Mer enn 100 000 mennesker samlet seg søndag kveld utenfor Knesset i Jerusalem i den største protesten mot statsminister Benjamin Netanyahus fascistregjering siden starten av Israels genocidale krig mot Gaza i oktober.

Demonstrasjonen krevde at regjeringen går av, at det avholdes tidlige valg og at det kommer til enighet om en avtale for å sikre løslatelsen av gislene som fortsatt holdes av Hamas og andre palestinske grupper i Gaza. Av de 134 gislene fortsatt i fangenskap, er ifølge israelske militærkilder minst 36 døde, sannsynligvis en undervurdering. Talere oppordret opposisjonsledere, de tidligere militærsjefene Benny Gantz og Gadi Eisenkot, til å forlate regjeringskoalisjonen og slåss for valg.

Protestene ble organisert av ei rekke grupper, deriblant noen som ledet fjorårets ni-måneder-lange antiregjeringsprotester, selv om Netanyahus juridiske overhaling var av agendaen. De holdt blå og hvite israelske flagg og bannere hvor det sto «Valg nå» og sang slagord som «Du ødela landet og vi vil fikse det». Mens hovedprotesten ble holdt utenfor Knesset, forsøkte flere hundre å blokkere Begin Boulevard, en av hovedveiene rundt Jerusalem, med politiet som brukte stinkdyrvann for å spre folkemengdene, og arresterte ei rekke demonstranter.

Protestledere, deriblant Kaplan Force og Brothers in Arms, sa de ville sette opp mer enn 100 telt i nærheten av Knesset og holde protester, demonstrasjoner og aktiviteter fram til onsdag. Med Netanyahu som erklærer at krigen vil vare i flere måneder frykter de at hver dag som går vil koste livene til flere gisler. Knesset har stemt for å ta pause fra 7. april til 19. mai.

Yair Lapid, opposisjonsleder og tidligere statsminister, var hovedtaleren på demonstrasjonen. Han sa Netanyahu ødela Israels relasjon til landets viktigste støttespiller, USA, og etterlot gislene til deres skjebne. Menneskemengden responderte: «Valg nå! Valg nå!»

Det har vært utbredt og voksende kritikk av regjeringens unnlatelse av å lytte til advarslene om at et angrep fra Hamas på det sørlige Israel var nært forestående, og dens beslutning om å trekke tilbake sikkerheten ment å beskytte byene og landsbyene – faktisk bevisste handlinger innrettet for å skape et påskudd for etnisk rensing av Gaza.

Ei egen gruppe demonstranter, ledet av reservister fra Brothers in Arms, samlet seg i Me’a She’arim, et ultraortodokst nabolag i Jerusalem, der de krevde en slutt på fritakelsen av ultraortodokse religiøse studenter fra det universelle kravet om å tjene i militæret.

Unge menn er for tiden pålagt å tjene i 32 måneder – og kvinner i 24 måneder – og som reservister deretter i 54 dager i en treårsperiode inntil de er minst 40 år gamle. Fritaket, som har sin opprinnelse i en avtale som ble inngått i 1948, har lenge gjort sekulære israelere forarget, og har blitt stadig mer kontroversielt under krigen som så langt har drept rundt 600 soldater – det høyeste antallet på mange år.

Knesset diskuterer ny lovgiving som ville tillate ultraortodokse å unngå tjeneste i hæren, etter en kjennelse fra Høyesterett om at slike unntak er illegale og må avsluttes innen 31. mars, nå utsatt til 30. april. Netanyahus ytre høyre og ultraortodokse partnere har sverget å trekke seg fra hans regjering dersom loven ikke blir vedtatt.

Som tillegg til den voksende fornemmelsen av politisk krise er en annen Høyesterett-kjennelse som beordrer slutt på statlige subsidier for mange ultraortodokse menn som studerer Toraen på religiøse skoler i stedet for å tjene i hæren.

En annen demonstrasjon fant sted i Tel Aviv der noen familier til gisler og deres støttespillere blokkerte en hovedvei, og protesterte mot Netanyahus nekting av å føre meningsfulle forhandlinger med Hamas.

Søndagens demonstrasjoner fulgte opp protester i Tel Aviv, Jerusalem, Haifa, Be’er Sheva, Caesarea og andre byer lørdag kveld som krevde løslatelse av gislene, og stemplet Netanyahu som en «hindring for avtalen». Det er en utbredt erkjennelse at uten en avtale vil gislene dø i fangenskap, gitt Netanyahus løfte om å igangsette en bakkeinvasjon av Rafah, der mer enn 1,5 millioner palestinere er fanget, for det meste fordrevet fra andre områder av Gaza.

