Det kinesiske lederskapet blir stadig mer bekymret for bremsende økonomisk vekst og at økonomien står i fare for å falle under det offisielle målet på 5 prosent – en situasjon som sterkt begynner å påvirke den globale økonomien.

Et møte i Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) politbyrå forleden uke refererte til «utilstrekkelig» etterspørsel der det utstedte en oppfordring til regjeringstiltak for å stimulere økonomien, spesielt via økte forbruksutlegg.

«Fokuset for økonomisk politikk må flyttes mer mot å komme folket til gode og promotere forbruk,» sa politbyrået, som ledes av president Xi Jinping. «Det er nødvendig å øke folks inntekter gjennom flere kanaler.»

Uttalelsen, som rapportert av det offisielle nyhetsbyrået Xinhua, var i markant kontrast til den som ble vedtatt av KKPs tredje plenum som møttes tidligere i måneden. Dets fokus var på utviklingen av «produktive krefter av høy kvalitet» – utvidelse av høyteknologiske industrier med nødvendigheten for en stimulans og økt forbruk som knapt ble nevnt.

Det tredje plenum ignorerte oppfordringer fra økonomer innen Kina og internasjonalt om en økning av innenlandske utlegg, til tross for nyere data som har pekt på nødvendigheten av slike tiltak dersom det offisielle vekstratemålet skulle oppnås.

Data for det andre kvartalet viste en årlig vekstrate på 4,7 prosent – ned fra over 5 prosent de tre foregående månedene. Det var den laveste vekstraten på fem måneder.

Dette ble fulgt av en gransking som viste at Kinas produksjon hadde falt i juli for tredje måned på rad. Den offisielle innkjøpssjef-indeksen (PMI) var på 49,4, ned fra 49,5 i juni. Et PMI-resultat på 50 markerer grensa mellom ekspansjon og sammentrekning.

PMI-resultatet for ikke-industriproduksjon var i ekspansjonsområde, og var på 50,2, men under nivået på 50,5 som ble registrert i juni.

Det har vært grep fra sentralbanken for å løfte økonomien med noen rentekutt og begrensede stimuleringstiltak fra finansdepartementet. Dette inkluderte et cash for clunkers-program der folk mottar subsidier når de bytter inn gamle biler og apparater for nye. Men tiltakene ser ut til å ha hatt liten effekt.

Oppfordringen fra politbyrået om fokus på forbruksutlegg har blitt ønsket velkommen av kommentatorer, men blir tatt med ei klype salt fordi konkrete tiltak enda ikke er spesifisert.

I finanskretser anses det ikke å ha noen særlig stor betydning.

Michelle Lam, økonomfor Det større Kina ved Société Générale, sa til Bloomberg at politbyråets forpliktelse til å prøve å øke forbruket var et «godt trekk», men manglet detaljer.

«Beslutningtakere kan fortsatt fokusere på bedre tilbud av tjenester for å drive forbrukernes etterspørsel. Det virker ikke som om de tenker på noe ukonvensjonelt, som er nødvendig for å gjenopplive svak investortillit,» sa hun.

Analytikere fra Gavekal Dragonomics, som spesialiserer seg på forskning på Kina, kommenterte at «økonomisk politikk og vekst i Kina har igjen stort sett skuffet, der etterspørselen taper moment ettersom forsøk på finanspolitisk stimulans, en redningspakke for eiendomssektoren og ei reformpakke ikke har fått forfeste.»

«Regjeringens hovedprioritet er fortsatt dens produksjons- og teknologifokuserte industripolitikk.»

De sa at det var en fare for at Kina bommer på vekstmålet i år på grunn av svak etterspørsel.

Fokuset til Xi-lederskapet har vært å utvikle Kinas industrielle kapasitet. Men under betingelser av svak innenlandsk etterspørsel betyr dette at den økte produksjonen må selges på verdensmarkedene.

Som et resultat vokser eksportene. Varer for mer enn $ 900 milliarder ble eksportert i andre kvartal, opp fra $ 800 milliarder i årets tre første måneder, og 50 prosent høyere enn før pandemien.

Utstrømmingen av eksporter har imidlertid støtt på en hindring med innføringen av tollsatser i en kampanje ledet av USA som Europa i økende grad har tilsluttet seg.

Trekket fra Xi-regimet til å fokusere på høyteknologisk produksjon og utvikling er målrettet på å prøve å flytte økonomien over til en høyere vekstkurs. Skiftet har blitt gjort fordi baseringen på eiendoms- og infrastrukturutvikling, som tidligere har utgjort så mye som 30 prosent av BNP, ikke lenger er levedyktig fordi den bare øker allerede høye gjeldsnivåer.

Selv uten hindringene for denne planen som følge av tollsatser og andre begrensninger vil det ta vesentlig tid før den nye orienteringen får noen effekt. I mellomtiden er den kinesiske økonomien fortsatt svært avhengig av mindre fabrikker som produserer forbrukerartikler som klær, møbler og leker.

Men disse bransjene, som har vært en viktig kilde til sysselsetting, opplever problemer som skissert i en nylig stor artikkel i Financial Times (FT) som beskrev lavteknologi-produsenter som å henge fast etter neglene.

Disse fabrikkene sliter nå «i økende grad med anemiske ordrer fra vestlige kjøpere, handelsrestriksjoner i utenlandske markeder og voksende konkurranse fra rivaliserende knutepunkter, spesielt sørøstasiatiske land som Vietnam og Indonesia, så vel som Bangladesh og India,» hevdet artikkelen.

Den refererte kommentarer fra Fred Neumann, sjeføkonom for Asia fra HSBC.

«Kina er fortsatt giganten hva angår arbeidsintensive varer,» sa han. Men i møte med konkurranse fra rivaler med lavere kostnader, «dette er alle industrier som henger med etter deres fingernegler.»

Fottøy ble nevnt som et eksempel, der Kinas andel av globalt fottøy har falt med 10 prosentpoeng det siste tiåret.

Verdensøkonomiens langsomme vekst rammer mange av Kinas mindre fabrikker. Én direktør hos en produsent av syntetiske stoffer rapporterte at bestillinger fra utenlandske kjøpere hadde falt siden slutten av pandemien, og at i hans industri er «hvert år verre enn det forrige».

Oppbremsingen i Kina, spesielt nedgangen i eiendomsmarkedet og boligbyggingen, påvirker i sin tur den globale økonomien negativt, med et betydelig fall i etterspørselen etter viktige råvarer.

Ifølge Sabrin Chowdury, BMIs sjef for råvareanalyse, som rapportert i FT, er sentimentet hva angår råvarer «virkelig dårlig» og utsiktene er «definitivt svake i de kommende månedene ettersom håpet på Kina begynner å forsvinne fullstendig».

Rio Tinto, verdens nest største gruvekonsern, har rapportert at etterspørselen etter stål fra Kinas eiendomssektor gikk ned med så mye som 30 prosent fra toppnivået i 2020. Kinesisk etterspørsel etter kobber, ofte nevnt som en indikator på verdensøkonomiens styrke, var i juni på det laveste nivået på 13 år.

De økonomiske vanskelighetene i Kina framhever de forverrende trendene i den globale økonomien som helhet. Vekst i eurosonen, spesielt Tyskland, er praktisk talt stillestående, likeledes i Japan, og det er tiltakende indikasjonene på at oppsvinget i den amerikanske økonomien nærmer seg slutten, og at den vil kunne gå over i en resesjon.