General Michael Kurilla, sjefen for USAs sentralkommando som kontrollerer amerikanske styrker i Midtøsten, ankom regionen denne helga for å planlegge militæroperasjoner etter Israels målrettede likvidering av Hizbollah-kommandanten Shukr og Hamas-lederen Ismail Haniyeh.

Etter Israels kaldblodige mord av Shukr i Libanon og Haniyeh i Teheran har Hizbollah-militsen i Libanon og Irans regjeringen lovet å gjengjelde ved å angripe mål i Israel, og hele regionen står nå på randen av krig.

Washington og deres NATO-imperialistallierte, etter å ha oppildnet regionen ved å støtte Israels genocid i Gaza og landets program for målrettede attentater, fortsetter å skru opp det militære presset på Iran, Libanon og hele regionen. På fredag utplasserte Pentagon en jagerskvadron og flere kryssere og destroyere til regionen for å tilslutte seg to marineangrepsgrupper som allerede er i regionen. Amerikanske tjenestepersoner sa i går at Kurilla ville samle sammen en koalisjon av amerikanske-styrker og NATO og Midtøsten-allierte for å blokkere gjengjeldelse fra Iran eller Hizbollah.

Amerikanske og israelske tjenestepersoner fortalte Axios at Kurilla ville bruke rundturen til å «prøve å mobilisere den samme internasjonale og regionale koalisjonen som forsvarte Israel mot et angrep fra Iran» etter at Israel i april bombet den iranske ambassaden i Syria, og drepte flere iranske toppoffiserer. Kurilla skal reise til Jordan og flere oljesjeikdømmer i Persiabukta.

I april bisto amerikanske, britiske og franske styrker, så vel som regionale amerikanske allierte som inkluderte Jordan, det israelske regimet med å skyte ned missilene Iran skøyt mot mål i Israel. Selv om Iran advarte amerikanske tjenestepersoner om deres angrepsplaner i forkant, og avfyrte en relativt liten salve av stort sett eldre missiler, overveldet det nesten landets regionale og imperialistalliertes kombinerte forsvar av Israel. Bare Israel avfyrte missiler for mer enn $ 1 milliard for å skyte ned iranske mål.

Amerikanske tjenestepersoner advarer at angrep fra Iran eller Hizbollah kan komme så snart som i dag, og sa de «forventer enhver iransk gjengjeldelse å komme fra samme spilleboka som angrepet på Israel den 13. april – men potensielt større i omfang – og kan også involvere Hizbollah i Libanon». De er også «bekymret for at det kan bli vanskeligere å mobilisere den samme internasjonale og regionale koalisjonen av land som forsvarte Israel fra det forrige iranske angrepet, fordi Haniyehs attentat er i sammenheng med Israel-Hamas-krigen» og Israels genocid i Gaza.

I NATOs regjerings- og selskapskretser er det godt forstått at likvideringene av Shukr og Haniyeh truer å utløse en regional brannstorm. Flyselskapene Delta, United, Lufthansa-gruppa og Aegean Airlines har suspendert deres flyvninger til Israel, mens NATO-land som inkluderer Frankrike og Italia har utstedt advarsler til deres landsmenn om å unngå å reise til Midtøsten, eller returnere til deres hjemland dersom de befinner seg der.

Washingtons påstander om at eskaleringen de gjennomfører i Midtøsten er «defensiv» samtidig med støtten til Israels genocid i Gaza og målrettede attentater, er flagrante politiske løgner.

«Det overordnede målet er å få ned temperaturen i regionen, avskrekke og forsvare mot disse angrepene, og unngå regional konflikt,» sa i går Det hvite hus’ nasjonale sikkerhetsrådgiver Jonathan Finer på CBS News-programmet «Face the Nation». Finer sa det hadde vært et «veldig nært tilfelle» til at Midtøsten ble antent i en regional brannstorm i april. Nå, sa han, forbereder USA og Israel seg på «alle muligheter».

USAs utenriksminister Antony Blinken snakket ifølge det amerikanske utenriksdepartementet med Iraks statsminister Mohammed Shia al-Sudani for å understreke «viktigheten av at alle parter tar skritt for å dempe regionale spenninger, unngå ytterligere eskalering og fremme stabilitet».

Europeiske tjenestepersoner tilsluttet seg denne svindelen, der den franske presidenten Emmanuel Macron førte en telefonsamtale med kongen av Jordan, Abdallah II. De to statsoverhodene «uttrykte deres største bekymring over økende regionale spenninger og understreket behovet for enhver pris å unngå regional militær eskalering», uttalte Elysée-presidentpalasset i et kommuniké. Det oppfordret til «store begrensninger og det største ansvaret for å garantere folkenes sikkerhet», og hevdet Frankrike ville «bidra til deeskalering på diplomatisk nivå».

