Den kinesiske regjeringen har igjen ikke klart å imøtekomme forlangender fra investorer og pengemarkedene om en vesentlig stimulans for økonomien der deflasjonskreftene fortsetter å samle styrke og utøver nedadgående press på økonomisk vekst.
Lan Fo'an, finansministeren, sa på en vesentlig pressekonferanse på lørdag at regjeringen var klar til å gjøre finansmidler tilgjengelige for lokalmyndigheter og legge mer penger i hendene til banker for å bidra til å understøtte eiendomsmarkedet og heve forbrukeretterspørselen.
Ingen detaljer ble besørget, og Lan syntes å indikere at en plan fortsatt var under vurdering. «Etter behørige prosedyrer vil vi frigi tallet til samfunnet,» sa han.
Dette ble generelt antatt å bety at detaljene i enhver plan ville bli kunngjort på det neste møtet til Den nasjonale folkets kongress, National People’s Congress (NPC), eller på et møte i dens stående komité som er forventet å samles i løpet av de kommende ukene.
Lan sa den «mot-sykliske tilpasningen går langt utover det jeg har nevnt», og at flere tiltak var under diskusjon. «Den sentrale regjeringen, når det gjelder å øke underskuddet og øke gjelda, vi har betydelig spillerom.»
Hvor langt dette engasjementet strekker seg er et annet spørsmål. Det ser ikke ut til å være i nærheten av den økonomiske stimulansen på $ 1,4 billioner som ei rekke økonomer og analytikere, inkludert en tidligere tjenestemann i sentralbanken, People’s Bank of China (PBoC), har sagt er nødvendig for å understøtte økonomien.
Den generelle responsen fra finansanalytikere og representanter for store finanshus på lørdagens kunngjøring var ambivalent. Selv om de var enda et skritt i riktig retning, de var ikke spesifikke nok.
Umiddelbart etter Lans presseorientering ble data offentliggjort som viser hvorfor store finanspolitiske tiltak anses som nødvendige. De viste at deflasjonspress tiltar.
Konsumprisindeksen steg med 0,4 prosent for året fram til september, under prognosene om en 0,6 prosent stigning, og ned fra 0,6 stigningen registrert i august. I området for produksjon understreket dataene fra Det nasjonale statistikkbyrået den forverrende trenden.
Produsentprisindeksen falt med 2,8 prosent år-for-år. Dette var en akselerasjon fra et fall på 1,8 prosent i august og var den skarpeste nedgangen på seks måneder. Produsentprisene har nå falt for 24. måned på rad.
Byrået sa den siste nedgangen var drevet av et fall i jernholdige metallers smelte- og valseindustri hvor prisene var ned 11 prosent for året. I industriene for bensin, kull og annen brenselsforedling falt prisene med 9,4 prosent.
Det gjenstår å se hva markedsreaksjonen blir denne uka. Så langt peker imidlertid kommentarer fra finansanalytikere på en negativ respons om ikke umiddelbart, så i det minste på lengre sikt. Markedene er på utkikk etter noe kjøtt som skal legges på beina av det som har vært generelle kunngjøringer av regjeringsplaner.
Da People’s Bank of China i slutten av forrige måned annonserte økonomiske stimuleringstiltak, steg aksjemarkedet med 24 prosent, men det falt tilbake på grunn av mangelen av detaljer om hva regjeringen planla på den finanspolitiske fronten.
Alicia Garcia Herrero, Asia-Stillehav-økonom ved finansforetaket Natixis, sa det var vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ikke besørget mer klarhet om hva den har til hensikt å gjøre. «Jeg tror ikke det vil løfte markedet enormt,» sa hun etter lørdagens orientering.
Raymond Yeung, sjeføkonom for Større-Kina ved ANZ-banken, sa markedet ville bli «skuffet». «Alle lette etter et tall, men finansministeren ga oss ikke noe.»
En grunn fremmet i kommentarer om mangelen på detaljer, var at spesifikke tall måtte bli gummistemplet av NPC, men som en annen kommentar bemerket, omfanget av enhver stimulans kunne i det minste ha blitt indikert.
Mest betydningsullt var at kunngjøringen ikke ga noen indikasjon på at store tiltak vil bli iverksatt for å underbygge forbrukeretterspørselen, som av økonomer anses som avgjørende for å gjenopplive økonomisk vekst.
Jacqueline Rong, sjeføkonom på Kina ved BNP Paribas, sa: «Politiken for å støtte forbruk høres ganske svak ut. Det er fortsatt for tidlig å kalle en forestående betydelig omvending i deflasjonspresset eller et bunn-nivå for eiendomsmarkedet, som er to hovedanliggender den kinesiske økonomien står overfor.»
Mangelen på tiltak for å underbygge inntekter og dermed forbruket er ikke en overraskelse fordi den kinesiske regjeringen, med utgangspunkt i president Xi Jinping, har erklært sin motstand mot det de kaller «velferdisme» som fører til utviklingen av «late mennesker».
Forøvrig, det å underbygge forbrukernes etterspørsel for å løfte den innenlandske økonomien er i strid med det kinesiske regimets langsiktige økonomiske strategi. Det søker å stige opp i den globale økonomiske rangstigen ved å utvikle nye høyteknologiske industrier for å fremme Kinas posisjon i globale markeder. Stimuleringstiltak rettet mot den innenlandske økonomien øker bare gjelda.
Data som vil bli utgitt seinere denne uka forventes å vise utviklingen av en to-sporet økonomi, preget av sterkere handelstall kombinert med avtakende innenlandsk vekst, og en generell svekkelse av tredje kvartals BNP.
Høyteknologistrategien møter imidlertid en stor hindring på grunn av stigningen av proteksjonistiske tiltak, tollsatser på kinesiske varer og regelrette forbud som trappes opp i USA og Europa.
Ifølge en Financial Times-rapport: «Analytikere advarte at dersom veksten avtar ytterligere og Kinas eksportmotor begynner å treffe flere veisperringer, som for eksempel proteksjonisme fra viktige handelspartnere, da vil beslutningstakerne måtte ty til mer handling.»
Ifølge Larry Hu, en økonom ved finansforetaket Macquarie: «Dersom to-hastighetsmodellen ikke kan fortsette, da vil beslutningstakere måtte eskalere politisk stimulans.»
Han pekte også på et annet anliggende regjeringen står overfor, nemlig at dersom eksporten svekkes og den innenlandske etterspørselen avtar ytterligere, da kan dette føre til sosial uro.
Det kinesiske regimet pleide å fastholde at minst 8 prosent vekst var nødvendig for å opprettholde sosial stabilitet. Nå kan vekstraten for i år til og med bli under det offisielle målet på 5 prosent.