Israel angriper Iran der USA og EU innfører ny runde med sanksjoner

Israel har fredag morgen utført et luftangrep mot Iran, sa en amerikansk tjenestemann til store amerikanske nyhetskanaler. Irans stats-TV rapporterte at tre droner ble skutt ned over Isfahan flybase.

Trekket kom bare timer etter at USA og deres europeiske allierte torsdag bekjentgjorde en ny runde med sanksjoner rettet mot Iran, som forsterker deres deltakelse i krigen som spinner ut i Midtøsten.

USAs president Joe Biden erklærte, i en uttalelse som kunngjorde sanksjonene: «Jeg har instruert mitt team, inkludert finansdepartementet, til å fortsette å pålegge sanksjoner som ytterligere forringer Irans militærindustrier.» Han fortsatte: «La det være klart for alle dem som muliggjør eller støtter Irans angrep: USA er forpliktet til Israels sikkerhet.»

Storbritannias statsminister Rishi Sunak kunngjorde samme dag en ny runde med sanksjoner mot Iran. Biden og Sunak fikk selskap av Det europeiske råd, som erklærte at sanksjoner ville bli pålagt for å «isolere Iran».

Sanksjonene kommer etter dager med erklæringer fra israelske tjenestemenn at de har til hensikt å utføre et angrep på Iran etter Teherans gjengjeldelsesangrep mot Israel i helga. Onsdag erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu at Israel vil «gjøre alt som er nødvendig for å forsvare seg» og at «vi vil treffe våre egne beslutninger» med hensyn til å angripe Iran.

Denne uttalelsen kom én dag etter at Storbritannias utenriksminister David Cameron, etter et møte med iranske tjenestemenn, sa: «Det er klart at israelerne tar en beslutning om å handle.»

Iranske tjenestemenn sverget i mellomtiden at ethvert angrep fra Israel ville bli møtt med overveldende kraft, der den iranske generalmajoren Ahmad Haghtalab advarte at «hendene er på avtrekkeren» for å gjengjelde mot Israels nukleære anlegg.

Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian erklærte i et intervju med CNN: «Dersom det israelske regimet legger ut på eventyr igjen og går til handling mot Irans interesser, vil den neste responsen fra oss bli umiddelbar og på et maksimalt nivå.»

Midtøsten er satt på knivseggen av fullskala krig. I en tale til FNs sikkerhetsråd advarte FNs generalsekretær Antonio Guterres: «Én feilberegning, én feilkommunikasjon, én feil kan føre til det utenkelige: En fullskala regional konflikt som ville være ødeleggende for alle involverte og for resten av verden.»

I en ytterligere støtte for Israels genocid i Gaza og den militære eskaleringen mot Iran, la USA ned veto mot en resolusjon i FNs sikkerhetsråd om å gjøre Palestina til en fullverdig medlemsstat av De forente nasjoner (FN).

USA utførte absurd denne handlingen samtidig som å proklamere sin støtte til en såkalt «tostatsløsning». USAs FN-ambassadør Robert Wood sa i en uttalelse: «USA vil fortsette å opponere mot ensidige tiltak som undergraver utsiktene til en tostatsløsning. Dette inkluderer alle handlinger som bryter med prinsippene som utenriksminister Blinken har understreket i flere måneder, at Gaza ikke kan være en plattform for terrorisme.»

I en uttalelse som respons irettesatte det palestinske presidentskapet USAs handling, som ble beskrevet som «urettferdig, umoralsk og uberettiget». Uttalelsen lød: «Dette aggressive amerikanske vetoet avslører motsetningene i amerikansk politikk, som på den ene siden hevder å støtte tostatsløsningen, samtidig som det forhindrer den internasjonale institusjonen fra å implementere denne løsningen gjennom den gjentatte bruken av vetoretten i sikkerhetsrådet mot Palestina og dets legitime rettigheter.»

Ziad Abu Amr, spesialutsending for det palestinske presidentskapet, spurte: «Hvordan kan dette skade utsiktene til fred mellom palestinere og israelere? Hvordan kunne denne anerkjennelsen og dette medlemskapet skade internasjonal fred og sikkerhet?»

Biden-administrasjonen innrammer i tiltakende grad sin eskalerende konflikt med Iran som del av en verdensomspennende krig målrettet mot Russland og Kina. I en gjestekronikk i Wall Street Journal trakk Biden en ekvivalens mellom de amerikanske konfliktene med Russland og Kina, og hevdet: «Både Ukraina og Israel forsvarte seg mot disse angrepene, holdt linja og beskyttet deres borgere. Og begge gjorde det med avgjørende hjelp fra USA.»

Han fortsatte: «Men mens begge land er i stand til å forsvare deres egen suverenitet, beror de på amerikansk assistanse, inkludert våpen, for å gjøre det. Og dette er et avgjørende øyeblikk.»

Han erklærte: «Vladimir Putin skrur opp hans angrep med hjelp fra hans venner. Kina forsyner Russland med mikroelektronikk og annet utstyr som er avgjørende for forsvarsproduksjon. Iran sender hundrevis av droner; Nord-Korea besørger artilleri og ballistiske missiler.»

Han konkluderte med en trussel: «‹Et angrep på én er et angrep på alle› betyr at dersom Mr. Putin invaderer en NATO-alliert, da vil vi komme den til unnsetning – slik våre NATO-allierte gjorde for oss etter 11. september-angrepene.»

Denne oppfatningen danner rasjonalet for USAs støtte for Gaza-genocidet, som anses som et avgjørende element i bestrebelsen for å dominere Midtøsten. Samtidig med massesult og kontinuerlig bombing forblir den humanitære situasjonen i Gaza fortsatt katastrofal.

FNs generalsekretær Antonio Guterres sa i en uttalelse: «I Gaza har seks-og-en-halv-måned med israelske militæroperasjoner skapt et humanitært helvete. Titusenvis av mennesker er drept. To millioner palestinere har lidd død, ødeleggelse og fornektelse av livreddende humanitær bistand; de stirrer nå ned på hungersnød. En israelsk operasjon i Rafah ville forverre denne humanitære katastrofen.»

Han fortsatte: «Tapstallene er overveldende og uforlignelige i hastighet og omfang under min tid som generalsekretær. Ifølge UNICEF skal mer enn 13 900 palestinske barn ha blitt drept i intense, ofte vilkårlige angrep.»

Under disse betingelsene er det indikasjoner på at USA forflytter seg i retning av en åpen tilslutning til Israels planlagte angrep på Rafah.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan møtte torsdag israelske tjenestemenn for å diskutere Rafah-angrepet. Det offisielle referatet fra møtet bemerket: «De to sidene var enige om det felles målet å se Hamas beseiret i Rafah. Amerikanske deltakere uttrykte bekymring for ulike handlingsmåter i Rafah, og israelske deltakere sa seg enige i å ta disse bekymringene i betraktning.»

Pentagon-talsperson Pat Ryder erklærte torsdag i en presseorientering: «Vi forstår nødvendigheten for Israel å gå etter Hamas og å eliminere eller beseire Hamas som en trussel.»

I mellomtiden har dødstallet for Gaza-genocidet nådd 33 970, med ytterligere 76 770 sårede, ifølge de siste tallene fra Gazas helsedepartement.

Loading