Perspective

Med opposisjon mot Gaza-genocid i korstrådene foreslår University of Michigan forordning som kan forby protester

University of Michigan avduket onsdag et forslag til en ny administrasjonsforordning som kan brukes til effektivt å forby offentlige protester på campus, som del av et eskalerende landsdekkende og globalt tilslag mot opposisjon mot Israels genocid i Gaza.

Studenter demonstrerer mot genocidet i Gaza, 28. mars 2024, ved University of Michigan.

Policydokumentet fastslår:

Ingen har rett til å krenke andres utøvelse av tale og aktiviteter ved å forstyrre de normale feiringene, aktivitetene, og universitetets operasjoner («Universitetsoperasjoner»).

Studenter som bestemmes å ha overtrådt denne forordningen vil bli gjenstand for disiplinærtiltak, inkludert utvisning.

Dette angrepet på ytringsfriheten følger opp en offentlig fordømmelse av en protest 26. mars mot genocidet i Gaza fra universitetspresident Santa Ono. Ono erklærte:

Vi må alle forstå at selv om protester verdsettes og beskyttes, er forstyrrelser ikke det. Ei gruppes rett til å protestere har ikke forrang for andres rett til å delta i en gledelig begivenhet.

Forbudet mot protest under dekke av å forhindre «forstyrrelser» av «offentlig orden» og «økonomisk liv» er standaren for ethvert autoritært regime i moderne historie. Av den grunn, fra et juridisk demokratisk ståsted, har tillatelsen av «forstyrrelser» alltid blitt forstått som avgjørende for friheten til å forsamles, tale og ytre seg.

Som FNs menneskerettighetskomité har forklart:

Private enheter og samfunnet for øvrig ... kan forventes å akseptere en viss grad av forstyrrelse, dersom dette er nødvendig for å utøve retten til fredelig forsamling.

Ifølge tekstutkastet som ble sendt ut onsdag, og som inviterer til «tilbakemelding» innen 3. april, vil det forby alle handlinger som «forstyrrer» universitetsaktiviteter av ethvert slag, inkludert ved å «forhindre siktlinjer, lage høye eller forsterkede lyder, projisere lys eller bilder, eller på annen måte skape vesentlige distraksjoner.» Det vil også være et brudd på forordningen å «forhindre eller begrense den frie flyten av personer rundt på campus» eller å nekte å forlate campus når en offisiell universitetsrepresentant beordrer det.

Forhindrer eller begrenser streikende arbeidere på streikevakt fotgjengertrafikk? Forhindrer det siktlinjer å holde opp et banner utenfor en begivenhet? Utgjør det å rope «bu» i stedet for å applaudere når en krigsforbryter inntar scenen en «substantiell distraksjon?» Uklarheten i forordningen er bevisst valgt. Den tilsiktede effekten er å gi universitetet en lisens til å forby enhver protest overhodet, siden alle protester i sin karakter innebærer «substantielle distraksjoner».

Forordningen forutsetter også at i tilfelle av en påstått overtredelse vil studentene summarisk bli varslet om anklager og oppmuntret til «frivillig å akseptere ansvar», ellers møte en ensidig universitetskontrollert «prosess» for å bestemme deres straff. Forordningen truer også med å henvise studenter til politiet og lokale påtalemyndigheter ved å gjøre «forespørsler om siktelser for forseelser i henhold til Artikkel XII i Regentreglementet og delstatens overtredelseslov».

Universitetets trussel om å involvere politiet og påtalemyndigheten retter seg særlig mot universitetets mange internasjonale studenter, med deres visumstatus som ofte er prekær og kan trekkes tilbake av ei rekke årsaker, eller uten grunn i det hele tatt.

I tillegg til studenter gjelder den nye forordningen om «forstyrrelser» også uttrykkelig for ansatte, fakultetet og besøkende. Studenter som bryter retningslinjene kan bli utsatt for «utvisning», mens fakultetsmedlemmer kan møte «oppsigelse». Forordningen hevder også å overstyre alle andre retningslinjer i «konflikt» med den. Angivelig inkluderer dette Statement of Student Rights, som opprettholder den «lange tradisjonen av studentaktivisme og verdsetter ytringsfrihet, som inkluderer å gi uttrykk for upopulære synspunkter og dissens».

University of Michigan var faktisk et senter for studentprotester under Vietnamkrigen og perioder med kamp for borgerrettighetene. Den nye foreslåtte forordningen, om den hadde vært i kraft på det tidspunktet, ville ha kriminalisert praktisk talt hele avgangsklasser av studentmassen.

International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) ved University of Michigan utstedte torsdag en uttalelse som fordømmer «de siste grepene fra administrasjonen for å intimidere og kneble opposisjon mot det amerikanske/israelske genocidet i Gaza».

Vi forsvarer betingelsesløst alle studenter, fakultet og ansatte som er målrettet av universitetets tankepoliti og utpekt som ofre for ‹forbrytelsen› å protestere mot et pågående genocid som minner om nazistenes Holocaust

skrev studentene.

Joseph Kishore, presidentkandidat for Socialist Equality Party, kalte den foreslåtte forordningen et «opprørende angrep på demokratiske rettigheter og retten til å protestere», der han i torsdag talte på et stevne mot universitetsadministrasjonen i Ann Arbor, med over 1 000 studenter som deltok.

