Antigenocidsstreiken til akademiske arbeidere i University of California-systemet (UC) mot undertrykkelsen av campusprotester ble tirsdag utvidet med 6 400 United Auto Workers-medlemmer som la ned arbeidet på UCLA og ytterligere 5 700 på UC Davis. De sluttet seg til 2 000 akademiske arbeidere på UC Santa Cruz som har vært i streik siden 20. mai.

I midten av mai stemte 48 000 akademiske arbeidere organisert av UAW Local 4811 overveldende for å autorisere en streik ved landets største delstatlige universitetssystem. Initiativet kom fra grunnplanets mastergradsstudenter, forskere og andre akademiske arbeidere, som ble rasende over angrepet på Palestina Solidarity Encampment på UCLA den 30. april, av høyreorienterte sionister, som ble hjulpet og støttet av politiet. Dagen etter utførte politiet et voldelig angrep på studentleiren som resulterte i dusinvis av skadde og arrestasjoner av nesten 200 studenter og akademiske arbeidere.

I et forsøk på å komme i forkant av dette grunnplanopprøret og kvele det, kalte UAW-apparatet, som arbeider aktivt for «Genocide Joe» Bidens gjenvalg, først ut studenter ved bare ett av UCs ti campuser. UAW-president Shawn Fains manøver er basert på den falske «standup-streiken» under fjorårets kontraktskamp i bilindustrien, som holdt to tredjedeler av UAW-medlemmene i arbeid og produksjon av profitter for bilprodusentene.

UAW-funksjonærer sanksjonerte bare streikene ved UCLA og UC Davis fordi de fryktet at akademiske arbeidere på grunnplanet ville ta saken over i egne hender og legge ned arbeidet med eller uten UAW-byråkratiets tillatelse.

Samtidig avviste California Public Employment Relations Board i forrige uke universitetets anmodning om en rettsforføyning for å forby streiken, uten tvil av bekymring for at en slik tilbake-til-arbeid-ordre ville bli trosset av streikende arbeidere – som potensielt hadde utløst langt breiere streiker for å forsvare studenter rundt om i landet. Foreløpig har delstatens tjenestemenn valgt å basere seg på UAW-byråkratiet for å gjøre deres skitne arbeid ved å isolere og slite ned de streikende arbeidernes motstand.

For øyeblikket er bare en fjerdedel av UAW-medlemmene ved UC i streik, og den siste uka med undervisning begynner neste uke. UAW-byråkratiet har også forsøkt å forhindre at enhver streik fortsetter inn i sommerkvartalet ved å sette avslutningsdatoen 30. juni inn i bestemmelsen om streikeautorisasjon.

UAW-byråkratiet har også gjort så lite som mulig for å informere medlemmer i bilindustrien og andre bransjer om UC-streiken. Hvor de har lært om den, hovedsakelig av tiltak gjort av World Socialist Web Site og Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – har det vært brei støtte for de streikende akademiske arbeiderne og deres kamp for å forsvare grunnleggende demokratiske rettigheter.

WSWS-reportere snakket med flere streikende UCLA-arbeidere der flere hundre gikk streikevakter og marsjerte gjennom campusen og ropte ut: «Vårt universitet», «UC, UC, you’re no good, treat your workers like you should!» og andre slagord.

En stedlig lege som ønsket å være anonym sa: «Som en helsetjenestearbeider, som en lege, vi må absolutt beskytte retten til å snakke ut mot genocid. Uskyldige mennesker blir myrdet og har blitt og blir drept, bombet og sultet. For alle praktiske formål, hvert sykehus i Gaza har blitt ødelagt eller fungerer ikke lenger. Sykehus, skoler, UNRWA – hver enkelt institusjon har blitt ødelagt med den hensikt å forårsake så mye skade på palestinerne i Gaza som mulig.»

«Så, det er vår plikt som mennesker som har avlagt en ed om ikke å gjøre skade, å være helsetjenestearbeidere, å beskytte menneskeliv. Det er vår plikt å snakke ut når vi ser noe, hvor som helst i verden.»

