Med oppmerksomheten fokusert på Israels imperialiststøttede genocid i Gaza har landets fascistregjering, settlere og sikkerhetsstyrker intensivert angrepene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, illegalt okkupert av Israel siden den arabisk-israelske krigen i 1967.

Statsminister Benjamin Netanyahus mål er å drive ut så mange av de tre millioner palestinerne som mulig, der det mønstres provokasjon etter provokasjon for å oppildne til gjengjeldelse, som fant sted 7. oktober, som deretter kan brukes til å sanksjonere en forhåndsplanlagt kampanje av massemord og etnisk rensing av Vestbredden, før de går videre til Israels to millioner palestinske borgere. Dette er del av hans breiere plan for å annektere territoriet og forhindre palestinerne fra å bli flertall i Israel/Palestina.

Netanyahus annekteringsplaner, sammen med tiltak som tar sikte på å endre den demografiske sammensetningen, karakteren og status av okkuperte Øst-Jerusalem, er verken nye eller hemmelige, med tallrike statsråder og offisielle embetsrepresentanter som oppfordrer til Israels kontroll over hele området «fra Jordan-elva til Middelhavet».

Charteret til Netanyahus Likud-parti fra 1977 erklærer rett ut at «mellom havet og Jordan skal det bare være israelsk suverenitet». Han har understreket at det er «hans insistering som har forhindret etableringen av en palestinsk stat som ville ha utgjort en eksistensiell fare for Israel».

Netanyahu har sagt: «Så lenge jeg er statsminister vil jeg fortsette å insistere sterkt på dette.»

Vestbredden

Den mest høyreorienterte regjeringen i Israels historie har siden den tiltrådte i slutten av 2022 godkjent ei rekke tiltak som tar sikte på å utvide bosettingene på Vestbredden, inkludert: Legaliseringen av ni illegale bosettingsutposter og fremmingen av ytterligere seks; etableringen av 26 nye utposter, inkludert minst 10 siden den 7. oktober; gitt den fascistiske finansministeren Bezalel Smotrich ansvaret for det meste av siviladministrasjonen på Vestbredden; og forkortet prosedyren for å godkjenne bygging av bosettinger, samtidig som å innvilge Smotrich fullmakter til å godkjenne et av stadiene. I løpet av de seks første månedene ble det bygget 13 000 boenheter i bosettinger, nesten tre ganger det totale antallet i 2022.

Regjeringen har tilføyet Avviklingsloven, som kansellerer forbudet mot at israelske statsborgere kan oppholde seg i områder som Israel trakk seg ut fra som del av tilbaketrekkingen fra Gaza i 2005, og dermed tillater israelere å ta seg inn i tømte bosettingsområder, som i ethver annet område i Område C som er under full israelsk militær kontroll. Dette endrer regionen den nordlige Vestbredden fra et sammenhengende palestinsk territorium til et område for settlere, utposter og bosettinger, og legaliserer effektivt den illegale utposten Homesh.

Den etniske rensingen som startet i 1947 har fortsatt i den grad at det nå bor 517 000 settlere på Vestbredden, nesten det dobbelte av totalen for 20 år siden, og mer enn 200 000 i Øst-Jerusalem.

Israel Defense Forces (IDF) iverksetter daglige søk- og arrestasjonsoperasjoner på Vestbredden, som varer i mange timer og til og med dager, som siden 7. oktober har drept mer enn 400 palestinere. Israelske soldater er ofte stasjonert rundt sykehus, og forhindrer ambulanser fra å nå de skadde.

I et raid i Jenin på onsdag drepte israelske styrker tre palestinere i en massiv arrestasjonsaksjon og ødela infrastruktur og bygninger med bulldosere og pansrede kjøretøy. IDF sa de hadde arrestert 14 «mistenkte». I et raid på flyktningleiren Jenin i november i fjor, arresterte IDF minst 100 beboere og skøyt dødelig en åtteåring og en 15-åring, mens de raserte infrastruktur, inkludert vann-, elektrisitets- og kloakknettverk, og boliger.

