President Donald Trumps nominerte til direktøren for Federal Bureau of Investigation (FBI) og Direktøren for nasjonal etterretning (DNI), Kashyap «Kash» Patel og tidligere Hawaii-representant Tulsi Gabbard, møtte onsdag flere timer lange høringer for henholdsvis Senatets justis og etterretningskomité.

Høringene, som for alle de andre for Trumps nominerte, ble gjennomført på en vennlig tverrparti måte. Demokrater og republikanere ble gjentatte ganger enige i begge høringene om nødvendigheten av å forsvare politiet, og om «nasjonal sikkerhet».

Hvis Patel blir bekreftet å lede FBI, vil han lede et agentur med rundt 38 000 agenter, et budsjett på $ 9 milliarder og en historie for angrep på arbeiderklassens demokratiske rettigheter i USA og internasjonalt i over et århundre. Når det gjelder Gabbard, ville hun bli ansvarlig for å koordinere arbeidet til 18 forskjellige etterretningsagenturer med ansvar for å spionere på hele planeten.

Mens demokratene i begge høringene gjorde det klart at de ville være imot begge de nominerte, var de raske til å legge til at dette ikke var et «parti»-anliggende.

Der han opponerte mot Patel som FBI-direktør, sa Dick Durbin, rangerende medlem av justiskomitéen, (demokrat fra Illinois): «I løpet av tiden jeg har sittet i denne komitéen har jeg hatt muligheten til å vurdere fire nominasjoner for FBI-direktør. Hver av dem var republikanere og jeg stemte på dem alle.»

Durbin sa han ikke ville støtte Patel for FBI-direktøren fordi han har «praktisk talt ingen erfaring» til å kunne lede det «aller fremste rettshåndhevelsesagenturet». Han angrep Patel for å karakterisere tidligere FBI-direktør Robert Mueller som en «sumpskapning» og for hans støtte for Trumps fascistfotsoldater gjennom promoteringen av «6. januar-koret».

«J6-koret» bestod av flere voldelige deltakere i Trumps mislykkede kupp som la ut et opptak der de sang nasjonalsangen mens de satt i fengsel. Gjennom valgkampen i 2024 spilte Trump ofte den fascistiske jingelen på hans møter, og Patel delte den på hans sosiale mediekontoer. Trump benådet i forrige uke alle medlemmene av «koret».

Patel har arbeidet for den amerikanske føderale regjeringen i det meste av de 20 siste årene, inkludert i både Obama- og den første Trump-administrasjonen. I onsdagens høring skrøyt Patel at han var «mest stolt» av hans «arbeid innen nasjonal sikkerhet», inkludert å «drepe terrorister av høy verdi» som «i en felles sivil spesialoperasjonskommando, innlemmet i SEAL-team 6 og Delta», under både Obama- og Trump-administrasjoner.

Å si at Patel er en «Trump-lojalist» ville være en underdrivelse. Han er styremedlem i Trump Media & Technology Group, som eier Trumps sosialmedieplattform Truth Social. Han er også forfatter av flere bøker om pro-Trump-propaganda, deriblant Government Gangsters: The Deep State, the Truth, and the Battle for Our Democracy. Han har også skrevet en barnebokserie med tittelen «Komplottet mot Kongen», som framstiller hamselv som en magisk trollmann som beskytter «kjøpmannen» Trump fra «Hillary Queenton» og «Russianerne».

Under den første Trump-administrasjonen arbeidet Patel sammen med kongessrepresentanten Devin Nunes (republikaner fra California) for å avsløre den angivelige rollen til kongressdemokrater som samarbeidet med elementer i FBI for å framstille Trump som en agent for Russland. Dette ga ham en plass ved Trumps side i Det nasjonale sikkerhetsrådet, National Security Council. Han spilte en kritisk rolle i forberedelsen av Trumps kupp, etter hans valgnederlag i november 2020. Trump rensket ut forsvarsminister Mark Esper og erstattet ham med spesialstyrke-oberst Christopher Miller som fungerende forsvarsminister, med Patel som hans stabssjef og, i praksis, liaison med Det hvite hus.

Under angrepet på US Capitol besørget Patel den langsomme utplasseringen av Pentagon-ressurser til Capitol da bygningen var under beleiring og lenge etter at medlemmer av Kongressen og DC National Guard Commander, William Walker, ba om autorisasjon fra hærminister Ryan McCarthy og Miller.

