Perspective

En «krig mot menneskeheten»: Seks måneder av genocidet i Gaza

7. april markerte seks måneder siden begynnelsen av det amerikansk-israelske genocidet i Gaza.

I løpet av bare et halvt år har Israel fordrevet 1,9 millioner av Gazas 2,2 millioner mennesker, nektet hele befolkningen tilgang til mat, vann og medisinsk behandling, og utført daglige, systematiske massakrer som har ført til titusenvis av menneskers død.

Ashraf Abu Draz sørger over likene av hans to døtre, som ble drept i det israelske bombardementet av Gazastripa, ved et sykehus-likhus i Rafah, på den sørlige Gazastripa, torsdag 4. april 2024. [AP Photo/Fatima Shbair]

Dødstallet står for tiden på 33 137. Når de savnede tillegges er det sanne dødstallet sannsynligvis over 44 000. Ytterligere 75 815 mennesker er såret.

Bare i løpet av seks måneder har 5,45 prosent av Gazas befolkning blitt drept, såret eller savnet. En sammenlignbar prosentandel av den amerikanske befolkningen ville være mer enn 18 millioner personer.

Dette er en intensitet av massedød uten presedens i etterkrigshistorien. Men mest sjokkerende av alt er det faktum at to tredjedeler av de drepte er kvinner og barn. Israel har bevisst målrettet medisinske arbeidere, humanitære arbeidere, journalister og kunstnere. Landet fører, som World Central Kitchen-grunnleggeren Jose Andrés sa søndag, en «krig mot menneskeheten».

I løpet av de seks siste månedene har alle elementer i den amerikansk-israelske begrunnelsen for bombing, invadering og blokkering av Gaza blitt avslørt som ei løgn.

Tidligere i år ble det avslørt at Israel var i besittelse av hele Hamas’ operasjonsplan for 7. oktober-angrepet som fungerte som påskudd for krigen. Til tross for denne kunnskapen ble israelske etterretnings- og militærstyrker beordret til å stå ned og ble omplassert fra Gaza-grensa umiddelbart før angrepet.

I løpet av få dager iverksatte det israelske militæret lenge holdte planer for en genocidal krig mot befolkningen i Gaza. «Vi slåss mot menneskelige dyr og vi handler deretter,» erklærte den israelske forsvarsministeren Yoav Gallant den 9. oktober. «Jeg har beordret en fullstendig beleiring av Gazastripa. Det vil ikke bli noen elektrisitet, ingen mat, ikke noe drivstoff.»

Bare fire dager seinere erklærte Israels president Isaac Herzog: «Det er en hel nasjon der ute som er ansvarlig. Det er ikke sant, denne retorikken om sivile som ikke er klar over, ikke er involvert ... vi vil slåss inntil vi bryter deres ryggrad.» Landbruksminister Avi Dichter erklærte: «Vi ruller ut Gaza-Nakbaen.»

Etter å ha kommet med disse uttalelsene om genocidale intensjoner, målrettet Netanyahu-regjeringen systematisk alle aspekter av sosialt, økonomisk og kulturelt liv i Gaza, og arbeidet for å jevne hvert sykehus, skole og hjem, og drepe så mange menn, kvinner og barn som mulig.

Genocidet har unektelig vist at sionismens perspektiv er bankerott og reaksjonært. Israel vil for alltid være merket av landets tilknytning til massemord. Det er sluttproduktet av tiår med brutal undertrykkelse av palestinerne, og den falske identifiseringen av interessene til det jødiske folket som helhet med den israelske staten.

Utover Israel står genocidet som en fordømmelse av helheten av den imperialistiske ordenen. Kapitalistmaktene i USA-NATO-aksen har støttet, bevæpnet, finansiert og politisk rettferdiggjort en av de største forbrytelsene i moderne tid.

Der den israelske regjeringen offentlig uttalte sin intensjon om å massakrere og utvise befolkningen i Gaza, erklærte Biden-administrasjonen om og om igjen dens motstand mot enhver forhandlet løsning av konflikten. Det er «ingen mulighet» for en våpenhvile, sa Biden den 9. november.

Bare dager seinere talte Senatets majoritetsleder Charles Schumer til et pro-genocid stevne i Washington, der han brølte ut: «Vi står med dere ... . Vi vil ikke hvile før dere får den hjelpen dere trenger.»

I løpet av seks måneder har Biden-administrasjonen foretatt mer enn 100 separate våpenoverføringer til Israel, som gjør det klart at Netanyahu-regjeringen har fått grønt lys til å utsulte, drepe og torturere befolkningen i Gaza etter eget skjønn.

Denne virkeligheten står ubesvarlig og gjendriver Biden-administrasjonens og amerikanske medias påstander om at Det hvite hus har forsøkt å «presse» Netanyahu-regjeringen til å beskytte sivile.

Administrasjonens orienteringer har faktisk utgjort en massiv blankosjekk for Israel, en politikk som fortsetter til i dag, til tross for Det hvite hus’ reint verbale kritikk av Netanyahu.

Biden-administrasjonens kategoriske støtte til det israelske genocidet er del av et utbrudd av amerikansk militarisme over hele Midtøsten, inkludert Iran, som del av en breiere kamp for global dominans målrettet mot Russland og Kina.

Gaza-genocidet vil få store og vidtrekkende sosiale og politiske konsekvenser. Massemordet i Gaza har allerde utløst de største globale massedemonstrasjonene siden Irak-krigen. Det har vist imperialistmaktene, som i det uendelige påberoper seg «menneskerettigheter» for å rettferdiggjøre deres kriger, som tilretteleggere og medskyldige i genocid.

Mest av alt er Gaza-genocidet en kapitalismens forbrytelse. Den kapitalistiske samfunnsordenen legitimerer enhver form for sosialt barbari: Fra atomkrig til vedvarende massedød i en forebyggbar pandemi og til genocid. Framtidige generasjoner vil se Gaza-genocidet som et vendepunkt, som pådriver for veksten av mektige strømninger i opposisjon til den kapitalistiske samfunnsordenen.

Som styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd David North forklarer i The Logic of Zionism: From Nationalist Myth to the Gaza Genocide:

Den pågående krigen, for alle dens redsler, har gitt ett betydelig politisk bidrag. Den har vekket ungdommen. Den har åpnet verdens øyne. Den har avslørt sionistregimet og dets imperialistiske medskyldige for de kriminelle de er. Den har satt i bevegelse ei flodbølge av forargelse som skyller over verden og vil feie over de ansvarlige for dette genocidet.

Oppgaven er å gjøre denne voksende opposisjonen, som enda er av en politisk amorf karakter, til en bevisst bevegelse basert på et sosialistisk perspektiv orientert til arbeiderklassen.

Loading