Al Jazeera rapporterte at israelske sikkerhetsstyrker per 10. januar 2024 hadde arrestert nesten 6 000 palestinere på Vestbredden siden 7. oktober, med anslagsvis 3 000 holdt i administrativ varetekt. Minst 7 000 palestinske fanger blir for tiden holdt under avskyelige betingelser i israelske fengsler. Betingelsene har siden 7. oktober blitt forverret, på nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvirs eksplisitte ordre, med økt forekomst og alvorlighetsgrad av banking og andre former for tortur. Minst ni palestinere arrestert under den nåværende kampanjen har dødd i israelsk varetekt.

IDF har raidet Ramallah, det administrative senteret til den palestinske myndigheten (PA), nesten daglig, og skadet boliger og næringsvirksomheter.

Fascistiske væpnede grupper av settlere terroriserer palestinerne ustraffet, beskyttet av militæret. FNs kontor for koordinering av humanitære anliggender (OCHA) har siden 7. oktober registrert 573 angrep av israelske settlere mot palestinere, som har resultert i 51 skadde palestinere, skade på palestinsk eiendom (459 hendelser), eller både sårede og skade på eiendom (63 hendelser).

Med mye av IDF utplassert til Gaza og på Israels nordlige grense til Libanon, har militæret sendt tusenvis av reservister som del av nyopprettede «regionalt forsvar»-bataljoner til Vestbredden. IDF har utvidet deres «beredskapsenheter», sammensatt av tungt bevæpnede sivile og stort sett høyreekstreme settlere, som har ført til et enormt oppsving av vold og trakassering.

Dror Sadot, talsperson for den israelske menneskerettighetsgruppa B’Tselem, sa: «Det vi ser er noe som ser ut som fellesmilitser av settlere og soldater,» og at: «Ingen vet hvem som er hvem, og hvem som gir ordrene.» Angrep topper seg typisk i månedene når olivenavlingen høstes.

Mer enn 1 000 palestinere har blitt kastet ut fra 16 landsbyer som har blitt jevnet med bakken. Den 1. februar følte USAs president Joe Biden seg forpliktet til å foreta en symbolsk protest, og sanksjonerte fire israelske settlere som hadde angrepet palestinere på Vestbredden, med andre land som følger etter. Israelske tjenestemenn har oppfordret israelske banker til å ignorere sanksjonene.

Israel har innført ekstreme restriksjoner, som gjør det umulig for rundt halvparten av palestinske bønder på Vestbredden å kunne høste deres olivener. I et godt år tilfører innhøstingen den palestinske økonomien $ 200 millioner. IDF hevdet restriksjonene skulle gjøre det mulig for militæret å beskytte palestinere fra settlerangrep, for deretter å kansellere «beskyttede» dager, slik at palestinerne ikke fikk høstet hele avlingen, eller kunne forberede terrenget for vinteravlinger.

Krigen har hatt en ruinerende innvirkning på den palestinske økonomien. Arbeidere i Israels byggeindustri og i bosettingene har fått deres innreisetillatelser trukket tilbake, som innen desember førte til tap av 276 000 arbeidsplasser (32 prosent av sysselsettingen).

Militæret har satt opp 400 sjekkpunkter, som påvirker ytterligere 67 000 arbeidere som jobber i andre guvernorater enn deres bosted. Dette har presset opp kostnadene og forhindret produksjon. Bønder som ikke klarer å få deres varer til markedet har lidd ruinerende tap.

Kunngjøringen at noen av UNRWAs største donorere, som Tyskland, USA og EU, har stanset deres finansiering til FN-byrået, som besørger viktige humanitære og sosiale tjenester til de palestinske flyktningene fra 1948 og 1967 og deres etterkommere, vil forøde levekårene på Vestbredden der det er 871 000 mennesker som er avhengige av byråets støtte.