Til tross for at han ble intervjuet av Husets spesialkomité for 6. januar, nevnes ikke Patels navn en gang i «Den endelige rapporten» som ble utgitt i desember 2022. Dette er ikke et feiltak, men understreker komitéens karakter av en tildekkingsoperasjon. Hensikten var ikke å avdekke hele omfanget av Trumps kupp, men i stedet å begrense fokuset til Trump og skjule rollen spilt av store institusjoner for det kapitalistisk klassestyret, deriblant Det republikanske partiet, Høyesterett og militær-, politi- og etterretningsapparatet.

Denne tildekkingen fortsatte i onsdagens høring. Mens demokrater ofte tok opp Patels bøker og hans underdanighet overfor Trump, stilte de ham ikke spørsmål om hans egne handlinger den 6. januar. I stedet fokuserte demokratene nesten alle deres innvendinger mot Patel på tidligere innlegg i sosiale media hvor han truet med å gå etter Trumps «deep state»-fiender, inkludert ei liste som ble trykt på baksiden av hans bok Government Gangsters.

Republikanere, deriblant Ted Cruz fra Texas og Mike Lee fra Utah, brukte deres tid til å la Patel omskrive historien av 6. januar, for å framstille tidligere House Speaker Nancy Pelosi og D.C.-borgermester Muriel Bowser som ansvarlige for forsinkelsen av utplasseringen av D.C. National Guard. Patel hevdet at responsen fra Nasjonalgarden ble forsinket delvis fordi de ikke fikk en «lovlig forespørsel fra den styrende myndigheten som var borgermesteren i DC og House Speaker Pelosi».

Faktisk, som «commander-in-chief» var president Trump den «styrende myndigheten» som til enhver tid kunne ha beordret ikke bare utplasseringen av DC National Guard, men et hvilket som helst antall militær- og politienheter for å forsvare Kongressen fra ytre høyre-mobben. At han ikke gjorde det understreket at den nesten fire timer lange forsinkelsen ikke var en «feil», men med hensikt.

Selv om det er sannsynlig at Patel vil bli bekreftet bare med republikanske stemmer, er Gabbards nominasjon til Direktør for nasjonal etterretning i fare etter at hun nektet å fordømme National Security Administration (NSA) varsleren Edward Snowden, under onsdagens høring.

Gabbard er en av en håndfull amerikanske politikere som har fordømt behandlingen av Snowden. I 2013 avslørte den tidligere regjeringskontraktøren de illegale overvåkingsoperasjonene til NSA, CIA og andre amerikanske spionagenturer som retter seg mot millioner i USA og rundt om i verden. I over et tiår har Snowden oppholdt seg i eksil i Russland etter at den amerikanske regjeringen tilbakekalte hans pass.

Rangerende medlem av Senatets etterretningskomité Mark Warner (Virginia), som talte for etterretningsapparatet, sa: «Jeg har alvorlige tvil om din dømmekraft... Du berømmet konsekvent handlingene til Edward Snowden. En som jeg mener satte vår nasjons sikkerhet i fare, og deretter, for å holde det fram, rømte til Russland.

«Du har kalt Edward Snowden, og jeg vil sitere her: ‹En modig varsler.›»

Warner hevdet at Snowden «ikke var en varsler, og i dette tilfellet er jeg mye nærmere styrelederens ord, der han sa at Snowden er, sitat, ‹en egoistisk serieløgner og forræder› som, jeg siterer, ‹fortjener å råtne i fengsel for resten av livet.›»

Warner spurte Gabbard om hun fortsatt syntes Snowden var «modig». Gabbard svarte ikke direkte på spørsmålet, men uttalte i stedet at Snowden «brøyt loven» og at hun ikke var enig i hvordan han handlet, eller alt han ga ut til journalister, men at «faktum er at han også, selv om han brøyt loven, utga informasjon som avslørte grove, illegale og konstitusjonsstridige programmer som skjer i vår regjering som førte til alvorlige reformer som kongressen foretok.»

Warner ba gjentatte ganger Gabbard om å fordømme Snowden eller trekke tilbake hennes tidligere karakterisering av ham som «modig». Gabbard avslo, men lovet å «beskytte nasjonens hemmeligheter» og «forhindre en ny Snowden-lignende lekkasje».

Dette var ikke nok for Warner, som repliserte: «Jeg tror ikke du er svaret. Jeg er enig med Tom Cotton, han er en forræder.»