Den demokratiske presidentkandidaten Kamala Harris erklærte seg som en kapitalist og tilbød ei rekke insentiver til næringslivet i en 40-minutters tale til Economic Club of Pittsburgh, som ble annonsert av hennes valgkamp som hennes vesentlige initiativ om økonomisk politikk.
Den amerikanske visepresidenten kombinerte noen få retoriske fraser om å støtte arbeidende mennesker og «middelklassen» med en politisk agenda hentet utelukkende fra ledende kapitalistkretser, deriblant milliardæren Mark Cuban, som var i Pittsburgh-publikummet, og milliardærinvestoren og jernbanemagnaten Warren Buffett, en av verdens rikeste menn.
New York Times noterte seg den konservative tenoren i hennes tale, og skrev: «Hun innrammet den på en måte som søkte å appellere til pro-business republikanske velgere, som i tidligere valg sannsynligvis ville ha stilt seg på Mitt Romney eller John McCains side,» og la til: «Hun lener seg ikke inn i noen ‹økonomien-er-rigget›-retorikk eller andre mer stridbare meldinger som kan appellere til yngre velgere som er arge på det økonomiske systemet.»
Mens Harris har brukt det tomme slagordet om å skape en «mulighetsøkonomi» for å antyde at det å hjelpe førstegangs huskjøpere og familier med nyfødte babyer var hennes prioriteter, er den egentlige betydningen av begrepet å promotere «muligheten» for Corporate America til å oppnå rekordprofitter og for amerikansk kapitalisme som helhet til å styrke sin globale posisjon mot rivaler som Kina. I hennes bemerkninger i Pittsburgh henviste hun spesielt til nødvendigheten for å sikre at USA, og ikke Kina, dominerer framtidens sentrale industrier.
Mye av hennes kritikk av republikanernes fascistkandidat Donald Trump i økonomisk politikk har fokusert på den tidligere presidentens forslag om skattekutt for business enda mer gigantiske enn under hans første periode som president. Ei gruppe på mer enn 400 økonomer og tidligere amerikanske økonomiske beslutningstakere utstedte i forrige uke et åpent brev hvor de advarte for at Trump ville legge fire ganger så mye til busjettunderskuddet, og «risikere å gjenopplive inflasjonen og true USAs globale stilling og den innenlandske økonomiske stabiliteten».
To nylige presserapporter har besørget viktige detaljer om Harris’ relasjoner til toppfigurer fra Wall Street, konsernsjefer og Silicon Valley-milliardærer.
Wall Street Journal publiserte sist fredag en rapport med headingen «Harris gjør tildekket skyv for å vinne over Corporate America», som bemerket at Harris har hatt hyppige private kontakter med ei gruppe prominente kapitalister, deriblant Cuban, hvis milliarder inkluderer eierandeler i IT, underholdning, profesjonelle sportsfranchiser og et nettapotek.
Journal bemerket at Harris har kombinert standard retorikk fra Det demokratiske partiet som kritiserer selskaper og de velstående med «et stille spill for selskaps-Amerikas støtte, der hun søker råd fra ledere på tvers av sektorer. Hun har tilbudt få politikkdetaljer, men mange ledere sier de anser hennes åpenhet for deres tilbakemeldinger som nok for nå.»
Artikkelen fortsetter:
… hennes personlige kurtisering av næringslivet har imidlertid næret optimisme om at hun ville avvise noen progressive prioriteringer som president, som direktører anser skadelige.
Selskapsledere har allerede oppnådd en stor seier: Visepresidenten støttet nylig en mindre drastisk økning av den høyeste skattesatsen på kapitalgevinster, og brøyt med en plan som Biden skisserte i hans budsjettplan tidligere i år.
Blant de som er navngitt i artikkelen som i diskusjoner med Harris, er JPMorgan Chase-toppsjef Jamie Dimon, Visa-boss Ryan McInerney, Reid Hoffman fra LinkedIn, Greg Brown fra Motorola Solutions, Roger Hochschild fra Discover og Karen Lynch fra CVS Health.
Journal rapporterte en stigning av administrerende direktør-donorer til den demokratiske valgkampen etter at Biden trakk seg og Harris erstattet ham, selv om dette sannsynligvis gjenspeiler veddemål på en mer sannsynlig vinner, snarere enn politiske meningsforskjeller mellom Biden og Harris, som er minimale. Artikkelen konkluderer:
Bare 36 timer etter Bidens dramatiske exit fra løpet, delte Harris og ektemannen Doug Emhoff deres tanker om valgkampens tilstand rundt middagsbordet på en intim sammenkomst av supportere arrangert av Peter Scher, visestyreleder i JPMorgan Chase, i hans hjem i Chevy Chase, Maryland.
