Ta opp kampen for grunnplanets kontroll! Bli med i Boeing Workers Rank-and-File Committee ved å sende ei tekstmelding til (406) 414-7648, sende en e-post til boeingworkersrfc@gmail.com eller ved å fylle ut skjemaet under denne artikkelen.

Streikende Boeing-arbeidere forble besluttsomme på streikvakter i helgen, etter at selskapet fredag kunngjorde at de ville permittere 10 prosent av deres globale arbeidsstyrke, eller 17 000 personer. Utspillet var en kalkulert provokasjon mot de 33 000 arbeiderne, hovedsakelig i delstaten Washington, som har vært i streik i fire uker.

Selskapet inntar ei så hard linje fordi det er fast bestemt på å tvinge arbeiderne til å betale kostnadene for krisa av den massive sikkerhetsskandalen, drevet av selskapskostnadskutt, som har ført til kontinuerlige fatale og nesten-fatale hendelser med Boeing-jetfly.

I dette har selskapet regjeringens støtte. Transportminister Pete Buttigieg gjorde det klart i kommentarer til pressen i forrige uke at Det hvite hus vil at streiken legges ned så snart som mulig.

Selskapets arrogante og harde holdning til streiken gjenspeiles av dets holdning til et rettsforlik som beløper seg til patetiske $ 244 millioner, en dråpe i bøtta for et selskap som i fjor hadde en omsetning på nesten $ 80 milliarder. Dette rettsforliket blir utfordret av familiene til passasjerer som omkom i to Boeing 737 MAX-ulykker.

I retten sist fredag spurte en føderal dommer, ifølge en beretning i Associated Press (AP), Boeings advokat «hvorfor han skulle akseptere den forhåndspakkede forliksavtalen, og en dom forhandlet fram av en tiltalt part». Advokaten svarte at Boeing «er en bærebjelke i den nasjonale økonomien og det nasjonale forsvaret».

«Alle selskapets ansatte, selskapets aksjonærer og en global og nasjonal forsyningskjede ... alle disse blir satt under tvil dersom det reises tvil om straffutmålingen,» fortsatte han.

AP observerte: «Svaret forbløffet og forarget ofrenes pårørende», og henviste til én slektning som sa til journalister: «Boeing er for viktig for økonomien – de er for store til å fengsles. Det er det han sier. … De tillater dem å drepe folk uten konsekvenser fordi de er for store, og fordi deres aksjonærer ikke ville like det.»

Dette understreker nødvendigheten for arbeidere å adoptere en ny strategi. Kampen kan ikke forbli i hendene på byråkratene fra International Association of Machinists, som ikke ønsket streiken, og som nå prøver å sulte ut arbeiderne på streikevakter med ei streikelønn på $ 250 i uka.

Boeing-arbeideres grunnplankomité – Boeing Workers Rank-and-File Committee – må bli bygget som et nytt, demokratisk lederskap i opposisjon til byråkratiet, basert på en strategi for å mobilisere arbeiderklassen mot ulikhet og kapitalistutbytting. Den uansvarlige makten til massive konsern som Boeing må brytes, og deres operasjoner må transformeres til offentlige enheter, operert av arbeidere i samfunnets interesse og ikke Wall Streets.

WSWS snakket med en Boeing-arbeider som gikk streikevakt utenfor Everett-anlegget. Om de bekjentgjorte permitteringene sa hun: «Jeg har snakket med noen av mine kolleger som arbeider på noen av de andre fabrikkene, og mange av dem er virkelig opprørt over dette.» Dette er «frykttaktikker» fra Boeings side, sa hun.

«Boeing har manipulert narrativet for å få det til å synes som om vi egentlig ikke har noe annet alternativ enn å avslutte streiken.»

«De smålige trekkene, som det om 10 prosent permitteringer, selskapet trenger ikke å gjøre det. Jeg mener, hva er de verdt, $ 93 milliarder? De har mange verdiløse eiendeler det er verdt å likvidere over dette.»

