Den amerikanske sentralbanken, US Federal Reserve, har opprettholdt sitt rentenivå på det den kaller det «restriktive» nivået 5,25 prosent, men har sendt et sterkt signal om at den kan kutte det på sitt neste møte i september, i tråd med kravene fra finansmarkedene.

Wall Street svarte med å si «meldingen forstått», der den teknologibaserte NASDAQ-indeksen steg med 2,6 prosent og S&P 500 med 1,6 prosent.

Utsiktene til et rentekutt var ikke del av Fed-styreleder Powells forberedte uttalelse til pressekonferansen etter møtet i går, men kom i bemerkninger under spørsmål-og-svar sesjonen.

«Komitéens breie fornemmelse er at økonomien beveger seg nærmere det punktet hvor det vil bli hensiktsmessig å redusere vår politiske orientering for styringsrentene,» sa han. «En reduksjon i styringsrentene kan være på bordet så snart som det neste møtet i september.»

For å understreke at et rentekutt var veldig mye på agendaen antydet Powell at minst ett medlem av bankens styrende organ gikk inn for å senke rentenivåene umiddelbart.

Jamie Patton, en høynivå operatør i et Los Angeles-baserte kapitalforvaltningsforetak, fortalte Wall Street Journal at bekjentgjøringen «var stor, fordi de seriøst snakket om de skulle eller ikke skulle i juli, september virker som en done deal med mindre noe vanvittig skjer fra nå til da.»

Mens han varslet et trekk i september nektet Powell å bli trukket på om dette ville markere starten på ei rekke av rentekutt under påfølgende møter i november og desember.

Hovedinnholdet i Feds policyerklæring og Powells forberedte bemerkninger var å legge grunnlaget for en rentereduksjon med fokus på Feds såkalte dobbeltmandat – det vil si, å opprettholde prisstabilitet og sikre maksimal sysselsetting «for det amerikanske folk».

Fed-uttalelsen sa at komitéen «aktet begge sider av sitt doble mandat» og kuttet ut språk som ble brukt de to siste årene som var «høyst oppmerksomt» på inflasjonsrisikoer.

Det å opprettholde balansen mellom de to aspektene av det doble mandatet var det sentrale temaet i Powells kommentarer, med fokuset på betingelsene på arbeidsmarkedet.

Tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet har «kommet i bedre balanse» og «den nominelle lønnsveksten har avtatt de siste årene og gapet jobber-til-arbeidere har blitt mindre,» sa han. Et breit sett av indikatorer antydet at betingelsene i arbeidsmarkedet er tilbake til omtrent der de var før pandemien.

«Ettersom arbeidsmarkedet er avkjølt og inflasjonen har gått ned fortsetter risikoene for å nå våre sysselsettings- og inflasjonsmål å bevege seg i bedre balanse. Vi er faktisk oppmerksomme på risikoene på begge sider av vårt doble mandat.»

Som alle de andre institusjonene i kapitaliststaten presenterer Fed alltid sine politiske beslutninger hva angår å tjene folkets interesser for å kunne dekke og skjule deres reelle klasseinnhold.

Fed initierte sin såkalte kamp mot inflasjon, der sentralbanken hevet rentenivåene til det høyeste nivået på 20 år. Dette var drevet av frykt for at oppsvinget av prisene som følge av pandemien, som ble grepet til av store selskaper for å gå til profittutskvising, skulle føre til en vesentlig bevegelse i arbeiderklassen om lønninger.

Den bevegelsen fant sted, men den ble i vesentlig grad undertrykt av fagforeningsbyråkratiets pålegging av lønnsavtaler under inflasjonsnivået, som resulterte i betydelige kutt i arbeidernes levestandarder.

Sammen med stigningen av arbeidsledigheten til 4,1 prosentpoeng, en økning på 0,7 prosentpoeng, er Fed nå i en posisjon der den føler at den kan begynne å imøtekomme finansmarkedenes krav om en retur til billigere penger.

Fokuset på arbeidsmarkedet for å bestemme omfanget av framtidige rentekutt – investorer forventer at et septemberkutt vil bli fulgt av to til i november og desember – ble framhevet av kommentarer fra Michael de Pass, global leder for rentehandel i Citadel Securities til Journal.

«Det som setter fart på syklusen er svakhet i arbeidsmarkedet, og det som bremser syklusen er klissenhet om inflasjon,» sa han.

Med andre ord, i den grad arbeidsledigheten øker og det er nedad press på lønnskravene, da kan billigere penger stilles til rådighet for finanskapitalen. Det er den reelle dynamikken, ikke «det amerikanske folkets» behov og interesser.

Det var også en annen betydelig rentebeslutning i går, i motsatt retning av den som ble signalsert av Fed.

Bank of Japan (BoJ) annonserte en økning av dens basisrente til 0,25 prosent, det høyeste nivået siden den globale finanskrisa i 2008. Banken skisserte også planer om å halvere sitt program for oppkjøp av obligasjoner for å tilstramme dens monetære politikk.

Trekket kom etter vesentlig press fra regjeringen på sentralbanken for å trekke tilbake sin ultra-løse pengepolitikk, som presser ned verdien av yen i valutamarkedene.

Det er på ingen måte universell støtte for trekket, på grunn av frykt for at det vil føre til en ytterligere sammentrekning av den japanske økonomien, der veksten var negativ for årets tre første måneder.

«Det er ekstremt skuffende at BoJ valgte å handle ved å ignorerte de svake økonomiske dataene. Nå ser det ut til at sentralbanken har flyttet seg for å kontre den svake yenen,» sa UBS-økonom Masamichi Adachi til Financial Times.

«Normaliseringen av Japans økonomi var veldig prekær i utgangspunktet, men BoJ har gjort det enda vanskeligere.»

Beslutningen vil kunne ha en innvirkning på valutamarkedene og på såkalt carry trade, der investorer låner billigere yen og bruker dem til å investere i markeder med høyere avkastning. Den forventede økningen i verdien av yen kan bety at penger begynner å strømme i den andre retningen.

Det blir nok en viktig rentebeslutning fredag da Bank of Englands (BoE) Pengepolitiske komité (MPC) møtes. Forventningen er for et kutt, men dette er på ingen måte sikkert.

I en tale i forrige måned pekte BoEs sjeføkonom Huw Pill på «inflasjonsutholdenhet», og bemerket at tjenesteinflasjonen og lønnsveksten var stigende. Han sa MPC måtte sørge for at pengepolitikken var tilstrekkelig restriktiv til å sikre at «vedvarende dynamikk i nyere inflasjonsindikatorer presses ut av systemet».

Som med andre sentralbanker, BoE vil i vesentlig grad være fokusert på å undertrykke lønninger.