I dens siste dag med muntlig argumentasjon for sin nåværende sesjon utspurte USAs Høyesterett advokater for fascisten og ekspresidenten Donald Trump og for Bidens justisdepartement over Trumps påstand om absolutt immunitet mot rettsforfølgelse for alle handlinger utført under hans presidentperiode.

Dersom domstolen opprettholder påstanden vil den føderale saken anlagt mot Trump av spesialetterforsker Jack Smith, så vel som saken om konspirasjon for å omstøte valget i Georgia anlagt av Fulton County-aktor Fani Willis, bli kastet ut. Retten vil ha garantert at ingen president kan holdes ansvarlig for sine handlinger i Det hvite hus når han forlater vervet.

Mer sannsynlig, i det minste som antydet av utspørringen, er at domstolen vil sende saken tilbake til den føderale distriktsdomstolen med instruksjoner om å skille mellom Trumps private handlinger og hans handlinger som president, basert på en tendensiøs distinksjon omfavnet av de fleste av de konservative høyesterettsdommerne, som har et 6 mot 3 flertall.

Som skissert av høyesterettsjustitiarius John Roberts kunne spesialetterforskeren, der han rettsforfulgte Trump for konspirasjon for å omvelte 2020-valget, kun sikte på handlinger som involverte private advokater og kampanjeoperatører.

Det kunne ikke inkludere handlinger som involverte Trumps kommunikasjon med myndighetspersoner, for eksempel hans forsøk på å få justisdepartementet til å sende ut brev til omkjempede delstater som sa det var alvorlige spørsmål om deres sertifisering av at demokraten Joe Biden hadde vunnet deres valgdelegaters stemmer. Trump kunne heller ikke bli tiltalt for å ha presset visepresident Mike Pence til å blokkere Kongressens sertifisering av valgdelegatstemmene.

Det var uklart hvorvidt et flertall engang ville tillate at bevis for disse handlingene blir introdusert for å vise Trumps intensjon og konteksten av konspirasjonen med private advokater og politiske operatører for å lage lister over falske valgdelegater som skulle sendes til Kongressen som om de var ekte.

De muntlige argumentene begynte med en ekstraordinær advarsel fra Trumps advokat, John Sauer, at dersom Trump skulle bli gjenstand for strafferettsforfølgelse, ville den samme skjebnen vente George W. Bush, Barack Obama og president Biden så snart han forlater embetet.

«Uten presidentens immunitet fra strafferettsforfølgelse kan det ikke være noe presidentskap slik vi kjenner det,» sa han. «I 234 år av amerikansk historie har ingen president noen gang blitt tiltalt for hans offisielle handlinger.»

Han fortsatte: «Implikasjonene av domstolens avgjørelse her strekker seg langt utover fakta i denne saken. Kunne president George W. Bush ha blitt sendt til fengsel for å ha hindret en offisiell saksbehandling eller for angivelig å ha løyet for Kongressen for å framkalle krig i Irak? Kunne president Obama bli anklaget for mord for å ha drept amerikanske statsborgere i utlandet med droneangrep?»

Sauer tok opp disse eksemplene som om bare å stille spørsmålet ville vinne støtte i domstolen, som de selvfølgelig vil. Men han lekte med ilden. Responsen fra arbeidende mennesker over hele verden vil sannsynligvis være: «Disse presidentene er kriminelle, og de burde sendes i fengsel.» Det samme med Trump, initiativtakeren til kuppforsøket den 6. januar 2021, og Biden, initiativtakeren til krig med Russland i Ukraina, og muliggjøreren av Israels genocid i Gaza.

Høringen varte i to timer, og utskriften strekker seg over nesten 180 sider. Vi vil ha mer å si om de juridiske og konstitusjonelle anliggendene som ble reist. Men flere punkter må gjennomgås selv i en foreløpig vurdering av saksbehandlingen.

Advokatene på begge sider, og alle de ni dommerne, diskuterte saken innen rammeverket av å opprettholde presidentens makt og hans rett, som commander-in-chief [øverstkommanderende], til å beordre de mest vidtrekkende og blodige tiltak mot det målet han måtte velge.

Justisdepartementets advokat Michael Dreeben strevde for å bevare presidentens makt til å ta de handlingene han måtte ønske under rubrikken nasjonal sikkerhet, og avviste forslaget om at Obama kunne ha blitt strafferettslig forfulgt, siden han hadde juridiske råd fra justisdepartementet som sa drone-missilmord, selv av amerikanske statsborgere, var legale.

