apple eller Gotham Film and Media Institute sensurerte vekk, men for den ekstreme sensitiviteten og nervøsiteten handlingen avslører.

De Niros kommentarer var ærlig talt relativt uskyldige. At Donald Trump er en patologisk serieløgner er neppe noen hemmelighet, selv for mange av hans supportere. Heller ikke skuespillerens referanser – kredittverdige som de enn kan være – til indianernes skjebne, inkludert for Hollywoods hender, er banebrytende materiale.

Man må se episoden i den generelle politiske og sosiale konteksten. Amerikanske og europeiske media er midt i en kampanje med blank løgnaktighet om Israels genocidale operasjon i Gaza, som med dens nazilignende karakter på mindre enn to måneder har resultert i 20 000 palestinske dødsfall, hovedsakelig kvinner og barn. På samme måte har regjeringene og media gjort deres beste for å skjule den forferdede globale responsen på Gaza-krigsforbrytelsene, og har ignorert protester overalt og baktalt dem som «antisemittiske». Ingen har lov til å fordømme krigsforbrytelser av verdenshistorisk karakter. Det er her De Niro-hendelsen kommer inn. Det å gi offentlig kritikk av det politiske og sosiale livet nå, selv mildt uttalt, er å true den ustabile og svake politiske og kulturelle status quo.

Fra offisielle kilder er det ingenting annet enn løgner, flere løgner og større løgner.

Den amerikanske styringseliten, som deres kolleger andre steder, føler seg beleiret, stort sett foraktet, og isolerte. Til tross for den forferdelige effektiviteten av våpnene for massedrap, føler den at dens dager kan være talte.

For å parafrasere Leo Trotskij, en «avtagende kapitalisme ... frykter overtroisk» hvert eneste kritiske ord, «for det er ikke lenger for kapitalismen et spørsmål om korreksjoner og reformer, men om liv og død.»