Uttalelser fra den brasilianske presidenten Luiz Inácio Lula da Silva fra Arbeiderpartiet, Partido dos Trabalhadores (PT), under ei diplomatisk reise til Afrika der han fordømte den genocidale karakteren av Israels krig i Gaza, har provosert fram internasjonale konsekvenser.

Lula sammenlignet under en pressekonferanse i Etiopia 18. februar Israels massakre av palestinere med Det tredje rikets nazisters utryddelse av europeiske jøder: «Det som skjer på Gazastripa med det palestinske folket har ikke skjedd i noen annen tid i historien. Det gjorde det faktisk, da Hitler besluttet å drepe jødene.»

Lulas besøk til Egypt og Etiopia, land som nylig ble med i BRICS-gruppa, ble promotert av PT-regjeringen som en milepæl i en brasiliansk utenrikspolitikk i Afrika med målsetting å styrke den politiske innflytelsen til det såkalte Globale sør.

Lulas uttalelser utløste en kryssild av fordømmelser for å motsi det offisielle narrativet pålagt av amerikansk og europeisk imperialisme, som forsvarer massakren i Gaza på det falske grunnlaget at Israel utkjemper en «defensiv» krig.

Benjamin Netanyahus israelske fascistregjering, som spiller rollen som verdensimperialismens «gale hund» i Midtøsten, responderte på Lulas uttalelser med ei rekke fornærmende angrep mot den brasilianske regjeringen. Den israelske regjeringen innkalte den brasilianske ambassadøren for en ydmykende irettesettelse i Holocaust-museet i Jerusalem, og erklærte Lula som «persona non grata» og stemplet ham som en «Holocaust-fornekter».

I Brasil ble Lula mål for en omfattende kampanje av pressen og breie deler av det politiske etablissementet, basert på hysteriske beskyldninger om «antisemittisme» og forlangender om at presidenten måtte trekke seg.

Allierte av Brasils tidligere fascistpresident Jair Bolsonaro, som står overfor straffeforfølgelse på tiltaler for forsøk på et coup d’état, brukte episoden til å lansere en riksrettsbegjæring mot Lula i den brasilianske Kongressen basert på beskyldningen om «antisemittisme». Disse fascistkreftene pleier nære forbindelser med den israelske regjeringen, som fortsetter å promotere Bolsonaro som den fremste representanten for deres interesser i brasiliansk politikk.

Blodbadet promotert av Israel og landets imperialistsupportere i Gaza, akkompagnert av rehabilitering av fascisme og alle former for politisk reaksjon rundt om i verden, provoserer fram kontinuerlige bølger av masseopposisjon blant arbeiderklassen og ungdommen internasjonalt.

Der Israel forbereder for et militært angrep på Rafah, sør på Gazastripa, som dramatisk vil eskalere utryddelsen og den etniske rensingen av palestinerne, bryter det ut massive protester over hele verden. Forrige helg gikk mer enn 250 000 mennesker ut i gatene i London. I USA identifiserer voksende deler av befolkningen president Biden som «Genocide Joe» på grunn av hans hovedansvar for krigen. Hans offentlige opptredener har de siste månedene blitt anledninger for vedvarende protester.

Den nordafrikanske regionen, besøkt av Lula under hans reise, har vært åsted for protester fra millioner av arbeidere. I opposisjon til forsoningspolitikken mellom de despotiske arabiske regimene og Netanyahu, har de siden bombardementene startet forlangt at deres regjeringer skal droppe alle relasjoner med Israel.

Under disse eksplosive betingelsene er Lulas uttalelser ikke mer enn et kynisk forsøk på å utnytte den folkelige masseharmen mot den kriminelle krigen i Gaza. Den tidligere fagforeningslederen og tre ganger presidenten i Brasil, med en politisk karriere på mer enn et halvt århundre dedikert til å forråde arbeiderklassens kamper, sørger over grusomhetene mot palestinerne mens han i praksis dekker opp for de viktigste gjerningsmennene.

Som respons på en av de verste forbrytelsene i moderne historie tar Lula til orde for den mislykkede «to-statsløsningen» som har blitt brukt gjennom hele etterkrigstiden for å blokkere en kombinert kamp av arbeiderklassen og det undertrykte folket i regionen mot imperialisme og arabiske og israelske borgerskap.

Denne «løsningen» følger de samme illusoriske prinsippene som Lulas forslag om å få slutt på krigen i Ukraina ved å danne en «fredsklubb» som samler USA, landets NATO-allierte, Russland og Kina. Alt som skal til er nok press på Washington og de europeiske hovedstedene til at de kan forlate deres allerede framskredne globale krigskampanje som bare en stor misforståelse.

Fallitten av Lulas perspektiv ble avslørt av selve konteksten der han begynte hans fordømmelser av krigen i Gaza, ledsaget av den egyptiske diktatoren Abdel Fatah al-Sisi. Samme uke ble det avslørt av pressen at al-Sisi, «slakteren i Kairo», diskuterte byggingen av konsentrasjonsleirer i ørkenen for palestinere utvist av Israel fra deres territorier, i samarbeid med den sionistiske etniske rensingsoperasjonen.

