Tidligere denne måneden ble 20. og 21. februar bekreftet som datoene for en høring i det som er den siste ankemuligheten innen det britiske rettssystemet som er åpen for WikiLeaks-utgiveren Julian Assange. Den bekreftede høringen betyr at Assange er faretruende nært utlevering til USA, hvor han vil bli stilt for retten i en hemmelig nasjonal sikkerhetsdomstol på anklager om overtredelse av spionasjeloven med en maksimalstraff på 175 års fengsel.

Datoen ble avslørt kort før jul – den femte Assange har tilbrakt bak lås og slå i maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison. Hans supportere har gjentatte ganger advart for at Assanges helse har fortsatt å forverres under den langvarige innesperringen, utelukkende med siktemål å tilrettelegge for USAs utleveringsforespørsel.

Stella Assange, hans kone, uttalte i en pressemelding: «De siste fire-og-et-halvt årene har vært den største belastningen for Julian og hans familie, inkludert våre to små sønner. Hans mentale helse og fysiske tilstand har blitt betydelig svekket.»

Hun la til: «Med myriaden av bevis som har framkommet siden den opprinnelige høringen i 2019, som brudd på juridisk privilegium og rapporter om at topplaserte amerikanske embetsrepresentanter var involvert i å formulere attentatplaner mot min mann, er det ingen tvil om at en rettferdig rettergang, enn si Julians sikkerhet på amerikansk grunn, er en umulighet skulle han bli utlevert. Forfølgelsen av denne uskyldige journalisten og utgiveren må ta slutt.»

Høringen vil bli holdt for et panel bestående av to høyesterettsdommere. De skal gjennomgå en tidligere beslutning, utgitt skriftlig av en annen høyesterettsdommer den 6. juni, som avviste Assanges anledning til å anke.

For å beslutte til fordel for Assange vil dommerne i realiteten måtte oppheve en beslutning tidligere truffet av en av deres kolleger. Om de skulle gjøre det vil det ikke resultere i Assanges løslatelse, bare tillatelsen til å gå videre med en full ankeforhandling på et framtidig tidspunkt.

Om høyesterettspanelet opprettholder det forrige avslaget er Assanges veier innen det britiske rettssystemet stengt. Det er en søknad om å anke for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, men det er helt uklart hvorvidt Storbritannia i det hele tatt vil godta dens jurisdiksjon i saken.

Justitiarius sir Jonathan Swift erklærte i hans kjennelse 6. juni at det ikke var noe rettspunkt Assange kunne anke på. Assanges advokater hadde søkt å anke på materielt grunnlag, inkludert det faktum at WikiLeaks-grunnleggeren blir målrettet av USA for hans politiske meninger og beskyttet tale, som ville utelukke utlevering under den relevante amerikansk-britiske traktaten.

De reiste også at USA hadde gitt en feilaktig framstilling av sakens fakta for de britiske domstolene og at utleveringsforsøket utgjorde et misbruk av rettsprosessen.

Swift avfeide summarisk disse argumentene i en kort skriftlig dom. Tidligere rettsbeslutninger hadde avvist ekspertbevis for at Assange ikke ville overleve en utlevering, og at hans oversendelse derfor skulle blokkeres av helsemessige årsaker. Deres beslutninger var i stor grad basert på falske amerikanske forsikringer om betingelsene for hans fengsling.

WikiLeaks’ sjefredaktør Kristinn Hraffnson påpekte konsekvensene av den kommende høringen: «Det er ingen presse uten beskyttelsen til å operere fritt. Julians sak er et landemerkeøyeblikk; Storbritannia må bestemme om det ønsker å være et fristed for fri presse eller om det ønsker å være medskyldig i forringelsen av en kjerneverdi i vårt demokrati. Dette er siste sjanse for dommere i Storbritannia til å stoppe denne urettferdige utleveringen av en uskyldig mann.»

USA søker Assanges utlevering eksplisitt for å straffeforfølge ham under drakonisk nasjonal sikkerhetslovgivning for hans aktiviteter som en journalist. Publikasjonene fra 2010 og 2011 som Assange forfølges for avslørte historiske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, inkludert massedrap på sivile, så vel som ulovlige forvaringer i det amerikanske militærfengselet Guantanamo Bay og utallige diplomatiske konspirasjoner som spenner over alle verdenshjørner.

USAs forfølgelse av Assange har i seg selv blitt grundig avslørt som en skitne-triks-operasjon, som involverer lovbrudd i flere jurisdiksjoner. Siden høringene startet har det framkommet omfattende bevismateriale som avslører ulovlig amerikansk spionasje på Assange, mens han var en politisk flyktning i Ecuadors London-ambassade. Dette ble utvidet til ulovlig overvåking av hans privilegerte samtaler med advokater.

