[original]

A group of “Hollywood professionals” smears filmmaker Jonathan Glazer and defends Israeli genocide in Gaza

https://www.wsws.org/en/articles/2024/03/20/mmyb-m20.html

[/original]

[ author]David Walsh[/author]

Heksejakta fortsetter mot den britiske filmregissøren Jonathan Glazer for hans bemerkninger under Oscar-utdelingen 10. mars. Det siste angrepet kommer i form av en uttalelse – promotert breit i media – av hundrevis av selvoppnevnte «jødiske Hollywood-profesjonelle» som fordømmer Glazer og tilbyr deres støtte til massemordet i Gaza.

Under Oscar-utdelingen mottok Glazer prisen for beste internasjonale spillefilm for The Zone of Interest, som omhandler kommandanten for dødsleiren Auschwitz og hans familie. I hans kommentarer gjorde filmskaperen det klart at verkets representasjon av «dehumanisering ... på sitt verste» ikke bare var rettet mot fortiden, men også nåtiden.

Glazer gikk videre til å forklare at han og hans kolleger på scenen avviste forsøket på å få deres jødiskhet og selve Holocaust «kapret av en okkupasjon som har ført til konflikt for så mange uskyldige mennesker. Hvorvidt ofrene for 7. oktober i Israel eller det pågående angrepet på Gaza – alle ofrene for denne dehumaniseringen – hvordan motsetter vi oss det?» Han berømmet deretter det polske motstandsmedlemmet Alexandria Bystroń-Kołodziejczyk, som smuglet inn mat til Auschwitz-fanger, og la til: «[Hun] gløder i filmen som hun gjorde i livet. Jeg dedikerer dette til hennes minne og hennes motstand.»

Glazers kommentarer ble avbrutt to ganger av sterk applaus, og ytterligere applaus møtte ham da han avsluttet hans korte tale.

Filmskaperens uttalelse og støtten den fikk under seremonien 10. mars har en genuin betydning. Episoden gjenspeiler det faktum at en voksende prosentandel kunstnere, inkludert jødiske kunstnere, nekter å bli klubbet og utpresset til taushet av påkallelser av Holocaust ytret av dem som begår usigelige, nazilignende forbrytelser selv.

Nettopp på grunn av denne økte immuniteten mot pro-israelsk demagogi, og den generelle avskyen følt av breie lag av befolkningen over den israelske hærens grusomheter, har Glazer blitt utsatt for en uopphørlig flom av trakasseringer fra pro-sionistelementer, i Israel, USA og over hele verden. Variety, Deadline og Hollywood Reporter, de offisielle stemmene til Hollywood-etablissementet, sammen med Fox News og New York Post, med andre ord den høyreorienterte rennesteinspressen, har ledet an i mediestormen.

Det forkastelige brevet fra de «Hollywood-profesjonelle» er del av denne propagandakampanjen.

Det er ei pakke løgner fra begynnelse til slutt, en Goebbels verdig.

Brevets forfattere erklærer, i et forsøk på å parodiere Glazer, at de «avviser at vår jødiskhet blir kapret for det formål å skape en moralsk ekvivalens mellom et naziregime som forsøkte å utrydde en rase av mennesker, og en israelsk nasjon som søker å avverge sin egen utryddelse». Hvordan deres jødiskhet har blitt kapret for noe som helst formål av Glazers kommentarer forblir helt uklart, men den korte appellen mangler logisk eller overbevisende argumentasjon.

Uansett, planene for en fullskala invasjon av Gaza ble åpenbart lagt lenge før 7. oktober, som dokumenter har avslørt. Det Hamas-organiserte raidet var påskuddet for å sette i gang den israelsk-amerikanske «endelige løsningen» av det palestinske spørsmålet. De katastrofale, morderiske resultatene utspiller seg for hele verdens påsyn.

Den historiske resonansen av den pro-sionistiske begrunnelsen med påstandene om Hitler-regimet er umiskjennelige. Som Holocaust Encyclopedia forklarer, nazi-

propagandister rettferdiggjorde universelt bruken av militær vold ved å framstille den som moralsk forsvarlig og nødvendig. ... Nazi-propagandister forkledde militær aggresjon rettet mot territoriell erobring som rettferdige og nødvendige handlinger av selvforsvar. De plasserte Tyskland i rollen som et offer eller potensielt offer for utenlandske aggressorer, som en fredselskende nasjon tvunget til å ta til våpen for å beskytte sin befolkning eller forsvare den europeiske sivilisasjonen mot kommunisme.

