Et helikopter med Irans president Ebrahim Raisi ombord, så vel som utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian og andre embetsrepresentanter, styrtet søndag i et fjellområde rundt 600 kilometer nordvest for hovedstaden Teheran.

Iranske nyhetsbyråer har bekreftet at både Raisi og Amir-Abdollahian omkom.

Raisi og hans reisefølge var på vei tilbake fra Irans østlige provins Aserbajdsjan, der han innviet et demningsanlegg sammen med nabolandet Aserbajdsjans president Ilham Aliyev, nær deres grense ved elva Aras. Raisis helikopter var ett av tre i følge – de to andre kom trygt tilbake.

I kommentarer på statlig fjernsyn sa innenriksminister Ahmad Vahidi: «Den aktede presidenten og selskapet var på vei tilbake ombord på noen helikoptre, og et av helikoptrene ble tvunget til å foreta en hard landing på grunn av det dårlige været og tåka.» Han sa redningsmannskaper hadde blitt forhindret fra å nå fram til områdene som følge av vanskelige værforhold.

Ifølge Irans statlige fjernsyn fant «ulykka» sted nær Jolfa, en by ved grensa til Aserbajdsjan.

Nyhetsbyrået IRNA rapporterte at mer enn 60 redningsteam som brukte søkehunder og droner var blitt sendt ut til et fjellrikt skogsområde nær byen Varzaghan. Soldater, politi og personell fra Irans Islamske revolusjonsgardekorps (IRGC) hadde også blitt sendt ut.

Raisis død kan utløse ei politisk krise og føre til skarpe konflikter innen landets islamske borgerlige presteskapsregime. Han ble innsatt som president, der han erstattet den såkalt moderate Hassan Rouhani, som måtte gå av etter å ha sittet i to perioder, i et antidemokratisk valg som var begrenset til en håndfull håndplukkede kandidater.

Raisi, en konservativ, ble ansett som nærtstående til Irans Øverste leder Ayatollah Ali Khamenei. Han var Teherans statsadvokat fra 1989 til 1994, nestleder for Rettsmyndigheten i et tiår fra 2004, og ble deretter nasjonal statsadvokat i 2014.

Hans valg fant sted samtidig med sammenbruddet av Irans atomavtale med USA og de europeiske imperialistmaktene, kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), som Rouhani hadde forfektet. Det lammende USA-ledede sanksjonsregimet hadde skapt ei alvorlig økonomisk og sosial krise, forsterket av Covid-19-pandemien, som førte til voksende politisk uro.

Et vesentlig element i sanksjonene var et amerikansk forbud mot eksport av sårt tiltrengte reservedeler nødvendige for å vedlikeholde og reparere Irans aldrende fly- og helikopterflåte. Raisi og andre embetsrepresentanter fløy i et sivilt Bell 212-helikopter hovedsakelig produsert i USA.

Valget i 2021 plasserte hardline eller den prinsipielle fraksjonen, tett innordnet med IRGC, i fast kontroll over alle greiner av statsapparatet. Under Raisi responderte regimet på utbruddet av protester og streiker med brutal undertrykking, inkludert henrettelser.

En kommentar i det USA-baserte Atlantic med tittelen «Hvem ville ha nytte av Ebrahim Raisis død?» antydet indirekte at krasjet, om det skulle bekreftes, kanskje ikke var ei ulykke. Etter å ha bemerket at ei ulykke absolutt var mulig gitt tilstanden av Irans helikopterflåte, terrenget og dårlige værforhold, erklærte skribenten: «Likevel vil mistanker uunngåelig omgi krasjet» og at spørsmålet «hvem tjener på det» er reist.

Artikkelen selv er begrenset til en undersøkelse av de konkurrerende politiske fraksjonene i Iran. Raisi konfronterte motstand ikke bare fra de såkalt moderate som har forfektet markedsreformer og tettere relasjoner med Vesten, men også fra mer hardline-fraksjoner kritiske til Raisis mangel på tøffere tiltak.

Spørsmålet «hvem tjener på det» må imidlertid også plasseres innen konteksten av de raskt intensiverende geopolitiske spenningene som utvikler seg over hele Midtøsten, næret av det USA-støttede israelske genocidet mot palestinere i Gaza. Israel, USA og landets allierte er engasjert i en de-facto militær konflikt i Libanon, Syria og Jemen. Hovedmålet er Iran og enhver milits, partier eller regjeringer som er innordnet med Teheran.

Mens Israel har ført sin barbariske krig i Gaza har landet utført ei rekke luftangrep inne i Libanon og Syria, ikke bare mot ledende medlemmer av Hamas- og Hizbollah-militsene, men også mot topp-plasserte iranske embetsrepresentanter. Det mest provoserende var et luftangrep den 1. april på den iranske ambassaden i Damaskus, som drepte tre IRGC-toppledere.

Drapet av iranske embetsrepresentanter på diplomatisk grunn, som etter internasjonal konvensjon utgjør iransk territorium, var en krigshandling designet for å oppildne spenninger og besørge næring til konflikt med Iran. I det tilfellet responderte Iran 13. april med å skyte ut en kryssild av droner, cruise- og ballistiske missiler mot israelske flyplasser, men telegraferte handlingen dager i forveien, og sikret at Israel, USA og deres allierte var i stand til å skyte ned de fleste. Lite skade ble gjort.

Selv om det fascistiske sionistregimet, støttet til skaftet av amerikansk imperialisme, forårsaker død og fordervelse i den sørlige Gaza-byen Rafah, og driver ei ny bølge av palestinske flyktninger, er det mer enn i stand til å utføre ytterligere provokasjoner. Det er notorisk i hele Midtøsten for sin lovløshet, inkludert sabotasje og attentater inne i Iran.

Lista over hvem som kan ha nytte av politisk uro i Iran må også inkludere Israel og USA.