Ved samme anledning sa Lula at «Brasil på det sterkeste fordømte Hamas’ posisjon i angrepet på Israel og kidnappingen av hundrevis av mennesker, og vi kaller det en terroristhandling,» der han ga troverdighet til Netanyahu-regjeringens falske påstand om «retten til selvforsvar» anvendt for å berettige bombingen av sykehus, skoler og hele Gazas sivile infrastruktur.

Men hykleriet av Lulas posering som en helt for palestinerne og alle folk undertrykte av imperialismen, ble mest fullstendig avslørt bare dager etter hans Afrika-besøk, av hans vennlige møte med USAs utenriksminister Antony Blinken under G20-utenriksministrenes toppmøte i Brasil.

I hans møte med Washingtons sjefdiplomat begrenset Lula seg ikke bare til å understreke hans delte synspunkter og interesser med Biden-administrasjonen, men søkte å presentere amerikansk imperialisme, den viktigste pådriveren for det palestinske genocidet, av krigen i Ukraina og tiltakende konflikter rundt om verden, som en aktør for verdensfred. Lula meldte en tweet om hans diskusjon med Blinken: «Vi snakket om @g20org, initiativet for forbedring av arbeideres vilkår som vi lanserte med president Biden, beskyttelsen av miljøet, energiomstillingen, utvidelsen av investeringer og samarbeidsbånd mellom våre land, og om fred i Ukraina og Gaza.»

Ved å dekke over Biden-administrasjonens og amerikansk imperialismes sentrale rolle i massakren i Gaza og transformasjonen av praktisk talt hvert hjørne av kloden til en krigssone, utfører Lula en kriminell tjeneste mot den internasjonale arbeiderklassen. Nettopp derfor har middelklassens pseudo-venstre-organisasjoner i Brasil og internasjonalt samlet seg til forsvar for Lula og hans reaksjonære borgerlig-nasjonalistiske perspektiv.

Magasinet Jacobin, støttet av Democratic Socialists of America (DSA), berømmet Lulas uttalelser og framstilte ham som «lederen for Det globale sør» som «baner vei i Latin-Amerika ved å holde Israel ansvarlig». Jacobin hyllet Lula for hans holdning, i kontrast til det magasinet kalte Biden-administrasjonens «skammelige medvirkning», der han krever at USA blir en av «aktørene for fred» heller enn av «krigspromotørene». Lulas uvesentlige ytringer bistår beleilig DSA, selv en fraksjon av Det demokratiske partiet, med å toe deres hender etter å ha støttet den amerikanske imperialismens forbrytelser i Gaza og Ukraina, og i å underbygge illusjoner om en pasifistisk nyorientering av Washingtons politikk.

Mens Jacobin åpenlyst berømmer Lula som den store lederen for verdens «venstreorienterte», søker andre deler av pseudo-venstre falskt å framstille seg som en venstreorientert opposisjon til den brasilianske presidenten ved å forlange at han går til mer radikale tiltak.

Denne holdningen ble eksemplifisert av de brasilianske morenoistene fra Sosialistpartiet for forente arbeidere, Partido Socialista dos Trabalhadores Unificado (PSTU). Som respons på Lulas uttalelser og deres ettervirkninger, lanserte PSTU kampanjen «Lula må bryte relasjoner med Israel, nå!», og hevdet han har «rett i å fordømme genocidet, men vi må gå hinsides ord». Til tross for at det høres radikalt ut, er dette kravet bare en ultra-venstre-variant av et reaksjonært borgerlig-nasjonalistisk perspektiv som respons på imperialismens krise.

Disse forskjellige pseudo-venstre-tendensene spiller deres spesifikke roller i en politisk arbeidsdeling innrettet på å desorientere den internasjonale arbeiderklassen. Illusjonene de underbygger som en respons ledet av det såkalte Globale sør til en voldelig amerikansk og europeisk imperialisme, hvorvidt gjennom pasifistiske eller aggressive midler, er basert på klasseinteressene til de nasjonale borgerskapene i disse landene i deres søken etter å oppnå en gjensidig lønnsom innordning med imperialismen.

Lula representerer deler av de brasilianske og latinamerikanske styringselitene som, basert på de økonomiske og handelsmessige relasjonene utviklet spesielt med Kina de siste tiårene, og akselerert under Belte og Vei-initiativet, har forventninger om å konsolidere disse relasjonene under en ny «multipolar» orden. I Etiopia hevdet Lula at «konsolideringen av BRICS som hovedforum for framvoksende land er et ubestridelig skritt framover».

Stikk i strid med disse illusjonene blir den relative nedgangen av USAs økonomiske innflytelse besvart med en eksplosjon av imperialistvold i enda større skala enn i de to verdenskrigene, som det allerede er bevist. Denne kursen kan bare endres ved å styrte det kapitalistiske verdenssystemet, rotårsaken til alle de fundamentale plagene i det globale samfunnet.

Det avgjørende spørsmålet er å bygge en politisk bevisst og forent bevegelse i den internasjonale arbeiderklassen mot krig og for sosialisme. En slik bevegelse har i Lula og de borgerlige representantene for «Det globale sør» ikke allierte, men heftige fiender, hvis frykt for arbeiderklassens revolusjonære bevegelse langt overgår deres påtatte opposisjon mot imperialismens forbrytelser.