Et sentralt anliggende på Folkets nasjonalkongress (NPC), som starter i Beijing tirsdag 5. mars, vil være hvilken plan Beijing har for å underbygge den svekkede kinesiske økonomien under betingelser av deflasjonspress, den pågående krisa i markedet for bolig- og eiendomsutvikling og USAs stadig eskalerende økonomiske krigføringstiltak.

Statsminister Li Qiang skal levere en «arbeidsrapport» der han forventes å kunngjøre regjeringens vekstmål for i år, mest sannsynlig rundt 5 prosent. Men som et betydelig tegn på regimets problemer, vil han ikke holde en pressekonferanse – første gang dette har skjedd på 30 år – eller på noen av NPC-sesjonene i løpet av resten av Folkekongressens femårsperiode.

Det ble ikke gitt noen begrunnelse for beslutningen, bortsett fra en uttalelse på en regulær presseorientering fra ei talskvinne fra utenriksdepartementet om at «bekymringer» over «ikke-åpenhet og ugjennomsiktighet» var «unødvendige». Dette er i tråd med en tiltakende tilstramming fra toppen, på kommentarer om tilstanden i økonomien fra akademikere og journalister.

Veksten i fjor kom inn på 5,2 prosent, litt over forventningene, men den laveste på mer enn tre tiår. En vekst på 5 prosent vil bli vanskeligere å oppnå i år fordi 2023-tallet kom fra en lavere base på grunn av effektene av Covid i 2022. Det kan bli enda vanskeligere i årene som kommer, der konsulentselskapet Capital Economics forutser at Kinas vekst vil falle til bare 2 prosent innen 2030.

En av hovedfaktorene som tynger kinesisk vekst er krisa i markedet for bolig- og eiendomsutvikling, som vist av eiendomsgiganten Evergrandes konkurs, de voksende gjeldsproblemene til Country Garden og mislighold av gjeld for minst 50 andre utviklere.

I løpet av det siste tiåret og mer har bolig- og eiendomsutvikling vært nøkkeldriveren for vekst, og har stått for rundt 25 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Det har vært kontinuerlige oppfordringer fra økonomiske analytikere og kommentatorer om at regjeringen må stabilisere eiendomsmarkedet som grunnlag for en breiere gjenopplivelse av økonomien. Et typisk eksempel var kommentaren fra Tao Wang, sjeføkonom på Kina for UBS Investment Research, i Financial Times sist fredag.

«Både kortsiktig makropolicystøtte og strukturelle orienteringer på mellomlang sikt er nå nødvendig for å understøtte økonomien og tilliten. Stabilisering av eiendomsmarkedet er nøkkelen til å gjenopprette tillit og forhindre mer truende ringvirkninger for økonomien og finanssystemet. Kredittstøtte til eiendomsutviklere vil forbedre kjøpers tillit, i tillegg til å dempe mislighold,» skrev hun.

Regjeringen har imidlertid motsatt seg å besørge den typen tiltak som har vært utført tidligere – massive infrastrukturutlegg og utvidelse av kreditt – grunnet frykt for at dette bare vil forverre gjeldsproblemer.

Eiendomskrisa hadde faktisk sin opprinnelse i beslutningene fra 2020 om å innføre begrensninger på kreditt, spesielt for eiendomsutviklere, kjent som politikken med «de tre røde linjer». Denne innstrammingen tok litt tid for å jobbe sin vei gjennom – Evergrande var et av de første ofrene – men den spiller seg nå ut.

Det er også bekymringer om at kredittvekst og et budsjettpolitisk løft under betingelser med høyere renter over hele verden, spesielt i USA, vil legge et nedadgående press på renminbien og føre til kapitalflukt fra landet.

I erkjennelse av at den gamle vekstmodellen ikke kunne fortsette i det uendelige har regjeringen forsøkt å utvikle en ny vekstplan basert på høyteknologiske industrier.

Det er imidlertid stor tvil om at utviklingen av nye næringer som elektriske kjøretøy, mer effektive batterier, framskritt i utviklingen av fornybar energi og andre høyteknologiske industrier vil være tilstrekkelig til å fylle gapet etter krisa i eiendomssektoren.

Dessuten har høyteknologisk utvikling i Kina kjørt hodestups inn i motstand fra USA, som anser det som den sentrale økonomiske trusselen mot deres globale dominans og er fast bestemt på å blokkere den.