I et bevisst forsøk på å konstruere den palestinske myndighetens (PA) kollaps, har Israel tilbakeholdt $ 164 millioner av PAs månedlige inntekter på $ 205 millioner, som etterlot dem ute av stand til å betale lønninger til deres 144 000 ansatte i tide, eller i sin helhet. De totale fradragene i 2023 utgjorde $ 1,5 milliarder, eller 25 prosent av PAs inntekter. PAs finansminister Shoukry Bishara har sagt de vil gå tomme for penger innen utgangen av februar.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) anslo at dette til sammen betydde at Vestbredden har lidd økonomiske tap på $ 500 millioner i måneden for oktober og november. Ifølge PAs økonomidepartement gikk Vestbreddens økonomi tilbake med mer enn 20 prosent i siste kvartal av 2023, med en tredjedel av virksomhetene stengt eller i drift bare kort tid, med daglige tap på $ 25 millioner.

Volker Türk, FNs menneskerettighetssjef, beskrev situasjonen på den okkuperte Vestbredden som «potensielt eksplosiv».

Øst-Jerusalem

Voldelige sammenstøt brøyt ut etter 7. oktober mellom protesterende og israelske sikkerhetsstyrker, til tross for nedstenginger i hele Øst-Jerusalem, som førte til drap av seks palestinere og dusinvis av interneringer, typisk basert på deres aktiviteter på sosiale medier. Militæret har gjennomført ei rekke inntrengninger i Shuafat, den palestinske flyktningleiren innenfor bygrensene, som har ført til massearrestasjoner og ødeleggelse av eiendom. Palestinere, inkludert barn, blir rutinemessig trakassert, stoppet og ransaket.

Myndighetene begrenser tilgangen til Gamlebyen og spesielt til al-Aqsa-moskéen, med restriksjoner på hvem som kan be der. Det er en tung israelsk polititilstedeværelse, med 2 500 politibetjenter og frivillige som patruljerer. Jødiske tilbedere har fortsatt å presse seg inn på al-Aqsa-området under politibeskyttelse for å be, i strid med de mangeårige avtalene med Jordan som styrer området.

Ben-Gvir brukte skytingen av en israeler ved et sjekkpunkt nært det okkuperte Øst-Jerusalem til å oppfordre til enda strammere restriksjoner på bevegelsesfriheten, og til å love flere våpen til israelske borgere. Smotrich brukte skytingen til å kreve utvidelse av Maale Adumim og nærliggende bosettinger.

Ben-Gvir planlegger nå å skjerpe restriksjonene for hvem som kan komme inn på al-Aqsa-området under Ramadan (10. mars til 10. april), med et forbud mot Israels palestinske borgere i alder fra 10 til 70 år, og et fullstendig forbud mot at palestinere fra Vestbredden kan komme for å be i moskéen. Dette er også datoen kunngjort for at en bakkeinvasjon av Rafah i Gaza skal begynne, som samlet sett vil sette de okkuperte områdene og hele Midtøsten i brann.

Den palestinske myndighetens rolle

Palestinerne, som står overfor eskalerende vold fra hæren og settlere, konfronterer også den forræderske politiske ledelsen til den Fatah-dominerte palestinske myndigheten (PA), ledet av den 87-år-gamle syknende mangemillionæren president Mahmoud Abbas.

Stadig dypere palestinsk fiendtlighet mot PA på grunn av myndighetens korrupsjon, kompiseri og underdanighet overfor Israel har skjært på tvers av Biden-administrasjonens forsøk på å anvende PA til å fronte nominelle tiltak i retning av en «to-statsløsning», og etableringen av en form for palestinsk styre av Gaza etter at militæroperasjonene avsluttes. Dette er en gjennomskuelig mekanisme for å bringe amerikanske regionale allierte, deriblant Saudi-Arabia, Egypt, Qatar, Tyrkia og Jordan, ombord med Bidens breiere militære mål for en krig med Iran.