Emily, en UCLA-student i planetarisk vitenskap, la til: «Jeg mener det som står på spill og det som burde være hovedfokus er livene til de rundt to millioner menneskene som fortsatt er i Gaza. De opplever genocid akkurat nå, for hendene til den israelske regjeringen og alle regjeringene som støtter den.»

Der hun snakket om nødvendigheten for å utvide streiken, sa hun: «Om vi skal være ærlige, vil vi sannsynligvis trenge at langt flere arbeidere går til streik, flere campuser må komme med og det må bli mer aktivitet hva angår menneskene som opprinnelig satte opp teltleiren.»

«Jeg tror ikke bare universitetsaktivitetene og streikene vil være nok til å stoppe genocidet. Jeg tror det vil kreve mye organisering i forhold til hele landet. Man ville trenge at flere fagforeninger kommer sammen og organiserer noe som en generalstreik.»

Anna, en professor ved Instituttet for utdanning, la vekt på historiens leksjoner. «Det har dessverre vært sant gjennom historien at når folk reiser seg og krever rettferdighet for de mange, kommer de få ofte hardt ned. Det har vært fascinerende for meg å se de siste fem, ti årene hvordan vi på en måte har skapt dette narrativet om at ikke-voldelig protest betyr at ingen blir berørt. Det har aldri vært sant for protester gjennom historien, over tid, og absolutt ikke for effektive protester.»

Theo, en masterstudent i historie, var full av avsky over det pågående genocidet. «Det er avskyelig. Som borgere, våre skattepenger finansierer dette genocidet direkte, og deretter er det våre studenter og arbeidere ved University of California, det er vår undervisning som går direkte til dette genocidet. Så arbeidere, studenter, samfunnsmedlemmer, fakultetsmedlemmer har vært ute i gatene i flere måneder. Det har bare eskalert med studentteltleirene, for å si at vi krever at universitetet avslutter sin medvirkning.»

Theo var også enig i at streiken måtte utvides kraftig. «Alle arbeidere burde i dette øyeblikket gå til handling. Det er veldig viktig for oss alle å stå sammen.»

Aaron, en adjunktprofessor som ikke er medlem av UAW, sa: «UAW representerer arbeidere ved selskaper som er direkte involvert i produksjonen av utstyr og våpen for Israel. Så hvis denne typen streik kunne utvides til den typen selskaper, da ville det virkelig vært et viktig trekk. Jeg håper at andre mennesker i UAW tenker på hvordan de kan stoppe dette genocidet.»

aronAlfonso, en masterstudent i kommunikasjonsfag, støttet også det å mobilisere arbeiderklassen for å stoppe de israelske og amerikanske krigsmaskinene. «Dersom vi kunne organisere for å få til det, en generalstreik i alle bransjer, det ville vært flott. Med andre ord, studenter som appellerer til arbeidere. Jeg tror det er snakk om det. Det må bli en kraft for masseorganisering for å klare det.»

Utvidelsen av UC-streiken er et viktig skritt i arbeiderklassens økende inntreden som den grunnleggende kraften mot krig og politirepresjon. Men akademiske arbeidere må ta initiativ uavhengig av UAW-apparatet, som er innordnet med Biden og Det demokratiske prokrig-partiet, og utvide streiken til alle de 10 UC-campusene, så vel som til hele UAW-medlemskapet, inkludert i bilindustrien og forsvarsfabrikkene.

For å håndheve deres streikemandat og demokratiske vilje må UC-arbeidere danne streikekomitéer på grunnplanet for å mobilisere for umiddelbare, systemdekkende arbeidsnedleggelser. Mot byråkratiets forsøk på å begrense deres kamp må de henvende seg til bilarbeiderne og hele arbeiderklassen om støtte, og etablere kommunikasjonslinjer og forberede for felles handlinger.

For å bli involvert i kampen for grunnplankomitéer, fyll ut skjemaet nedenfor.