Amos Malka, en tidligere sjef for det militære etterretningsdirektoratet, sa til demonstrasjonen: «Dersom familiene visste hvor lite gapet er, som Netanyahu nekter å lukke i forhandlinger med Hamas, ville de eksplodere.»

Netanyahu talte på en pressekonferanse kort før han skulle legges inn på sykehus for en operasjon, der han sa: «Oppfordringen til valg nå, et øyeblikk før seier, ville lamme Israel i minst et halvt år. Det ville lamme forhandlingene for å frigjøre våre gisler, det ville bringe krigen til en slutt før målene er fullstendig oppnådd, og den første som vil ønske dette velkommen er Hamas, og det forteller dere alt.» Han insisterte på at offensiven mot Rafah ville gå fram.

Protestene finner sted midt i økende sosial splittelse og uro som følge av krigen. Israels sentralbyrå for statistikk rapporterte i februar at Israels økonomi på $ 500 milliarder hadde falt med nesten 20 prosent i siste kvartal av 2023, som et resultat av intern fordrivelse av nesten 200 000 mennesker nært Israels grenser til Gaza og Libanon, 360 000 innkalte reservister (nedskalert i januar), tilbaketrekkingen av arbeidstillatelser for 75 000 palestinere fra Vestbredden og 12 000 fra Gaza, som hovedsakelig har arbeidet i bransjene bygg og anlegg og landbruk, så vel som 15 000 arbeidere uten dokumenter, og tap av livsviktige inntekter fra turisme og høyteknologi-industrier.

Bank of Israel advarte at krigen sannsynligvis ville koste $ 53 milliarder fram til 2025, på grunn av de økte kostnadene av å finansiere militæret og tapet av skatteinntekter. Elever på videregåendeskoler organiserte i forrige uke en éndags streik på grunn av manglende finansiering av skolevesenet, lærermangel og uavklarte lønnsforhandlinger mellom finansdepartementet og lærernes fagforening.

Bekymringer for Israels økende isolasjon på den globale arenaen og skaden gjort på landets omdømme selv med Biden-administrasjonens dempede kritikk, nødvendiggjort av frykt for at demokratene kan tape stemmer, spesielt blant unge mennesker, i svingstater som Michigan i presidentvalget i november, har også animert den voksende bevegelsen mot Netanyahu.

I den grad Biden-administrasjonen anser opposisjonsleder og krigskabinettmedlem Benny Gantz som en mer akseptabel statsleder, har opposisjonen mot Netanyahu fokusert på hans ledelse i meningsmålinger som forutser nederlag for Netanyahu i et generalvalg, med et fungerende flertall på 71 seter av de 120 setene i Knesset. Men dette er bare fordi denne tidligere militære stabssjefen ville være mer «effektiv» i å gjennomføre krigen mot Gaza, som er åpningstrekket i en breiere krig planlagt mot Iran og allierte i Libanon og Syria, som del av USAs forberedelser for krig mot Kina.

Krav om at Netanyahu og hans fascistgjeng skal gå av, holde nyvalg og sikre løslatelsen av gislene er gyldige. Men de kan aldri oppnås ved å appellere til en krigsforbryter som Gantz, som i hele hans karriere har demonstrert hans forpliktelse til militarisme i forfølgelsen av Israels mål, inkludert den «endelige løsning» på spørsmålet om palestinerne. Da Gantz lanserte hans valgkamp i 2019, skrøyt han av hans rolle som sjef for de israelske forsvarsstyrkene i Gaza-krigen i 2014 ved å «sende deler av Gaza tilbake til steinalderen» – en politikk han nå fullfører som medlem av Netanyahus krigskabinett.

Det er essensielt at israelske arbeidere og ungdommer følger ledelsen tatt av mange jøder internasjonalt og inntar et bestemt standpunkt mot krigen i Gaza, som del av en internasjonal massebevegelse mot kapitalisme og for sosialisme. Det betyr å bryte med alle fraksjoner av det sionistiske borgerskapet, å ta opp forsvaret av palestinernes og ikke bare gislenes liv, og skape enhet mellom den palestinske og jødiske arbeiderklassen i en kamp for sosialisme mot deres felles undertrykkere.

Den avgjørende oppgaven arbeidere og ungdommen står overfor er byggingen av uavhengige revolusjonære partier, seksjoner av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale, også en israelsk-palestinsk seksjon, for å besørge det nødvendige politiske lederskapet for å styrte sioniststaten og de borgerlige arabiske regimene og bygge De forente sosialistiske stater av Midtøsten.