Den tyske Forbundsdagens beslutning om å tillate det høyreekstreme Alternative für Deutschland (AfD) med partiets stemmer å sikre flertall har utløst et politisk jordskjelv. Hundretusenvis av mennesker har siden tatt til gatene for å protestere mot fascismens gjenkomst.

De parlamentariske gruppene i Forbundsdagen til det konservative partiet Kristelig-demokratisk union/Kristelig-sosial union (CDU/CSU) og Det fri-demokratiske partiet (FDP) gjorde 29. januar felles sak med AfD for å vedta et forslag som oppfordret til en intensivering av politikken for å forsegle grensene og deportering av flyktninger. Dermed gjorde de det klart at «brannmuren» mot det høyreekstreme partiet med dets fascistiske «fløy» er en illusjon.

Tusenvis av mennesker marsjerte onsdag kveld, torsdag og fredag foran CDU/CSUs partihovedkvarterer for å protestere mot gjenkomsten av fascisme. «De som tier samtykker» og «Det er ikke rom for repetisjon i vår historiebok», sto det på plakater.

Lørdag og søndag var det demonstrasjoner og stevner i praktisk talt alle større byer. De største samlingene fant sted i Berlin og Hamburg, med henholdsvis 250 000 og 80 000 deltakere. Lørdag gikk 44 000 ut i gatene i Stuttgart, 40 000 i Köln og over 10 000 i Bremen og Leipzig. I de fleste tilfeller oversteg deltakerantallet langt det forventede antallet arrangørene registrerte hos myndighetene, som i Essen, hvor over 14 000 mennesker møtte opp i stedet for de forventede 3 000.

I Bayern samlet 20 000 seg i Regensburg på søndag for å demonstrere mot høyreorientert ekstremisme. Tusenvis gikk også ut i gatene i Würzburg, Augsburg, Passau, Kempten og Ingolstadt. I München samlet mer enn 6 000 mennesker seg foran CSU-hovedkvarteret umiddelbart etter Forbundsdagens sesjon på onsdag.

I Göttingen, Hildesheim, Mannheim, Karlsruhe, Koblenz, Mainz, Trier og Aachen protesterte rundt 5 000 mot AfDs involvering i føderal politikk. I Frankfurt ble en planlagt fagforeningsdemonstrasjon mot sosiale nedskjæringer omgjort til en protest mot høyreorientert og rasistisk politikk, mens over 10 000 mennesker deltok på en demonstrasjon i Neu-Isenburg, sør for Frankfurt, for å protestere mot et AfD-valgmøte. I Apolda, i delstaten Thüringen, tok nesten 2 000 også til gatene i protest mot et møte arrangert av AfDs ungdomsorganisasjon Junge Alternative.

Plakater og bannere med slagord som «Aldri mer er NÅ», «Ingen mennesker er illegale» og «Fargerikt i stedet for brunt» ble båret overalt. I tillegg til slagord mot deportasjoner og rasisme, var mange tekster også rettet mot CDU/CSU-kanslerkandidaten, som: «Kein Merz ab März», en henvisning til det føderale valget satt til den 23. februar, «schMerz gi slipp», et ordspill der «Schmerz» er det tyske ordet for smerte, eller «Menneskerettigheter i stedet for Merz og høyre». Friedrich Merz forsøkte fredag for andre gang i Forbundsdagen å makulere siste rest av asylretten sammen med AfD. Forsøket på å vedta en lov med siktemål å stenge grensene for flyktninger oppnådde imidlertid ikke flertall.

Reportere fra World Socialist Web Site snakket med ei rekke deltakere, som uttrykte deres solidaritet med migranter og flyktninger. Johannes, en student i Berlin, sa: «Minoriteter har vært målrettet her i årevis. Jeg ser alltid for meg hvordan det ville vært om jeg selv var på flukt. Når jeg kommer et sted, vil jeg gjerne bli ønsket velkommen og inkludert.» Han fant det også feil at «angrep hele tiden blir instrumentalisert».

Mange av deltakerne var svært unge, og deres uttalelser og de tallrike hjemmelagde pappskiltene vitnet om deres harme og store kampvilje. Bekymringen for gjenkomsten av fascisme var påtakelig.

Samtidig var det imidlertid en viss hjelpesløshet. «Vi må våkne opp,» sa én deltaker i Berlin. «Demokratiet går i feil retning.» Nadine, en sykepleier, sa: «Det gjør meg stolt at så mange mennesker går i demonstrasjonen. Men jeg tenker allerede at disse demonstrasjonene ikke vil være nok.»