Denne økonomiske krigføringen begynte under Trump-administrasjonen og har blitt videreført og gjort dypere under Biden, med påleggingen av forbud mot eksport av de mest sofistikerte databrikkene til Kina og trusselen om at andre leverandører vil bli rammet av amerikanske sanksjoner dersom ikke også de avskjærer forsyninger.

Den siste eskaleringen i høyteknologikrigen kom forrige uke med kunngjøringen fra Biden om at han hadde beordret en etterforsking fra handelsdepartementet om hvorvidt såkalte «tilkoblede» kjøretøy, de som har kapasiteter installert som en smarttelefon, utgjør en sikkerhetsrisiko.

Tilsvarende etterforskinger fra handelsdepartementet tidligere har nesten uten unntak ført til innføringen av forbud. Fra tonen i Bidens til tider hysteriske bemerkninger i kunngjøringen av beslutningen synes det sikkert at dette vil bli tilfelle ved denne anledningen.

Biden sa at Kina er «fast bestemt på å dominere bilmarkedets framtid» ved å bruke «urettferdige tiltak» og utvikle politiske orienteringer som «kan oversvømme våre markeder med deres kjøretøy, og utgjøre en risiko for vår nasjonale sikkerhet.» Han beskrev «tilkoblede» kjøretøy som «i likhet med smarttelefoner på hjul».

USAs handelsminister Gina Raimondo meldte seg med, og sa disse kjøretøyene kunne samle inn enorme mengder data.

«Det krever ikke mye fantasi å finne ut hvordan en utenlandsk motstander som Kina, med tilgang til denne typen informasjon i stor skala kan utgjøre en alvorlig risiko for nasjonal sikkerhet og amerikanske borgeres personvern,» sa hun.

Påkallelsen av «nasjonal sikkerhet» er et røykteppe for USAs virkelige frykt, som er at kinesiske biler kan utvikles med kapasiteter større enn dem som produseres i USA, og til en billigere pris. Det var bekymringen over telekomgiganten Huawei angående smarttelefoner, før USA gikk for å knuse selskapet ved å nekte det tilgang til databrikker.

Trommene for proteksjonisme og handelskrig bankes også i Europa, der EU nå vurderer om kinesiskproduserte elektriske kjøretøy er urettferdig subsidiert og burde underlegges tariffer og andre importrestriksjoner.

I forkant av NPC utstedte sist torsdag Det kinesiske kommunistpartiets politbyrå en uttalelse som sa at «proaktiv finanspolitikk må intensiveres på relevant måte».

Det indikerer ikke en tilbakevending til fortidens politiske orienteringer, men en utdyping av den nye orienteringen.

«Vi må energisk promotere byggingen av et moderne industrisystem og akselerere utviklingen av nye produktivkrefter,» sa politbyrået.

De store spørsmålene er hvordan disse endringene vil bli implementert og hva som vil være de politiske konsekvensene av skiftet, under betingelser der regimets stabilitet avhenger av dets evne til å besørge jevn økonomisk framgang.

En nylig artikkel på Bloomberg pekte på noen av de politiske rumlingene som finner sted. Den rapporterte kritikk av regjeringens håndtering av økonomien samtidig med et børsfall som har rammet de bedrestilte delene av befolkningen, som utgjør en viktig sosial base for regimet.

Noen av innleggene, ble det rapportert, hadde til og med insinuert at en endring i det øverste lederskapet – en underforstått kritikk av president Xi Jinping – kunne hjelpe aksjemarkedet før de ble tatt ned.

Artikkelen bemerket også at embetsfunksjonærer og offentlig ansatte, en annen støttebase, var under press på grunn av kutt i deres bonuser på grunn av lokale myndigheters finansproblemer. De har opplevd en nedgang i inntekter fra tomtesalg, som de har vært svært avhengige av, på grunn av eiendomskrisa.

Kommentarer fra Yuen Yuen And, en professor i kinesisk politisk økonomi ved Johns Hopkins University som er referert i artikkelen, pekte på noen av problemene regjeringen står overfor.

Faren for Xi, sa hun, er at «resultatet av den gamle vekstmodellens nedgang kan være så stort at det forhindrer ham fra å gå inn i den nye vekstmodellen. Det store spørsmålet er, kan du gjøre den endringen raskt nok?»

Det er tvilsomt om spørsmålet vil bli besvart i rapportene levert til denne ukas NPC-møte, fordi selv om det har vært oppfordringer om «høykvalitetsutviklinger» midt i akutt bevissthet om store problemer, har ingen konkrete beslutninger om hvordan de skal møtes blitt kunngjort.