Etter avsløringene om et hemmelig møte mellom næringslivsrepresentanter og funksjonærer for Alternative für Deutschland (AfD) for å planlegge masseutvisningen av mennesker med en migrasjonsbakgrunn, demonstrerer hundretusener over hele Tyskland mot AfDs høyreorienterte og umenneskelige politikk. Sozialistische Gleichheitspartei (Tysklands Socialist Equality Party) ønsker denne mobiliseringen velkommen. Den må imidlertid ikke bare rettes mot AfD, men også mot regjeringen som vedtar fascistenes program og baner vei for dem.

Det hemmelige møtet har vist hvor langt framskredne planene om diktatur og massedeportasjon allerede er. AfD er et fascistparti som ikke vil nøle med å sette disse planene ut i livet. Det er nært tilknyttet de utallige høyreorienterte terroristnettverkene i politiet, hæren og de hemmelige tjenestene, som forbereder seg på en «dag X» da de vil å runde opp og myrde politiske opponenter og immigranter.

Men faren kommer ikke bare fra AfD. Over hele verden vokser høyreekstreme partier, og regjeringer tyr til stadig mer brutale metoder for politisk undertrykkelse. Ytrehøyre-regjeringer, som den til Meloni i Italia eller Mileis i Argentina, er ikke mye forskjellige fra de «demokratiske» regjeringene til Joe Biden eller Olaf Scholz: De går alle til brutale aksjoner mot flyktninger, bevæpner seg for massive kriger og undertrykker ytringsfriheten.

I Tyskland antar dette spesielt ekle former. Alle medlemmer av Forbundsdagen (det føderale parlamentet Bundestag), fra Die Linke (Venstrepartiet) til AfD, har støttet det israelske genocidet på Gazastripa og oppfordret til å undertrykke protester mot det. Siden har utallige demonstrasjoner blitt forbudt, jøder som uttrykker en kritisk holdning har blitt pågrepet og millioner av immigranter har blitt truet med utvisning. Med den nye statsborgerskapsloven er det bare dem som stiller seg bak statens støtte for genocidet i Gaza som er berettiget til tysk statsborgerskap.

AfDs flyktningepolitikk bli også ord for ord implementert. På torsdag vedtok Forbundsdagen den såkalte Repatrieringsforbedringsloven, som tillater myndighetene å fastholde personer i inntil 28 dager, som forpliktet til å forlate landet, til å ta dem ut fra deres hjem midt på natta, og sågar bryte seg inn på rommene til ikke involverte personer dersom de mistenker at noen de vil utvise befinner seg der. Mistanke om visse straffbare forhold er nå nok til å gjøre en person til gjenstand for utvisning. Døra åpnes bevisst for polititerror og myndighetenes vilkårlige opptreden.

Dette tjener ikke bare til å avskrekke flyktninger, men til å styrke statsapparatet slik at det kan brukes mot enhver form for opposisjon. Mens budsjettene for utdanning, helse og boliger kuttes, får politiet, de hemmelige tjenestene og hæren stadig mer penger og flere fullmakter. Da kansler Scholz (sosialdemokrat, SPD) bekjentgjorde spesialfondet for Bundeswehr (de væpnede styrker), das Sondervermögen på € 100 milliarder, jublet AfD over at deres opprustingsprogram endelig ble implementert.

Den føderale regjeringen, en koalisjon av SPD, Liberal-demokratene (FDP) og De grønne, implementerer ikke bare AfDs program, men har også promotert det høyreekstreme partiet og integrert det inn i parlamentarisk arbeid. Høyreorienterte ekstremistposisjoner blir systematisk akseptert. Det er høydepunktet for hykleri dersom representanter for regjeringen og opposisjonen nå deltar i demonstrasjoner mot AfD. Det å kjempe sammen med disse pro-kapitalistiske kreftene mot AfD ville være som å drive ut djevelen ved hjelp av Beelzebub.

Oppfordringer om at AfD skal forbys eller at partiets ledende figurers fundamentale rettigheter oppheves, feilvurderer også situasjonen fullstendig. En slik presedens egner seg ikke til å bekjempe fascistene, men vil tvert i mot styrke statsapparatet med dets grumsete fascistnettverk og besørge næring til autoritære tendenser.