Loading Tweet ...
Tweet not loading? See it directly on Twitter

«Det er en fortsettelse og eskalering av bestrebelsene for å kriminalisere og sverte protester mot genocidet i Gaza,» sa han. «Dette er en respons fra styringsklassen på voksende opposisjon blant arbeidere og blant unge mennesker mot de uhyrlige forbrytelsene som utføres med aktiv støtte, med økonomisk støtte, med politisk støtte fra Biden-administrasjonen og Det demokratiske partiet.»

Det nåværende tilslaget finner sted der sentimentene i den amerikanske befolkningen har endret seg kraftig, fra 45 prosent misbilligelse av Israels handlinger i Gaza i november til 55 prosent misbilligelse i mars, ifølge en Gallup-rundspørring publisert onsdag. Blant studenter og unge, som er mer eksponert for direkte rapportering fra Gaza på sosiale medier, har skiftet vært enda mer overveldende. På Facebook, TikTok og Instagram overgår emneknagger som er kritiske til den israelske regjeringen jevnlig pro-Israel-emneknagger med forhold på tjue til én, tretti til én, og mer.

Responsen fra universitetsmyndighetene, korrumpert av utallige bånd til de politisk styrende kapitalistpartiene og militær-etterretningsapparatet, har generelt vært hardhendt undertrykkelse.

U-M-administrasjonen avduket sin nye forordning mot «forstyrrer» i samme uke som rundt to dusin studenter og en journalist ble ofre i forbindelse med en demonstrasjon mot genocid ved Vanderbilt University. Den protesten ble kalt etter at administrasjonen blokkerte en avstemming om en resolusjon som ville ha forhindret studentmidler fra å bli brukt på selskaper som støtter Israel.

Disse tilslagene er bare de siste manifestasjonene av en akselererende prosess. Siden angrepet mot Gaza ble lansert i oktober i fjor, har krav om undertrykkelse av campusprotester blitt utstedt fra toppnivåer i både Det demokratiske og Det republikanske partiet under det falske dekket av å bekjempe «antisemittisme». Som del av denne kampanjen ble universitetspresidenter trukket for inkvisitoriske høringer i Washington, der lovgivere skjelte dem ut for ikke å ha gjort mer for å sensurere studentytringer, som førte til at tidligere Harvard-president Claudine Gay trakk seg.

Mer nylig kunngjorde Det demokratiske partiet at det i år ville føre en «fullskala krig» mot tredjepartier og uavhengige kandidater, spesielt i et forsøk på å hindre dem fra å få tilgang til stemmesedler. Denne prosessen gjenspeiles over hele verden, inkludert i Rishi Sunaks nye «ekstremisme»-lovgiving i Storbritannia og forbudet mot demonstrasjoner knyttet til Algerie i Paris.

Disse stadig mer desperate forsøkene på sensur og undertrykkelse er ikke kjennetegn på en stabil, selvsikker samfunnsorden. De er tegn på svakhet, en funksjon av krisa i verdenskapitalismen og alle dens tradisjonelle institusjoner, spesielt i USA, som koker over av uløste sosiale misbehag. Ute av stand til å tiltrekke seg noen ekte massestøtte for deres politikk, eller tilby noe som ligner en reform, vender styringsklassen til mer direkte undertrykkelse. I USA er dette sant for fraksjonen ledet av Trump og republikanerne, ikke mindre enn fraksjonen ledet av Biden og demokratene.

Det pågående genocidet i Gaza finner sted midt i en blodig eskalering av global konflikt som allerede raser i Ukraina og truer å utvide seg til andre deler av Øst-Europa, Midtøsten og Sørøst-Asia, så vel som å eskalere til bruk av atomvåpen. I denne konteksten har Gaza-genocidet avslørt USA-NATO-imperialismen for hva den virkelig er. Amerikas politikere – de vordende «demokratiets forkjempere» og forsvarere av den såkalte «regelbaserte internasjonale orden» – står foran verdens befolkning som en bloddryppende flokk hyklere og massemordere.

Den sosiale orden de representerer er likeledes avslørt: Den viser ikke en tendens i retning av likhet og framskritt, men mot undertrykkelse og ødeleggelse. Alle de store historiske problemene knyttet til kapitalismen, som i forrige århundre førte til to verdenskriger, fascisme og genocid, hjemsøker oss igjen, til tross for alle bestrebelser for å hevde at disse problemene har blitt «løst» og aldri igjen vil gjenta seg.

I denne konteksten avsløres også alle de politiske tendensene og individene som har forsøkt å så illusjoner om at Det demokratiske partiet kunne bli «presset» og kapitalismen «reformert». Den amerikanske presidenten som fra disse kanter har blitt hyllet som en av historiens mest «venstreorienterte» og «pro-arbeider», vil sannsynligvis i stedet bli husket for hans rettmessig fortjente kallenavn «Genocide Joe».

Der kapitalismens demokratiske finér smuldrer og dens reaksjonære essens i tiltakende grad kommer til syne, må den sosiale kraften som er i stand til å forsvare og utvide demokratiske rettigheter, og til å føre en kamp mot kapitalismen selv – den internasjonale arbeiderklassen – stå i sentrum. Dette krever en vending vekk fra håpløse appeller til alle de diskrediterte medskyldige og tilretteleggere av genocid. I stedet må all innsats fokuseres på å utvikle den nødvendige kollektive klassebevisstheten, og organiseringen av en kamp mot selve kapitalistsystemet.

Loading