Politikerne fra Sosialdemokratene (SPD), De grønne og Die Linke, som plutselig innfant seg på banen, gjorde deres ytterste for å kanalisere viljen til å slåss mot høyresiden inn i deres respektive valgkamper. Alt de hadde å tilby var floskler og hykleri. På bakgrunn av deres høyreorienterte politikk var politikernes opptredener toppen av kynisme.

I Köln marsjerte SPDs helseminister Karl Lauterbach sammen politikere fra De grønne i demonstrasjonen. Jan van Aken fra Die Linke uttalte seg mot «milliardærer som Elon Musk». I Berlin var SPD-lederskapet rundt Lars Klingbeil og Saskia Esken til stede, og Frankfurt-publisisten Michel Friedman, som forlot CDU bare tre dager tidligere, minnet spakt om passasjen i Tysklands Grunnlov at «menneskeverdet er ukrenkelig».

Spørsmålene forble åpne om hvordan det kunne ha kommet til dette punktet, og hva som var vitsen med å stemme på SPD, De grønne eller engang Die Linke i dag. De samme partiene har selv strammet inn migrasjonspolitikken i årevis, tatt til orde for «deportasjoner i stor skala» (SPD-kansler Olaf Scholz), aktivt støttet både krigen i Ukraina og genocidet i Gaza økonomisk og politisk, og dermed åpnet døra for AfD.

«Merz falt ikke ned fra himmelen,» sa Christoph Vandreier i Berlin. Han gjorde det klart: «SPD, De grønne og Die Linke er ikke allierte i kampen mot fascistene.» Faktisk var det SPD som utplasserte tyske stridsvogner mot Russland for første gang siden den andre verdenskrigen, støttet genocid på Gazastripa og praktisk talt avskaffet retten til asyl. Vandreier oppfordret innstendig til en internasjonal mobilisering av arbeidere, og sa: «Arbeiderne er dem som skaper all rikdommen i samfunnet, og som må bære hele byrden av krig og sosial polarisering. De er den sosiale kraften som kan stoppe fascisme.»

Og han advarte: «Herskerne baserer seg i tiltakende grad på fascistiske og autoritære metoder for å håndheve krig og sosial polarisering.» Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) var faktisk den eneste politiske kraften som i helgas protester advarte mot denne generelle utviklingen, forklarte dens årsaker og viste hvordan den kan stoppes.

På tre separate stevner i Leipzig, Duisburg og Berlin advarte SGP-kandidatene: «Hvis du vedtar forslag og lovforslag sammen med et ytre høyre-parti, kan du også regjere sammen med det.» De appellerte til deltakerne om selv å bli politisk aktive og bidra til å bygge det eneste internasjonale og sosialistiske partiet, SGP.

Tusenvis av eksemplarer av SGP-uttalelsen med overskriften: «Kampen mot fascisme krever en kamp mot kapitalisme og krig!» ble distribuert i mange byer. Den ble noen ganger nesten snappet ut av hendene på SGP-medlemmer. Der står det følgende om SPD og De grønne:

Disse partiene bærer faktisk et sentralt ansvar for AfD framvekst. SPD og De grønne motsetter seg ikke AfD og CDUs flyktningagitasjon og deres rasistiske lov-og-orden-kampanje, men besørger den i stedet næring.

SGP Nasjonalkommité-medlem K. Nesan tok også opp spørsmålet «Hvorfor?» i Stuttgart. Han understreket at 80-år-etter slutten av naziregimet, hadde onsdagens avstemming i Forbundsdagen satt kursen for en gjentakelse av nazistenes deportasjoner. «AfD, som krever ‹re-migrering› av flyktninger og utlendinger i sitt valgprogram, er klar til å delta i den neste regjeringskoalisjonen,» sa Nesan.

Han talte ved et minnearrangement ved Stuttgarts jernbanestasjon Nordbahnhof, til minne om de mange tusen jødiske menn, kvinner og barn som ble deportert derfra til utryddelsesleirer. Om den nåværende gjenkomsten av fascisme reiste han spørsmålet: «Hvordan er dette mulig?» Og han svarte: «Den åpne koalisjonen av Friedrich Merz og CDU med AfD er kulminasjonen av årevis med SPD og De grønnes politikk som har implementert AfDs antiimmigrant, antiarbeider-politikk. Midt i den enorme kapitalistiske verdenskrisa vender styringsklassen seg til fascistiske styreformer for å undertrykke de framvoksende internasjonale klassekampene.»

Nesan ropte ut: «Dette må stoppes, og det er mulig å stoppe det! Forutsetningen for dette er avvisingen av pretensjonene til SPD, De grønne og deres medskyldige i Die Linke og pseudo-venstre, om at de angivelig forsvarer demokratiet. Krig og fascisme kan bare stoppes gjennom arbeiderklassens intervensjon, som slåss for å få slutt på kapitalistsystemet på grunnlag av et sosialistisk perspektiv.»