Det åpne Hollywood-brevet fortsetter, med svimlende hykleri: «Hver sivile død i Gaza er tragisk. Israel målretter ikke sivile. Israel målretter Hamas. Det øyeblikket Hamas løslater gislene og overgir seg er øyeblikket denne hjerteskjærende krigen tar slutt. Dette har vært sant siden Hamas-angrepene 7. oktober.» Det israelske militæret har vilkårlig bombet skoler, biblioteker, sykehus og boligområder. De har massakrert dem som står i kø for mat. De har igangsatt en bevisst, planlagt kampanje for etnisk rensing og genocid, med siktemål å utslette eller fordrive den palestinske befolkningen i Gaza. Dette er erkjent av hjelpeorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner og til og med nyhetsmedier over hele verden. Gangster-fascistene i Netanyahu-kabinettet har knapt lagt skjul på det.

Brevet fra de «profesjonelle» framstår fornærmet av Glazers bruk av ordet «okkupasjon» relatert israelske operasjoner, som igjen er et faktum nesten universelt erkjent av den internasjonale opinionen. Referansen til «et opprinnelig bosatt jødisk folk» er faktisk fantasifull og besørger et glimt av disse menneskenes ultra-høyreorienterte karakter.

Som David North, styreleder for World Socialist Web Site’s internasjonale redaksjonsråd, bemerket i en tale på Berlins Humboldt Universität i midten av desember, slike ideologiske sammenblandinger er

ikke basert på historie, men på bibelsk mytologi. Legitimiteten til sionistprosjektet går faktisk ut fra påstanden om at opprettelsen av Israel for bare 75-år-siden markerte det jødiske folks såkalte ‹gjenkomst› til deres forfedres hjem etter 2 000 års eksil, ‹lovet› dem av Gud.

Som nazistene, som handlet med den angivelige globale forfølgelsen av tyskerne, søker de «Hollywood-profesjonelle» tilflukt i den angivelige eksistensen av «den moderne blodsforbrytelsen som besørger næring til et voksende antijødisk hat rundt om i verden, i USA, og i Hollywood», som bidrar til å skape det «nåværende klimaet av voksende antisemittisme».

Det kunne knapt bli mer forferdelig at forsvarerne av massemord i Gaza omtaler deres opponenter som «antisemitter». Ingenting kunne være mer nyttig for ekte antisemitter rundt om i verden. Faktisk, av deres egne grunner, de politisk organiserte antisemittene, i det fascistiske Republikanske partiet, partiet Alternative für Deutschland (AfD), den fascist-ledede Meloni-regjeringen i Italia, Marine Le Pens nyfascistiske parti Nasjonal samling (NR) i Frankrike, og resten, har enstemmig stilt opp bak Netanyahu og genocid.

Det er kanskje et dusin gjenkjennelige navn blant underskriverne av det åpne brevet. De inkluderer skuespillerne Debra Messing, Tovah Feldshuh, Jennifer Jason Leigh, Julianna Margulies, Josie Davis, Michael Rapaport og Brett Gelman. Det er fortellende at Eli Roth er en av to filmskapere, sammen med Rod Lurie, som tegnet seg på. Roth er ansvarlig for den porno-sadistiske Hostel-franchisen. Amy Pascal, Sony Pictures-direktør, og Sherry Lansing, tidligere adm. dir. i Paramount Pictures, legger også deres navn til, om ikke så mye glans.

Dette er ei gruppe høyreorienterte kjeltringer med synspunkter som i økende grad avvises av den jødiske befolkningen i USA, spesielt av unge jødiske mennesker, og av filmmiljøet generelt. Det er ikke en eneste betydelig kunstnerisk figur blant dem. Dette er først og fremst individer i ledelsen av studioer, talentbyråer og lignende, sammen med et sjikt av annenrangs skuespillere og manusforfattere, som forsøker å undertrykke og sensurere opposisjon mot historiske forbrytelser.

Underskrivernes nivå av middelmådighet og ubetydelighet er ikke tilfeldig. Det er vanskelig å tenke seg en genuint kunstnerisk personlighet som ville støtte graden av lidelse og elendighet som bevisst blir påført Gazas befolkning av dens israelske og imperialistiske plageånder. Individet som står fram som en åpen tilhenger av bombingen av sivile, dødelige angrep på sultne, masseutsulting og utryddelse er ikke i stand til å oppfylle kunstnerens første krav: Evnen til å sette seg selv i en annens sted, elementær medfølelse.