Utenriksminister Antony Blinken har reist rundt til Midtøstens hovedsteder for å overbevise dem om at PA er et «godt valg» til å styre Gaza etter krigen. PA anbefales av Blinken for deres antiHamas-holdning og vilje til å fungere som Israels sikkerhetsunderleverandør.

PA har i årevis bestrebet seg for å undertrykke enhver motstand mot deres administrative kontroll av Vestbredden og all støtte til andre fraksjoner, ikke minst Hamas, og har arrestert deres medlemmer og utkjempet i 2007 en borgerkrig mot gruppa i Gaza, etter at Hamas vant en overraskende seier i valget i januar 2006. PA samarbeidet med Israels blokade av Gaza og forhindret enhver handling på Vestbredden under Israels kriger mot den beleirede enklaven i 2008/2009, 2012 og 2014. Fatah ble så upopulære at Abbas etter 2006 nektet å holde noe valg.

PA har gitt israelske settlere frie hender til å angripe palestinske bønder, byer og landsbyer og ikke gjort noe for å stoppe IDFs søk- og arrestasjonsraid i Område A, utpekt av Oslo-avtalen som under PAs fulle kontroll.

PAs støtte til Israel siden 7. oktober har vært enda mer slående, der myndighetens sikkerhetsstyrker har undertrykt solidaritetsdemonstrasjoner og marsjer, skutt med skarp ammunisjon mot deltakere og arrestert personer som har uttrykt støtte til den palestinske motstanden.

Etter å ha gjort alt i hans makt for å demonstrere hans Fatah-ledede administrasjons underdanighet overfor Israel og landets imperialistsupportere, har Abbas signalisert hans vilje til å akseptere en rolle for PA som en front for Israels militære styre over Gaza etter områdets ødeleggelse. Abbas har vært vertskap for Blinken og nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan på deres besøk til Ramallah for å forlange at PA «bringer nytt blod» inn i regjeringen.

Russland er ikke mindre villig enn USA til å bruke PA i Israels tjeneste for å utøve politifunksjon overfor palestinerne. PA-statsminister Mohammad Shtayyeh kunngjorde i en tale han holdt på Sikkerhetskonferansen i München sist søndag at Russland har invitert palestinske fraksjoner til å møtes i Moskva den 26. februar. Han erklærte: «Vi er beredt til å involvere oss. Dersom Hamas ikke er det, så er det en annen historie. Vi trenger palestinsk enhet.» Qatar har sagt at Hamas er villig til å diskutere dannelsen av en teknokratisk regjering for både Vestbredden og Gaza under PLOs myndighet.

Abbas’ fornedrelse for amerikansk imperialisme er det delte endepunktet for alle de borgerlige nasjonalistbevegelsene som søkte «uavhengighet» fra deres koloniherrer, men som endte opp med å bli stadig mer avhengig av makter utenfra for å påtvinge deres styre. Prosjektet med å bygge en uavhengig palestinsk stat i de okkuperte områdene ble virkemiddelet for det palestinske borgerskapet av en håndfull familier til å berike seg, mens de undertrykte palestinerne og sperret dem inne i fattige bantustaner på Vestbredden og et friluftsfengsel i Gaza.

Det sekulære borgerlig-nasjonalistiske PLOs manglede evne til å sikre en palestinsk stat eller engang forbedre palestinernes levekår, skulle gi opphav til Hamas, men islamistbevegelsen er ikke mindre av en blindvei.

Det palestinske folkets frigjøring kan aldri oppnås gjennom byggingen av en karikatur av en nasjon-stat, i en prosess meklet av imperialismen. Dette er arbeiderklassens oppgave, i en felles kamp på tvers av nasjonale og religiøse forskjeller, mot imperialismen og dens lokale agenter, både israelske og arabiske, for en multinasjonal stat med likhet for alle dens innbyggere og for De forente sosialistiske stater av Midtøsten. Bare det kan sette en stopper for undertrykkelse, fattigdom, etnisk rensing og krig.