AfD er ikke et fremmedlegeme i en ellers frisk organisme, men det verste symptomet på et gjennomgående sykt system. Akkurat som for 90-år-siden fører den stadig dypere kapitalistkrisa igjen til fascisme og krig.

Den siste Oxfam-rapporten har nettopp vist hvor blatant sosial ulikhet har økt de siste årene. Mens verdens fem rikeste individer i løpet av de fire siste årene har mer enn doblet deres felles formue fra $ 405 milliarder til $ 869 milliarder, har 5 milliarder mennesker – godt over halvparten av verdens befolkning – blitt fattigere. En slik utrolig omfordeling av rikdom fra dem nederst til dem på toppen kan ikke realiseres med demokratiske metoder, men bare med vold og diktatur.

Det samme gjelder for pro-krig-politikken. Med stedfortrederkrigen i Ukraina mot Russland har den tyske styringsklassen og dens NATO-allierte startet en krig om salgsmarkeder og råvarer. Nå har de åpnet en ny front i denne globale konflikten i Midtøsten. Brutaliteten de støtter genocidet på palestinerne med viser hva de er i stand til i deres eget land, for å forsvare sine egoistiske økonomiske interesser.

Nesten hele styringsklassen støttet så tidlig som i 1933 maktoverføringen til Hitler. Hitler ble i januar utnevnt til rikskansler i en konspirasjon av representanter for militæret, media og konsernene, og i mars ble han så av alle de borgerlige partiene overrakt diktatoriske fullmakter. Elitene var overbevist om at bare Hitler kunne undertrykke motstanden mot den voksende ulikheten og forberedelser for krig. De så ødeleggelsen av SPD og Det tyske kommunistpartiet (KPD) og fagforeningene som en grunnleggende forutsetning for å få brakt arbeidere tilbake til fronten etter grusomhetene under den første verdenskrigen.

Selv i dag er regjeringen og opposisjonen beredt til å håndheve deres politikk for krig og sosiale innstramminger med alle nødvendige midler. Det er årsaken til de autoritære tendensene rundt om i verden og framveksten av AfD i Tyskland. Akkurat som for 91-år-siden er mobiliseringen av den internasjonale arbeiderklassen mot kapitalismen den eneste måten å stoppe denne utviklingen på.

Men det er også betydelige forskjeller fra 1930-tallet. Fascistene har i dag ikke en massebevegelse som består av krigsveteraner og det fortrykte småborgerskapet. Om høyreorienterte partier i dag vinner store deler av stemmene gjør de det først og fremst på grunn av den fullstendige mangelen av et venstreorientert alternativ. Fra Syriza i Hellas til Bernie Sanders i USA og Die Linke (Venstrepartiet) i Tyskland, har de tidligere «venstre» partiene alle blitt høyreorienterte organisasjoner som åpent støtter politikken for sosial innstramming og krig.

Massen av arbeidere forflytter seg derimot til venstre. Det siste året har det vært storstilte streikebevegelser over hele Europa, og massedemonstrasjoner mot genocidet i Gaza finner sted nesten daglig, som viser hvor mektig og sammenkoblet arbeiderklassen er i dag. De store demonstrasjonene mot AfD er også del av denne mobiliseringen.

Det er viktig å utvikle disse voksende protestene til en internasjonal bevegelse mot kapitalismen selv. Bare dersom bankenes og selskapenes makt brytes og grunnlaget for krig og ulikhet fjernes, kan utviklingen i retning av diktatur stoppes. Dette krever en kamp mot regjeringen og dens pseudo-venstre vedheng, som lammer kampene og forsvarer kapitalismen.

Vi oppfordrer derfor alle demonstranter mot AfD om å tilslutte seg kampen for sosialisme. Om du bor i Tyskland, bli medlem av Sozialistische Gleichheitspartei og dersom du er stemmeberettiget, meld deg på for å støtte vår deltakelse i de europeiske valgene.