Realiteten er at NATO-imperialistmaktene, som støtter genocidet i Gaza, spiller den sentrale rollen i å oppildne spenningene i regionen, og stadig provoserer Iran og landets allierte til militær handling med potensielt ødeleggende konsekvenser. Biden-administrasjonen inviterte faktisk den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu til å tale til en fellessesjon av den amerikanske Kongressen kort før attentatene. Det er vanskelig å tro at Israel kunne ha utført slike drap, fullt av potensiale for en ødeleggende krig med Iran, uten å konsultere amerikanske myndigheter.

Uansett enkelthetene av hva amerikanske tjenesteperson ble fortalt, deres støyende, fascistiske og degraderte velkomst av Netanyahu midt under Gaza-genocidet utgjorde en stilltiende godkjenning av den israelske regjeringens åpent erklærte planer om å likvidere ethvert medlem av Hamas. Da Netanyahu var i Washington erklærte dessuten Macron personlig at han ville støtte å invitere Netanyahu til å se OL i Paris.

Internasjonale medier spekulerer åpent om at NATO-militæreskaleringen kan tilrettelegge for Israels genocid i Gaza, som allerede har krevd over 186 000 liv, ved å intimidere Iran og landets allierte i regionen fra å gi mer støtte til Hamas. New York Times skrev følgelig: «Iran er en vesentlig kilde for Hamas’ penger og våpen – landets angrepsdroner ble brukt av Hamas den 7. oktober. Men nå sliter Iran også med å holde seg fra å bli dratt inn i regional krig.»

Det er en enorm fare for at en slik krig kan bryte ut, men den kommer i overveiende grad fra NATO-imperialismens side. Hizbollah hevdet i går at de hadde skutt dusinvis av raketter inn i den nordlige landsbyen Beit Hillel, som grenser til Libanon. Dette er imidlertid bare en forsvinnende liten prosentandel av Hizbollahs missilstyrker, som de stort sett holder i reserve. Militsen har et arsenal av fra 150 000 til 200 000 missiler og er forventet å avfyre over 1 000 missiler hver dag i en fullskala krig med Israel, som potensielt kan ødelegge israelske byer og oljeinfrastruktur.

Irans stormaktsallierte, Russland og Kina, oppfordrer på samme måte til forsiktighet. «Jeg vil si at denne klokka nå viser noe sånt som to minutter på (midnatt), men det betyr ikke at klokka er irreversibel og at ‹dommedagsklokka› vil begynne å slå,» sa Russlands utenriksminister Sergey Ryabkov til den russiske statskringkasteren Rossiya-1. Det russiske militæret må imidlertid «holde sitt krutt tørt», fordi, som Ryabkov eufemistisk bemerket, de forskjellige militære situasjonene som vil kunne oppstå kan bli «veldig forskjellige».

Kinas statsdrevne avis Global Times refererte til professor Wang Jin fra Instituttet for Midtøsten-studier ved Northwest University of China, som sa: «Det som burde gjøres nå er mekling og koordinering, spesielt å overtale Israel til ikke å gå til slike ekstreme handlinger. USA burde gjøre mer enn bare å sende tropper, landet burde engasjere seg dypt og oppfylle sine forpliktelser i Midtøsten.»

Men bankerotte oppfordringer til imperialistmaktene om å ta til fornuft og moderere slaktingen faller uunngåelig for døve ører. Gjennom hele post-sovjettiden har imperialistmaktene forsøkt å bruke deres militærmakt for å erobre og dominere denne strategiske, oljerike regionen. Gaza-genocidet og risikoen for regional krig i Midtøsten følger ubønnhørlig fra tiår med imperialistkriger eller stedfortrederkriger, siden 1990-tallet, mot Irak og Afghanistan, deretter mot Libya, Syria og Jemen.

Samtidig med eskalerende global geopolitisk konkurranse mellom stormaktene, og spesielt av amerikansk imperialisme som målretter Kina, er det umulig å løse disse konfliktene fredelig på grunnlag av det kapitalistiske nasjon-stat-systemet. Den eneste måten å forhindre en ytterligere, katastrofal eskalering av blodbadet er å mobilisere masseopposisjonen mot genocid og imperialistkrig i arbeiderklassen, i en internasjonal, sosialistisk antikrigsbevegelse.