Til stede var også en ivrig Harris-supporter: Dimons kone, Judy Dimon.
En artikkel publisert sist helg av New York Times profilerte den mer enn 20-år-lange relasjonen mellom Harris og Laurene Powell Jobs, enka etter Apple-grunnlegger Steve Jobs. Overskriften i seg selv forteller historien: «Bak Kamala Harris’ framvekst: Silicon Valley’s rikeste kvinne.»
Den beskriver tilknytninger til Powell Jobs som går tilbake til Harris’ første politiske valgkamp for distriktsadvokat i San Francisco, da hun ga en liten donasjon, og deretter styrket henne politisk i Silicon Valley-kretser. Powell Jobs var en av 60 personer i Harris’ bryllup med Doug Emhoff i 2014, og kjøpte seinere magasinet The Atlantic, og gjennomførte hennes eget intervju med Harris for den publikasjonen.
Ifølge Times: «Nå, i dette årets presidentvalgkamp, har den rikeste kvinna i Silicon Valley framstått som en mektig aktør i kulissene. Hun har i det stille bidratt med millioner av dollar til en organisasjon som støtter Ms. Harris …»
Artikkelen rapporterer også at Powell Jobs, hvis personlige formue på $ 11 milliarder inkluderer eierandeler i Disney så vel som Apple, «spilte en skjult, men sentral rolle i å hjelpe Mr. Biden ut av løpet, som ryddet veien for et Harris-løp».
Det er mange flere forbindelser mellom Silicon Valley og Hollywoods kapitalistelite og Harris, en tidligere statsadvokat i California og tidligere amerikansk senator fra den delstaten.
Tidligere president Barack Obama bidro forrige fredag til å samle inn $ 4 millioner til Harris-valgkampen på en privat middag hjemme hos tidligere HBO-sjef James Costos. Ifølge lokale medier var blant de rundt 60 frammøtte Netflix co-CEO Ted Sarandos, sammen med skuespillerinna Jennifer Coolidge og komikeren Conan O’Brien.
Medie- og IT-milliardæren Barry Diller erklærte også sist fredag offentlig hans støtte for Harris på et Financial Times Business of Entertainment-toppmøte i West Hollywood. Han hadde tidligere trukket tilbake hans støtte fra Biden, etter den amerikanske presidentens katastrofale opptreden i junidebatten med Trump.
Et skred av cash fra slike velbeskodde supportere – supplert med smådollardonasjoner samlet inn som et biprodukt av de massive medie- og fagforeningskampanjene for Harris – har besørget demokraten en enorm økonomisk fordel over Trump, slik at hun kunne bruke nesten tre ganger så mye penger som ham i august og fortsatt hadde dobbelt så mye på hånd i midten av september. Ifølge én beretning har Harris-valgkampen og Det demokratiske partiet fire ganger så mange ansatte som Trump og republikanerne, og har booket langt mer av tilgjengelig annonseplass i selskapsmediene.
Cashfordelen viser to ting, begge av stor betydning. For det første har Trump bare gitt relativt små bidrag til hans egen kampanje, kanskje delvis fordi han har langt mindre rikdom enn han hevder, men mer sannsynlig fordi hans ikke er en konvensjonell borgerlig valgkamp, men byggingen av en utenomparlamentarisk fascistbevegelse som vil basere seg på konspirasjon og vold, mer enn stemmer, for å få makt.
For det andre, vesentlige seksjoner av den kapitalistiske styringseliten foretrekker Harris framfor Trump. En betydelig del av Wall Street tilslutter seg Harris av samme grunn som en bataljon av tidligere nasjonale sikkerhetstjenestemenn, deriblant mer enn 100 republikanere og 233 generaler og flaggoffiserer, som har utstedt åpne brev som støtter hennes kandidatur. De anser Trump som en potensielt destabiliserende faktor, som med hans angrep på immigrantarbeidere og demokratiske rettigheter kan provosere fram ei massiv sosial og politisk krise i USA. Og de betrakter ham som en uberegnelig figur når det gjelder amerikansk utenrikspolitikk, som kan undergrave amerikansk imperialismes sentrale prioritering, forfølgelsen av krigen mot Russland i Ukraina.