Det er også betydelige og uimotsagte bevis for at toppnivåene i Trump-administrasjonen og Central Intelligence Agency i 2017 diskuterte planer om å kidnappe eller til og med myrde Assange, før en kriminaltiltale og utleveringsforespørsel ble utstedt.

Hver ny avsløring har imidlertid stort sett passert uten å sette spor i de britiske rettsprosessene. Rettsvesenet har gjentatte ganger fungert som en utleveringshjelp, i tråd med støtten til den amerikanske heksejakta fra den britiske regjeringen, Labour-opposisjonen og hele det politiske etablissementet.

Omfanget av den amerikanske kampanjen mot Assange og WikiLeaks fortsetter å avdekkes.

Ei gruppe amerikanske borgere, inkludert journalister og advokater som har vært tilknyttet Assange, har innledet en rettssak mot den amerikanske regjeringen, med påstand at de var målskiver for den ulovlige spionasjeoperasjonen. En tingrett i det sørlige rettsdistriktet i New York avviste 20. desember en anmodning fra regjeringen om å avvise søksmålet.

Kjennelsen som avviste en summarisk dom, sa: «De saksøkendes klage inneholder tilstrekkelige påstander at CIA og [agenturets daværende direktør Mike] Pompeo ... krenket deres rimelige forventning om personvern av innholdet på deres elektroniske enheter.» Den refererte en tale fra april 2017, der Pompeo «lovet at hans kontor ville gå til verks med en ‹langsiktig› kampanje mot WikiLeaks.» Disse høringene vil følgelig fortsette.

I en separat utvikling denne måneden rapporterte Guardian at dokumenter fra det amerikanske utenriksdepartementet, utgitt under forespørsler relatert informasjonsfrihet, viste at den amerikanske regjeringen i 2010 overvåket pro-Assange-protester i Australia, da WikiLeaks-publikasjonene han nå er anklaget for politiserte betydelige sjikt av arbeidere og ungdom.

Amerikanske embetsfunksjonærer overvåket de australske demonstasjonene etter bevis for «antiamerikansk sentiment». De advarte for «økende sympati, spesielt på venstresiden» for Assange, og beklaget «sensasjonell» rapportering av WikiLeaks-publikasjonene.

Guardian rapporterte, bemerkelsesverdig: «Ambassaden var spesielt kritisk til australske mediers rapportering av diplomatiske kabler som viste at den amerikanske regjeringen fulgte nøye med på framveksten av den daværende visestatsministeren, Julia Gillard.» Dette er en referanse til avsløringer, inneholdt i amerikanske diplomatiske kabler, om at Gillards oppstigning til statsministerskapet, i et kupp i juni 2010, hadde blitt orkestrert av en håndfull Labor- og fagforeningsapparatsjiks som fungerte som den amerikanske ambassadens «beskyttede kilder».

Gillards forgjenger Kevin Rudd ble skjøvet ut på grunn av bekymringer for at hans oppfordringer til USA om å komme til en modus vivendi med Kina gikk på tvers av de framskredne planene for en massiv amerikansk konfrontasjon med Beijing.

Mer enn et tiår seinere er USAs krigspådriver, innrettet for å hevde amerikansk globalt hegemoni, langt framskreden. Australia er en fullverdig deltaker, med landets transformasjon til et oppmarsjområde for offensive amerikanske operasjoner som fortsetter under den nåværende Labor-regjeringen. Mens den amerikanske alliansen har blitt stadig dypere har regjeringen i praksis avvist oppfordringer om å forsvare Assange som en forfulgt australsk statsborger og journalist.

USAs krigspådriver mot Kina framstår som et vesentlig tennpunkt i en global konflikt som utspiller seg. Dette inkluderer USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina, og det imperialiststøttede israelske genocidet i Gaza, som er del av trekkene i retning av en regionsdekkende USA-ledet brannstorm fokusert mot Iran.

Midt under dette utbruddet av imperialistmilitarisme, som stammer fra kapitalistsystemets sammenbrudd, er Assanges skjebne mer avhengig enn noen gang av utviklingen av arbeiderklassens mobilisering. Nettopp regjeringene som forfølger ham for å ha avslørt deres tidligere krigsforbrytelser er nå engasjert i nye og enda større konspirasjoner.

Samtidig er det massemotstand blant arbeidere og unge, som må utvikles til en internasjonal antikrigbevegelse som slåss for friheten til dem, som Assange, har avslørt militarisme og krig.