Bare seks uker etter hans innsettelse har Ecuadors president Daniel Noboa suspendert demokratiske rettigheter og beordret stridsvogner og tusenvis av tropper til å utføre militære operasjoner over hele landet.

Etter en håndfull fengselsopptøyer, og fengselsflukten til narkobaronen Adolfo Macías, alias «Fito», beordret Noboa mandag en nasjonal unntakstilstand i 60 dager. Tiltaket suspenderer forsamlings-, ytrings- og bevegelsesfrihet, pålegger et portforbud for natta som håndheves gjennom arrestasjoner, og «gir politisk og juridisk støtte» for militæret til å handle ustraffet.

Som respons på ei menneskejakt med tusenvis av soldater og politi, lanserte gjenger tirsdag minst 30 angrep i ni forskjellige byer, rettet mot markeder, kjøpesentre, sykehus, universitetscampuser, politistasjoner og en kort gisseltaking av et fjernsynsnyhetssett under en direktesending.

Videoer på sosiale medier har vist kaotiske scener, med mengder av studenter og borgere som løper fra angrep.

Regjeringen kunngjorde at angrepene og sammenstøtene tirsdag etterlot 13 døde, inkludert tre politibetjenter, med fengselsvakter og politi tatt som gisler.

Noboa eskalerte deretter konflikten og erklærte krig mot 22 gjenger. «Jeg har beordret de væpnede styrkene til å utføre militære operasjoner for å nøytralisere disse gruppene,» sa han.

Forut for mandagens hendelser var Noboas trekk for å implementere en sikkerhetsplan som involverte utplasseringen av militæret mot gjenger, byggingen av flere nye maksimal sikkerhets fengsler, og plasseringen av gjengledere på «fengselsbåter».

Fem dager tidligere foreslo Noboa en folkeavstemming der ecuadorianerne skulle spørres om å tillate de væpnede styrkene å intervenere i landets indre sikkerhet og kunne nyte immunitet for alle forbrytelser som ble begått, men styringsklassen bestemte seg ganske enkelt for å gi avkall på slike «demokratiske» fikenblader.

Det offisielle narrativet, slik det ble presentert på en pressekonferanse tirsdag kveld av admiral Jaime Vela, sjef for generalkommandoen, er at planen fungerte, som førte til «enestående» gjengrepresalier. Der han sto ved siden av ministre og maskerte soldater, sa Vela: «Vår nasjons framtid står på spill.»

Etter denne talen tvitret Brian Nichols, USAs assisterende utenriksminister for anliggender på den vestlige halvkule, der han talte for Biden-administrasjonen: «Vi er beredt til å besørge den ecuadorianske regjeringen bistand, og vil forbli i nær kontakt med president Daniel Noboas team angående vår støtte.»

Realiteten er at det ecuadorianske militæret allerede opptrer i tett koordinering med Pentagon. Biden og eks-president Guillermo Lasso hadde allerede i oktober samtykket til amerikanske militære utplasseringer på ecuadoriansk jord. Så, i forrige måned, annonserte Det hvite hus ei hjelpepakke på $ 200 millioner for å bevæpne det ecuadorianske militæret.

«Rosa-bølge»-regjeringene til Lula da Silva i Brasil, Gustavo Petro i Colombia, Gabriel Boric i Chile og Nicolás Maduro i Venezuela sluttet seg til Washington for å uttrykke deres støtte til Noboas krigserklæring.

Innen Ecuador har hele det politiske etablissementet falt på linje. Tirsdag kunngjorde alle partier i Kongressen en avtale som gir militæret og politiet et juridisk amnesti eller benådning for alle forbrytelser de begår.

Tidligere president Rafael Correa, som fra eksil leder det største partiet i Kongressen, Borgerens revolusjon, tvitret: «Full støtte, Sr. Presidente. Organisert kriminalitet har erklært krig mot staten og staten må gå ut triumferende. Det er på tide med nasjonal enhet.» Partiet hans hadde allerede dannet en lovgivende koalisjon for å gi Noboa et parlamentarisk flertall.

Alle fronter ledet av det stalinistiske Kommunistpartiet, inkludert Folkelig enhet, Arbeideres forente føderasjon (FUT) og Revolusjonær ungdom (JRE) har oppfordret til «enhet» for å støtte de militære operasjonene, med kritikk begrenset til dens ineffektivitet.

På deres side sa Konføderasjonen av urbefolkningsnasjonaliteter (CONAIE) som representerer urbefolkningenes borgerskap: «Vi oppfordrer til nasjonal enhet for å samle innsatser blant alle sektorer av samfunnet.»

I deres siste uttalelse etter valget av Noboa, hadde Arbeidernes revolusjonære bevegelse (MRT) fra det pabloistiske United Secretariat (US) berømmet CONAIE og FUT for deres «radikale motstand mot den nye regjeringen» og oppfordret til at de «gjenskaper enheten i den folkelige leiren».

Ved å oppfordre til nasjonal enhet bak det USA-trente og blodflekkete ecuadorianske militæret har alle disse organisasjonene blitt fullstendig avslørt som høyreorienterte agenturer for borgerskapet og imperialismen.

