Biden-administrasjonen har eskalert trusselen om en regionsdekkende krig i Midtøsten ved å flytte krigsskip til det østlige Middelhavet der spenninger har økt etter Israels attentater seint i forrige måned mot ledere fra Hizbollah og Hamas, i Libanon og Iran.

I en telefonsamtale søndag fortalte USAs forsvarsminister Lloyd Austin den israelske forsvarsministeren Yoav Gallant at han hadde beordret angrepskampgruppa USS Abraham Lincoln Carrier Strike Group, som er utstyrt med F-35C-kampfly, til å akselerere dens transitt til Midtøsten. Dette vil legge til kapasitetene til angrepskampgruppa USS Theodore Roosevelt Carrier Strike Group som allerede er i sentralkommandoens (CENTCOM) ansvarsområde.

Austin beordret også ubåten USS Georgia (SSGN 729) bestykket med styrte missiler til CENTCOM-regionen, et 4 millioner kvadratkilometer stort område i Midtøsten, befolket med mer enn 560 millioner mennesker og beliggende mellom det amerikanske militærets europeiske, afrikanske og Indo-Stillehavs-kommandoer.

Ifølge et referat fra Pentagon utgitt etter telefonsamtalen, skal Austin ha «gjentatt USAs forpliktelse til å ta alle mulige skritt for å forsvare Israel, og han bemerket styrkingen av amerikanske militærstyrkers posering og evner over hele Midtøsten, i lys av eskalerende regionale spenninger».

Der det avslører de geostrategiske målene bak eskaleringen med Iran, befinner Lincoln-angrepsgruppa seg for tiden nær Sør-Kinahavet, og den vil trenge rundt to uker på å nå Midtøsten, ifølge Pentagon-tjenestepersoner. Hangarskipene Lincoln og Roosevelt er nukleærdrevne og kan frakte dusinvis av kampfly. Ifølge marinen kan ubåten USS Georgia, bestykket med styrte missiler, føre mer enn 150 Tomahawk-missiler.

En ikke-navngitt tjenesteperson i Pentagon fortalte Washington Post mandag at destroyeren USS Laboon ankom området etter å ha tatt veien fra Rødehavet gjennom Suez-kanalen. Destroyeren, som fører et batteri av bakke-til-luft og Tomahawk-kryssermissiler og anti-ubåtraketter, vil slutte seg til en flåte av skip med sjømenn og marinesoldater i ei arbeidsgruppe trent for evakueringsoperasjoner.

John Kirby, nasjonalrådgiver for sikkerhetskommunikasjoner, fortalte mandag journalister at president Biden hadde vært på telefonen med hans motstykker fra Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Italia for å diskutere situasjonen.

Imperialistmaktene utstedte en hyklersk felleserklæring etter telefonsamtalen, som sa: «Vi oppfordret Iran til å avstå fra sine pågående trusler om et militært angrep mot Israel og diskuterte de alvorlige konsekvensene for regional sikkerhet dersom et slikt angrep skulle finne sted.»

Under presseorienteringen uttalte Kirby Israels rolle som imperialistenes angrepsbikkje i regionen, og sa: «Israelerne tror det er en økende sannsynlighet for at Iran og landets stedfortredere vil angripe i de kommende dagene. Vi deler denne bekymringen og derfor koordinerer vi med Israel og andre partnere i regionen.» Kirby la til at amerikansk etterretning tror et angrep kan finne sted denne uka.

Ikke-navngitte amerikanske tjenestepersoner fortalte Wall Street Journal at etterretning viser skiftende iranske styrkepositurer. Tjenestepersonen la imidlertid til at «identifisering av flytting av militært utsyr ikke besørger nok informasjon til å bestemme tidspunktet for et potensielt angrep», ifølge Journal-rapporten.

I mellomtiden hadde den ledende dagsavisa Times of Israel tidligere rapportert at den Benjamin Netanyahu-ledede regjeringen kunne gjennomføre et forebyggende angrep på Iran for å forhindre et angrep på Israel. Rapporten sa: «Israels ledende etterretningsbyråer Mossad og Shin Bet og deres respektive ledere David Barnea og Ronen Bar, tok del i et møte sammenkalt av Netanyahu der forsvarsminister Yoav Gallant og IDFs stabssjef Herzi Halevi også var deltakere.»

Den israelske regjeringen utførte to vesentlige attentater med siktemål å provosere fram en konflikt med Iran. Den 30. juli utførte det israelske regimet drapet på Hizbollahs øverste militærsjef Fuad Shukr i et luftangrep i Beirut. Dagen etter likviderte Israel Hamas’ politiske leder Ismail Haniyeh i Teheran med ei fjernstyrt bombe. Drapet på Haniyeh, Hamas-lederen involvert i våpenhvileforhandlingene over genocidet i Gaza, viser at Israel ikke har noen intensjon om å avslutte sin etniske rensing av palestinere fra enklaven.

Etter en telefonsamtale med Tysklands forbundskansler Olaf Sholz på mandag sa Irans president Masoud Pezeshkian at hans land har «retten til å respondere» på enhver aggresjon, og at «Iran aldri vil gi etter for press, sanksjoner og mobbing og mener det har retten til å respondere på agressorer i samsvar med internasjonale normer.»

Hizbollah-leder Hassan Nasrallah sa i en tale i forrige uke at hans gruppe helt sikkert ville gjengjelde, men i dens egen tid. Han sa: «Deres [Israels] regjering, deres hær, deres samfunn, deres bosettinger og deres okkupanter alle venter», og at ventetiden er «en del av straffen».

Israel satte sitt militær i høy beredskap og sa at dets etterretningstjeneste observerte forberedelser fra Iran og Hizbollah for å utføre angrep. Yoav Gallant, Israels forsvarsminister, sa: «Vi er i dagene av årvåkenhet og beredskap.»

Sjefen for Israels luftvåpen, generalmajor Tomer Bar, ga mandag en ordre som forbyr tjenestemedlemmer fra å reise utenlands. Israel Defense Forces (IDF) sa at direktivet gjelder karriereoffiserer og underoffiserer, men ikke vernepliktige.

Genocidet i Gaza, der 186 000 mennesker har blitt drept på 10 måneder, hvorav de fleste kvinner og barn, er et forvarsel om den typen barbari det israelske regimet vil utføre i en krig med Iran og/eller Libanon med amerikanske våpen og militærteknologi. Israel har faktisk brukt de regionale spenningene til å ta massemordet av palestinere til nye høyder av kriminalitet med sine tre luftangrep på Tabeen-skolen i Gaza by på lørdag, hvor 6 000 fordrevne mennesker holdt til.

Biden- og Netanyahu-regjeringenes respons ved umiddelbart å eskalere militær tilstedeværelse og beredskap betyr at de begge søker en breiere krig. Lederne for amerikansk imperialisme – demokratene Joe Biden og Kamala Harris – har fra begynnelsen av arbeidet for å koordinere genocidet mot palestinerne i Gaza med Israel, og det er en sentral komponent i deres forberedelser for en regionsdekkende krig målrettet mot Iran.

Bak galskapen av å provosere fram krig med Iran, et land med 89 millioner innbyggere, med en betydelig militærmakt som inkluderer 1 million tropper, ligger den amerikanske regjeringens dype økonomiske, sosiale og politiske krise. Som de har gjort de tre siste tiårene, søker USA å kompensere for sin bratte nedgang som verdens fremste kapitalistmakt gjennom metodene av imperialistisk militærmakt. Denne pådriveren for globalt hegemoni ligger også bak USAs stedfortrederkrig i Ukraina mot Russland.