Spurt om selskapet kunne vokse til å bli desperat nok til å «likvidere» eiendeler for å løse streiken, svarte arbeideren: «Desperat for en milliardær ser ut som, når du er på vei ned, å ikke gjøre noe for å korrigere det, men heller sørge for at alle andre går ned med deg.»

Hun forventer at streiken vil fortsette i flere måneder. «Jeg tror selskapet vil la den gå gjennom januar, kanskje til begynnelsen av februar.»

Andre arbeidsgivere tilbyr lønninger som overgår Boeing med stor margin. «[Boeing] betaler ikke på langt nær så godt som noen av de andre jobbene som er i området, som ikke krever de samme kvalifikasjonene. Jeg så en kollektivtransportarbeider som kjører forbi hele tiden, og alltid viser støtte. De ansetter for $ 29,80 for noe som er omtrent de samme kvalifikasjonene som jeg gjør. Det er litt vilt; om jeg ikke likte fly så mye, ville jeg ikke jobbet her.»

Hun fortsatte: «Luftfart er en av mine store lidenskaper. Jeg ønsket alltid å være med i teamet som designer dem, som gjør de virkelig fantastiske opplevelsene for piloter, som bare sitte der på deres flydekk med alle disse verktøyene de har for å kontrollere de forskjellige aspektene av flyvningen, som ergonomien, passasjerenes komfort; det virker for meg som et veldig spennende problem.»

Men, sa hun: «Om jeg hadde et valg, da ville jeg jobbet for Airbus, et sted i Frankrike; jeg liker flyene deres mye bedre. Det var før alle kvalitetsproblemene ved Boeing.»

«Jeg er i begynnelsen av 20-årene. Jeg tenkte alltid at jeg ikke ville kunne pensjonere meg, men så lærte jeg hva en pensjon er, og så lærte jeg at vi mistet den i 2014. Så nå tenker jeg, at dette er noe jeg må begynne å tenke på nå. En 401k virker mye mer flyktig enn det jeg vil det skal være. En pensjon er stødig. Det er å gi ungdom ei framtid, det er å gi alderdom en trygghet. Jeg tror ikke jeg kommer til å bli ved Boeing resten av livet, men jeg vil fortsatt slåss for dette. For om det ikke er meg som jobber her om 10 år, da kommer det til å være noen andre. De må ha bedre muligheter enn hva jeg har akkurat nå.»

Hun snakket om slutten på den nylige havnearbeiderstreiken, som ble stengt ned etter tre dager uten en ny kontrakt, etter en intervensjon fra Det hvite hus. «Jeg liker ikke den presedensen overhodet. Du kan ikke stole på [regjeringen]; jeg mener, etter at de forbød jernbanearbeiderne fra å streike.»

Hun snakket også om genocidet i Gaza, som blir utrustet med våpen produsert av Boeing. «Jeg skulle virkelig ønske at fagforeningen vår hadde ryggrad til å stå opp mot Boeing, og si at ingen av våre våpen trenger å gå ned dit. Men først og fremst, lederskapet har ikke ryggrad til det. … Du kunne ikke betale meg for å jobbe i Boeings [forsvarsdivisjon]. ‹Det er demoraliserende› og det er å formulere det lett. Vi kan knapt holde en streik gående for våre egne lønninger, for vår framtid.»

«Jeg er rett og slett stum av forbløffelse over hvor bevisst inkompetent [IAM-] lederskapet er. Vi skal holde en demonstrasjon neste tirsdag. Jeg hørte bare så vidt, bokstavelig talt, om det på torsdag. De ønsker tydeligvis ikke å ha en effektiv streik. De har vært i veien for at vi faktisk har kunnet levere selskapet et kraftfullt budskap, et budskap som jeg synes burde være langt mer heftig enn bare å vinke til forbipasserende biler.»

«Ser du den grønne linja?» spurte hun, og pekte på linja på fortauet som markerer omkretsen rundt hovedinngangen. «Der skulle vi alle stå.»