En ny studie publisert av Utrecht Universitet i Nederland advarer for at «havets transportbånd» nærmer seg et vippepunkt på grunn av klimaendringer, som vil resultere i store miljøendringer som vil påvirke millioner av mennesker.

Et hovedsystem av strømmer i hele Atlanterhavet, Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC), strekker seg fra Labradorhavet like sør for Grønland, til Sørishavet nært Antarktis. Det fungerer ved å transportere store masser av varmt vann nordover ved havoverflata og samtidig flytte kjøligere vann sørover mot havbunnen.

Professor Matthew England ved University of New South Wales beskrev AMOC som «en veltende sirkulasjon som har vært der og stabil i tusenvis og tusenvis av år. Og så, om den skulle bremse opp eller kollapse, ville det være en stor forstyrrelse for vårt klimasystem.» Han blir av Australian Academy of Science ansett som «Australias ledende havmodellerer.»

Den nordlige strømmen av varmere vann – som inkluderer Golfstrømmen – drives hovedsakelig av vind. Men når den når Atlanterhavets høye breddegrader nært Europa synker vannet til dypere lag av havet på grunn av temperaturtap og økning av saltholdighet. Denne synkeprosessen er avgjørende for det som er kjent som termohaline strømmer, der strømmen av havvann er forårsaket av forskjeller i vannets densitet. Dersom denne synkingen av vannet blir forstyrret, er hele AMOC-systemet i fare for å bremse opp, eller til og med stenge ned.

Klimaendringer, forårsaket av over ett-og-et-halvt-århundre med utslipp av fossile drivhusgasser (GHG), resulterer i prosesser som kan forstyrre denne synkeprosessen alvorlig. To store mekanismer som kan forårsake dette er økt nedbør og økt smelting av iskapper, som begge fortynner saltinnholdet i havvannet. Denne nedgangen i saltholdighet forårsaket av klimaendringer – som forklart av Stefan Rahmstorf, professor i havfysikk fra Potsdam Universität – «gjør vannet lettere og derfor ikke i stand til å synke – eller i det minste mindre i stand til å synke – hvilket i bunn og grunn bremser hele motoren i den globale veltende sirkulasjonen.»

Den farlige innvikningen av klimaendringer på AMOC er allerede observert. Som rapportert av WSWS antydet en studie publisert i februar 2021 ved bruk av proxy-indikatorer at AMOC allerede var i sin svakeste tilstand på over tusen år. En annen studie fra 2021 utført av forskeren Niklas Boers besørget bevis for at AMOC var nær en kritisk overgang fra dens sterke til svake sirkulasjonsmodus. En slik overgang, om den skulle finne sted, ville ha «alvorlige innvirkninger på det globale klimasystemet.»

Selv om dette er bekymringsfullt nok har forskere advart om at i tillegg til den svekkende trenden til AMOC, kan et «vippepunkt» nås som raskt kunne resultere i store klimaendringer rundt om i verden. Et forskningsdokument fra 2022 forklarte: «Vippepunkter oppstår når endringer i deler av klimasystemet blir selvforevigende forbi et terskelnivå av oppvarming ... og fører til betydelige og utbredte innvirkninger på jordsystemet.»

Sagt på en annen måte, og i kontekst av AMOC, dersom sirkulasjonsstyrken svekkes utover et kritisk terskelnivå vil disse endringene bli selvforsterkende av AMOC selv, og føre til ytterligere drastiske endringer for flere klimasystemer over hele verden, som vil bli stadig mer vanskelige å stanse.

Til nå har en slik vippepunkthendelse for AMOC bare blitt modellert ved hjelp av idealiserte klimamodeller. Slike modeller, selv om de fortsatt er et viktig verktøy i moderne klimavitenskap, tar generelt ikke hensyn til mange av kompleksitetene og interaksjonene mellom ulike klimasystemer. Derfor har det til nå vært plausibel tvil i det vitenskapelige miljøet om et vippepunkt bare var et teoretisk konsept, og at det kanskje kunne hende, dersom mer komplekse data ble inkludert i disse anslagene, at et framtidig vippepunkt for AMOC ikke var en sannsynlig forekomst.