Et ultrasjåvinistisk, dypt reaksjonært sionistelement eksisterer i Hollywood, som har en medietilstedeværelse ute av proporsjon med dets støtte blant skuespillere, manusforfattere og regissører. Underskriverne av det nåværende åpne brevet overlapper i mer enn 100 tilfeller med personene som signerte det feilbenevnte åpne brevet «Creative Community for Peace» (CCFP) i oktober. Dét brevet erklærte sin solidaritet med de israelske krigsforbrytelsene da de bare var i startfasen. Som vi foreslo, var brevet

en høyreorientert provokasjon, organisert av talerør for Tel Aviv-regimet, som er midt oppe i det å begå massedrap i Gaza. Appellen har ingenting med «fred» å gjøre, og reflekterer heller ikke synet til de som virkelig er revet og forvirret av hendelsene. Dette er noe annet.

Dét brevet inkluderte signaturene til Michael Douglas, Helen Mirren, Liev Schreiber, Stephen Fry og noen få andre velkjente figurer.

I tillegg, i en mindre publisert begivenhet i januar, sendte ei gruppe jødiske kjendiser og underholdere, inkludert Messing, Margulies, Rapaport og andre underskrivere av det nåværende brevet, organisert av «Jewish Institute for Television & Cinema (JITC) Hollywood Bureau», avgårde en offentlig klage til Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS) som beskyldte sistnevnte for antisemittisme for ikke å liste jøder som ei spesifisert underrepresentert gruppe i organisasjonens «mangfoldstiltak», dvs. hudfarge- og kjønnsbaserte kvoteringer.

Gruppa skrev:

Mens vi applauderer Akademiets tiltak for å øke mangfoldig og autentisk historiefortelling, er et inkluderingstiltak som ekskluderer jøder både gjennomsyret av og misforstår antisemittisme. … Jøder er en urbefolkning fra Midtøsten med en kontinuerlig tilstedeværelse der i mer enn 3 000 år. … at jøder blir ekskludert fra Motion Picture Academy’s Representation and Inclusion Standards er diskriminerende mot en beskyttet klasse ved å ugyldiggjøre deres historiske og genetiske identitet. Dette må adresseres umiddelbart ved å inkludere jøder i disse standardene.

Den ekstremt høyreorienterte, rasistisk-nasjonalistiske karakteren av vrangforestillinger fra denne grupperingen, og dens tenkning, burde være åpenbar.

Variety refererte i en av sine nylige artikler som annonserte angrepet på Glazer, til fjernsynsprodusenten Ilana Wernick, som hevdet at den britiske filmskaperens ord «hørtes uhyggelig lik ut som Vanessa Redgraves beryktede ‹sionist hoodlums›-tale ... Beklageligvis, jødehat vant dagen [den 10. mars]. Det er derfor så mange av oss i bransjen rakk ut til hverandre. Det var en veldig trist, veldig skremmende kveld. Det å skrive brevet var ikke bare en renselsesprosess for oss. Det var noe vi måtte gjøre.»

Sverting og løgn er hopet opp på sverting og løgn. Redgrave mottok prisen for beste kvinnelige birolle i april 1978 for hennes opptreden i Julia, regissert av Fred Zinnemann og med Jane Fonda i hovedrollen. Redgrave spilte en antifascistisk kriger som til slutt ble drept av nazistene. Hun kom under angrep for å ha opptrådt i en dokumentar, The Palestinian, produsert av Workers Revolutionary Party, den gang den britiske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internsjonale, som hun tilhørte på den tiden.

Fascistorganisasjonen Jødisk forsvarsliga, Jewish Defense League (JDL), ledet av den notorisk høyreorienterte Meir Kahane, organiserte protester mot Redgrave og visninger av The Palestinian i Los Angeles, og eksploderte ei rørbombe ved teateret der dokumentaren skulle vises.

I hennes takketale, der hun henvendte seg til akademiets medlemmer, snakket Redgrave om hovedpersonene i Julia

som ga deres liv og var beredt til å ofre alt i kampen mot det fascistiske og rasistiske Nazi-Tyskland. … Jeg mener dere skal være veldig stolte over at dere de siste ukene har stått fast og har nektet å la dere skremme av truslene fra en liten gjeng sionistiske hoodlums, som med deres opptreden er en fornærmelse mot jøders holdning over hele verden, og mot deres store og heroiske historikk for kamp mot fascisme og undertrykkelse.

I dag måtte man referere, ikke til en «liten gjeng sionistiske hoodlums», men til en mektig stat ledet av sionistiske massemordere.