Meklede samtaler med forsvarskontraktøren Boeing gjenopptas etter Biden-ledet nedstenging av havnestreik

Regjeringsmeklede samtaler er satt til å gjenopptas på mandag mellom tjenestemenn i Boeing og International Association of Machinists (IAM), etter torsdagens nedstenging av streiken på østkystens havner. Rundt 33 000 Boeing-maskinister har vært i streik i nesten tre uker.

Streikende Boeing-arbeidere i Everett, Washington

Dette vil bli den tredje runden med samtaler meklet av den føderale regjeringen, som ivrer etter å stenge ned streiken. Amerikansk imperialisme er på randen av krig med Iran samtidig som Ukraina lanserer missilangrep mot Russland, og den kan ikke tillate at en streik ved en større forsvarskontraktør fortsetter.

Washington Post publiserte fredag ettermiddag en artikkel som beskriver Biden-administrasjonens nøkkelrolle i å få slutt på havnearbeidernes streik. Avisa beskrev et «klart ultimatum» tidlig torsdag morgen fra tjenestemenn i Det hvite hus i en telefonkonferanse med shippingdirektører.

Ifølge Post’s beretning fra møtet:

Med nasjonens økonomi – og mye av presidentens arv – hengende i en tynn tråd bare uker før valget, sa Lael Brainard, sjeføkonom i Det hvite hus, til sekskapsledelsen at de måtte komme med et nytt tilbud til de streikende havnearbeiderne. Transportminister Pete Buttigieg understreket at orkanen Helene forstørret viktigheten av en avtale. Arbeidsminister Julie Su uttrykte optimisme for at fagforeningen ville si seg enig en midlertidig forlengelse dersom lønnsøkninger ble inkludert.

«Jeg trenger tilbudet i dag – ikke i morgen. I dag», refererte Post stabssjef Jeff Zients i Det hvite hus som å fortelle havnedirektørene. «Jeg skal orientere presidenten om en time at dere tror dere kan få dette gjort i dag.»

Post forsøker å spinne dette som at Det hvite hus griper inn på arbeidernes side. I virkeligheten reddet fagforeningen International Longshoremen’s Association (ILA) regjeringen ved å stenge ned streiken uten en ny kontrakt. Diskusjoner har knapt begynt om det sentrale spørsmålet automatisering, som truer å eliminere tusenvis av arbeidsplasser.

I stedet vender arbeiderne tilbake til havnene på en 90-dagers forlengelse av den gamle kontrakten. Dette er en de facto forordning, som tillater Biden, som i 2022 forbød en nasjonal jernbanestreik, å si at han ikke har måtte pålegge en. På noen måter er det verre enn en forordning. Forlengelsen på 90 dager er 10 dager lengre enn «avkjølingsperioden» under Taft-Hartley-loven.

Det regjeringen virkelig var skrekkslagen for var ikke streikens (vilt overdrevne) innvirkning på orkanbistand eller engang «økonomien» – hvor de mener aksjekurser og sekskapsprofitter – men at streikene ved Boeing og havnene kunne utløse en breiere bevegelse i arbeiderklassen, og sette planene for krig i fare.

Dette er den siste vesentlige kontrakten der Biden har basert seg på pro-selskap fagforeningsbyråkratiet, som han refererer til som hans «innenlandske NATO». Selv under streiken lovet ILA å fortsette å flytte militært utstyr til utlandet. Mens byråkratiet lovet sitt troskap til den amerikanske krigsmaskina var Floridas republikanske guvernør Ron DeSantis i går på nippet til å sende Nasjonalgarden ut mot arbeidere over hele delstaten, og understreket at arbeiderklassens kamp mot utbytting er uatskillelig forbundet med kampen mot imperialisme.

Boeing-streik

Med streiken over ved havnene, i det minste for nå, står Biden fritt til å rette oppmerksomheten mot Boeing-streiken. Denne kampen har tatt form av et opprør mot IAM-byråkratiet, som forsøkte å sette fram en kontrakt for arbeidere, i siste øyeblikk, som ble avvist med 95 prosent.

Washington-kongresskvinna Pramila Jayapal besøkte fredag Boeing-streikevaktene i delstaten Washington, den siste i rekka av demokratiske embetsrepresentanter for å iscenesette foto-ops ved streikevaktene. Andre tjenestepersoner inkluderer kongressmedlemmene Val Hoyle, Suzan DelBene og Rick Larsen, ifølge fagforeningen. Jayapal, styreleder av Kongressens progressive caucus, er den høyest rangerte lovgiveren som har besøkt streikevaktene.

Slike besøk fra demokrater er «dødens kyss». Det mest beryktede eksemplet var fjorårets besøk av president Biden på streikvaktene i bilindustrien, der United Auto Workers hadde kalt en begrenset «stand-up streik» på en håndfull fabrikker. Det hvite hus godkjente seinere en ny UAW-kontrakt, og hyllet den som en angivelig «seier».

Innen måneder mistet tusenvis av bilarbeidere deres jobber under den nye avtalen. Nesten 2 500 arbeidere ved Stellantis Warren Truck Assembly Plant nært Detroit er satt til å miste deres jobber den 8. oktober.

Ytterligere to ulykker denne uka med Boeing-fly understreker nødvendigheten for arbeidernes kontroll over produksjonen som løsningen på den profittdrevne sikkerhetsskandalen som har drept hundrevis av mennesker.

Et Boeing 737-800 operert av det irske lavprisflyselskapet Ryanair tok torsdag fyr på Brindisi lufthavn i Italia kort tid før avgang, og tvang evakuering av mer enn 180 passasjerer og stengte midlertidig ned flyplassens operasjoner. Passasjeropptak viste ei ildkule som dannet seg på flyets høyre motor.

Et annet Ryanair 737 hadde tirsdag et dekkproblem der det landet på Bergamo flyplass i Milano, Italia.

US National Transportation Safety Board sendte mandag et brev til Kongressen om at så mange som 40 flyselskaper over hele verden kan operere Boeing 737-fly med potensielt defekte rordeler. Det ga i forrige uke ut en rapport om potensialet for blokkering i styresystemet for rorkontroll, som styret oppdaget under sin undersøkelse av ei nestenulykke ved starten av året i Newark, New Jersey.

Boeing og IAM-byråkratiet strammer i mellomtiden skruene til for arbeiderne i et forsøk på å slite ned deres motstand på streikevaktene. Tirsdag stengte selskapet av helseforsikringer for alle 33 000 streikende, mens arbeiderne også denne uka gikk glipp av deres første regulære lønnsslipp. IAM, som kontrollerer $ 300 millioner i eiendeler finansiert av arbeidernes kontingentpenger, tvinger arbeiderne til å holde ut med $ 250 i uka.

Etter en tidligere runde med meklede samtaler gikk Boeing direkte til pressen med et kontraktstilbud på 30 prosent kumulative lønnsøkninger, under forutsetningen av at arbeiderne ratifiserte det umiddelbart. Dette var en prøveballong for å teste arbeidernes besluttsomhet. Etter å ha ventet hele dagen ga IAM endelig ut en uttalelse som fordømte trekket, da det ble klart at arbeiderne ikke ville akseptere det.

Mens streiken fortsatt har enorm støtte kan ikke arbeidere over hele USA og verden forøvrig tillate at Boeing-streiken blir isolert. Boeing-arbeideres grunnplankomité, som ble dannet under streiken for å slåss for demokratisk kontroll mot utsalgsbyråkratene, oppfordret arbeidere torsdag til å «gjøre våre streiker til en breiere bevegelse av arbeiderklassen mot utbytting og krig».

Loading