Den nye studien, publisert 9. februar i Science Advances, adresserer denne bekymringen ved å bruke Community Earth Systems Model (CESM) for første gang for å utføre en «målrettet simulering for å finne en AMOC-tippende-hendelse.» Denne typen modell – noen ganger referert til som en global klimamodell (GCM) – er bedre i stand til å fange kompleksiteten til jordas klima ved å bruke høyoppløselig simulering av de forskjellige systemene som det består av, som atmosfæren, hav og land. Modellen tar også hensyn til interaksjonene mellom disse systemene, og tillater mer helhetlige representasjoner av klimaet for å projisere sannsynligheten for en AMOC-vippepunkt-hendelse.

De dystre resultatene viser at tatt i betraktning forviklingene og kompleksiteten til ulike klimasystemer, er jorda på vei mot et AMOC-vippepunkt. Som forklart av en av studiens forfattere, sa Rene M. van Westen: «Vi nærmer oss vippepunktet, men vi kan ikke utlede avstanden til det.»

Forskerne skisserer et tidlig varslingssystem for en AMOC-kollaps, basert på ferskvann-indusert omveltingsfølsomhet (FovS). Definert i studien som «minimum av AMOC-indusert ferskvannstransport ved 34° S i Atlanterhavet», avtar denne observerbare mengden når sirkulasjonssystemet svekkes. Rapporten bemerker at FovS for øyeblikket allerede har en negativ verdi, og trenden er videre nedover, hvilket indikerer at AMOC er på vei mot et vippepunkt.

Med henvisning til FovS-verdien uttalte van Westen: «Vi vet under klimaendringer at denne AMOC gradvis vil svekkes og at denne parameteren vil bli mer negativ, så den vil destabilisere AMOC ytterligere.»

Forfatterne advarer om at en vesentlig effekt av et slikt vippepunkt vil være rask avkjøling på den nordlige halvkule, spesielt i Europa. Dette kan bli så drastisk som 3 grader Celsius avkjøling per tiår for Europa. Forfatterne bemerker at «ingen realistiske tilpasningstiltak kan håndtere så raske temperaturendringer under en AMOC-kollaps.»

En studie fra 2021 advarte om at nedstenging av AMOC ville føre til tøffere vintre i USA. Dersom en vippehendelse nås, vil USA sannsynligvis se flere begivenheter som ligner på de frysende temperaturene i desember 2022 som resulterte, som WSWS rapporterte, i minst 57 dødsfall.

Høyreorienterte medier vil uten tvil gripe til slike hendelser for ytterligere å spy ut klimafornektelser, slik Fox Business-verten Larry Kudlow nylig gjorde. «Hva med alle de under-frysepunktet, under-null rekordtemperaturene vi snakker om?» spurte han. «Den umiddelbare faren fra global oppvarming er en bløff.»

Forskere har faktisk forklart at, kontraintuitivt, kan økende globale gjennomsnittstemperaturer føre til kaldere og mer ekstreme vintre på den nordlige halvkule. Dette skyldes oppvarmingen av Arktis, som kan svekke den polare virvelstrømmen og sende kald luft sørover inn i Europa og USA. Den nåværende studien besørger en annen mekanisme der klimaendringer kan føre til kaldere vintre – sammenbruddet av AMOC.

Studien anslår også at under en AMOC-kollaps er det sannsynlig med drastiske endringer i nedbørsmønstrene i Amazonas-regnskogen, i den grad at de våte og tørre årstidene i regionen til og med kan snu. Dette kan potensielt føre til ytterligere kaskadende vippepunkter.

Advarslene meldt av forskere om de dystre effektene av klimaendringer for menneskeheten har nå blitt ignorert av regjeringer og fossile brenselselskaper rundt om i verden i flere tiår. Det forestående AMOC-vippepunktet er én slik advarsel.

Den umiddelbare stans av klimagassutslipp fra fossilt brensel er nødvendig for å avverge klimakatastrofene. Slik handling kan bare oppnås ved at det kapitalistiske profittsystemet omstyrtes, som har skapt og foreviget disse katastrofene.