Det samme argumentet ville gjelde beslutninger av George W. Bush om å invadere og okkupere Irak, og å godkjenne tortur av fanger påstått å være terrorister, i hemmelige CIA-fengsler i Europa og Asia, og ved den amerikanske marinebasen/fengselet Guantanamo Bay, i Cuba.

De hypotetiske eksemplene introdusert av dommerne, og spesielt de tre liberale, Sonia Sotomayor, Elena Kagan og Ketanji Brown Jackson, antyder dybden av den politiske krisa som herjer styringseliten i USA.

Dommer Kagan spurte: «Hva om en president beordrer militæret til å begå et kupp?»

Sauer svarte: «Jeg tror at, som høyesterettsjustitiarius påpekte tidligere, der det er en hel serie av, du vet, en slags retningslinjer mot det, så å si, som UCMJ [Uniform Code of Military Justice] som forbyr militæret fra å følge en åpenbart ulovlig ordre ...»

Han konkluderte så: «Jeg tror det ville avhenge av omstendighetene om hvorvidt det var en offisiell handling. Dersom det var en offisiell handling, igjen, ville han måtte bli riksrettstiltalt og dømt.»

Sauer forklarte ikke hvilke omstendigheter som ville gjøre et forsøkt militærkupp til en legitim utøvelse av presidentmakt, og Kagan forfulgte heller ikke spørsmålet.

Kagan påpekte at det ikke var noen immunitetsklausul for president i Konstitusjonen, selv om flere delstater hadde slike klausuler i deres konstitusjoner for deres guvernører på det tidspunktet Konstitusjonen ble adoptert. «Og, du vet, ikke så overraskende, de reagerte mot en monark som hevdet å være over loven. Var ikke hele poenget at presidenten ikke var en monark, og at presidenten ikke skulle være over loven?»

De mer høyreorienterte dommerne veide inn på siden av Trumps anke, og antydet at presidenten ville bli avskrekket fra «dristig, avgjørende handling» (Alito) av trusselen om rettsforfølgelse, at presidenter ville bli drevet til å benåde seg selv på vei ut av embetet (Gorsuch), eller at utøvende immunitet kunne utledes fra Konstitusjonen på samme måte som domstolen skapte «utøvende privilegium» (Kavanaugh).

Da justisdepartementets advokat Dreeben uttalte seg til støtte for spesialetterforskeren, undergravde han sin egen posisjon ved å si seg enig i forslaget fra høyesterettsjustitiarius John Roberts at ankedomstolens kjennelse, som Trump utfordrer, var basert på et sirkulært argument.

Roberts fortsatte: «Dersom det er tautologisk og det er de eneste beskyttelsene som ankedomstolen nedenfor ga og det ikke lenger er din posisjon, da forsvarer du ikke den posisjonen, hvorfor skulle ikke vi enten sende den tilbake til ankedomstolen eller utstede en rettsoppfatning som gjør det klart at det ikke er loven?»

Roberts erklærte da at ankedomstolens rettsoppfatning ikke var et grunnlag for å «ta bort enhver offisiell immunitet», men Dreeben påpekte: «Det er ingen immunitet som er i Konstitusjonen, med mindre denne domstolen oppretter den i dag. Det er absolutt ingen tekstlig immunitet.»

I en bemerkelsesverdig ordveksling ga Gorsuch Dreeben en hypotese – tydelig modellert på en renset versjon av 6. januar – der presidenten leder en borgerrettighetsprotest, «for det meste fredelig», som kort forstyrrer Kongressens vurdering av lovgivning.

«Nå, i henhold til 1512(c)(2), kan det på en korrupt måte forhindre en prosess, en offisiell prosess.» Var det gjenstand for rettsforfølgelse, spurte han. Gorsuch nevnte ikke, selv om alle dommerne var klar over det, at dette er nettopp spørsmålet som ble reist av de medlemmene av 6. januar-mobben som ble rettsforfulgt for å ha forstyrret Kongressens sertifisering av valgkollegiets avstemming.

Dette argumentet antyder klart at høyesterettsflertallet er villig til å slå ned disse rettsforfølgelsene, slik at de fleste av disse 6. januar-tiltalte kun står overfor anklager om forseelser og overtredelser, og anklager om ordensforstyrrelser, i stedet for den langt mer alvorlige forbrytelsen de ble dømt for.

En endelig avgjørelse i saken vil sannsynligvis bli truffet i slutten av juni, som gjør en faktisk rettssak mot Trump på anklagene knyttet til 6. januar umulig før etter at han har akseptert den republikanske presidentnominasjonen, og høyst usannsynlig før valget 5. november.