Washington prøver igjen å utnytte narkotikakartellvold for å berettige en «krig mot narkotika». Plan Colombia og Plan Merida i Mexico viser at dette bare kan resultere i hundretusenvis av dødsfall uten å gjøre en bulk i narkotikasmuglingen, som i siste instans er forankret i de væpnede styrker, myndighetspersoner og finanseliter.

Før det var 1900-tallets Ecuador og Latin-Amerika preget av USA-støttede militærdiktaturer som ble brukt til å undertrykke opposisjonen nedenfra, som i flere tilfeller ble direkte støttet av stalinistene.

Så nylig som i juni 2022 og oktober 2019 var Ecuador vitne til de samme scenene med tropper som marsjerte og stridsvogner som rullet inn i byer, der de håndhevet portforbud og utførte ubegrensede raid og sjekkpunkter. Men ved de anledningene drepte og lemlestet soldatene dusinvis av arbeidere, bønder og ungdom som deltok i masseprotester mot sosial ulikhet, inflasjon, arbeidsledighet og sammenbruddet av offentlig utdanning og helsevesen. I begge tilfeller kriminaliserte media og myndighetene de protesterende som «narkoterrorister».

I dag eskalerer amerikansk imperialisme sine anstrengelser for å bruke sin militærmakt til å motvirke nedgangen i sin økonomiske posisjon i Latin-Amerika og globalt, som gjenspeiles i dens stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina og dens støtte til det israelske genocidet i Gaza, som selv er del av en konflikt som vikles ut over Midtøsten.

Pentagon uttaler åpent sitt mål om å rekolonisere Latin-Amerika. Under en høring i det amerikanske Senatet 2. desember med tittelen «Overse Monroe? Beskytte vår halvkule og vårt hjemland?» påberopte flere militære og politiske ledere seg behovet for å håndheve Monroe-doktrinen fra 1823 som motsatte seg innflytelse fra andre makter på de amerikanske kontinenter.

Under arrangementet pekte general Laura J. Richardson, sjef for sørkommandoen, på de «uendelige og strategiske naturressursene» i regionen og sa «det nå er på tide å handle» mot voksende kinesisk økonomisk innflytelse.

Men som demonstrert av sosiale masseprotester de siste årene som i Ecuador og andre land blokkerte oljefelt og gruver, er det den revolusjonære trusselen fra den historisk stridbare arbeiderklassen over hele Latin-Amerika som utgjør hovedhindringen for, og grunnen til frykten til amerikansk imperialisme og dens lokale klienteliter. Dette finner sted midt i ei krise for borgerlig styre over hele regionen, hvor alle deler av det politiske etablissementet har blitt fatalt diskreditert.

Fitch Ratings, Wall Street-byrået, ga 6. desember ut en spesiell rapport om Chile, Peru, Colombia og Ecuador, som advarte om en ny «politisk og sosial omveltning», der det ble pekt på 2019-protestene, «voksende desillusjonering med politiske ledere» og «voksende krav om sosiale utlegg midt i en vesentlig økonomisk nedgang etter et kortvarig post-pandemi-oppsving.» Det som har tatt seg opp igjen er antallet Covid-19-tilfeller midt i den pågående pandemien.

Etter at Rafael Correa i 2007 kom til makten tillot høykonjunkturen i olje- og mineralprisene drevet av kinesisk vekst økningen av både sosiale utlegg og selskapsprofitter. Han innkalte en konstituerende forsamling og vedtok Chavista-slagordet «det 21. århundres sosialisme» for å utnytte dette korte økonomiske oppsvinget i et forsøk på å omforme den kriserammede kapitaliststaten.

Da oljeprisen i 2014 falt forflyttet Correa og hans håndplukkede etterfølger Lenín Moreno seg for for å pålegge brutale sosiale innstramminger og sanksjonere IMF-lån. Moreno overleverte WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange til britisk politi og oppnådde i 2019 en «samarbeidsavtale» med Pentagon.

Noboa klarte i oktober i fjor å dra i land en seier i et raskt nyvalg utløst av det politiske fallet til den høyreorienterte administrasjonen til Guillermo Lasso, som hadde oppløst Kongressen og hans regjering ved å påkalle en «gjensidig død»-klausul.

Det lokale oligarkiet og imperialismen konkluderte med at Lasso ikke kunne møte deres pro-investor-agenda på grunn av hans upopularitet. I stedet valgte styringsklassen et reint brudd og installasjonen av en militarisert politistat rettet framfor alt mot arbeiderklassens opposisjon.

Noboa, den 36-år-gamle arvingen av en av Ecuadors rikeste familier, har banket gjennom selskapsskattekutt og annonsert en plan for å kutte offentlige utgifter med $ 1 milliard og forespørre om et nytt lån fra IMF. «Vi ønsker å resette økonomien», sa han i et intervju forrige uke.

Den kraftige økningen i kartellvold og drap i Ecuador de siste årene har historiske og internasjonale røtter. De kan ikke løses gjennom nasjonale sosiale reformer – som styringsklassen regelrett avviser – og langt mindre ved hjelp av krig og et kapitalistisk diktatur.

De stadig dypere folkehelse- og sosiale krisene på tvers av Latin-Amerika og i sluttmarkedene for narkotika i USA og Europa kan bare løses av den internasjonale arbeiderklassens uavhengige kamp for å styrte kapitalismen og omorganisere den globale økonomien på et sosialistisk grunnlag.