Kreml hilser Oktober-revolusjonens hundreårsmarkering med frykt og fientlighet

Av Clara Weiss
13 November 2017

Kreml-oligarkiet har møtt hundreårsmarkeringen av Oktober-revolusjonen med en blanding av frykt og fiendtlighet, og en forfalskning av 1917 basert på et nasjonalistisk ytre-høyre-angrep.

Det var så godt som ingen offisiell feiring av hundreårsdagen. Kreml sponset en militær parade på Moskvas Røde Plass, som gjenspilte en 1941-begivenhet fra Den andre verdenskrig. Det russiske kommunistpartiet (KPRF), en høyre-orientert organisasjon som forherrliger stalinismens forbrytelser og opprettholder bånd til ulovlige fremmedfiendtlige grupper, organiserte den eneste minnetilstelningen.

Oligarkiets ekstreme fiendtlighet til 1917 kom skarpest til uttrykk i den statsfinansierte TV-kampanjen mot revolusjonen og med spesiell brodd mot Leo Trotski. Han var ikke bare sammen med Lenin den viktigste lederen av opprøret og grunnleggeren av den røde hæren, men også den sentrale marxistiske motstanderen av det stalinistiske byråkratiets nasjonalistiske svik av revolusjonen.

En åtte-episoders høybudsjett-serie om Trotski ble sendte forrige uke på Kanal 1, Russlands TV-kanal med flest seere. Serien anvender åpent antisemittiske og ytre-høyre-klisjéer og skildrer Trotski som en sex-avhengig og blodtørstig egoist. En annen «dokumentar» på Kanal 1, «Revolusjonens demon», gjenoppliver den gamle bakvaskelsen om at bolsjevikene var finansiert av tyskerne.

President Vladimir Putin, selv med all sannsynlighet en multimilliardær, holdt seg fjernt fra alle offentlige minnetilstelninger om revolusjonen. I forrige måned ga han uttrykk for sin fiendskap til revolusjonen da han uttalte følgende til en gruppe akademikere: «Var det ikke mulig å følge en evolusjonær vei i stedet for å gå gjennom en revolusjon? Kunne vi ikke ha utviklet oss gjennom en gradvis og konsekvent fremover-orientert bevegelse i stedet for på bekostning av vår stat og med en hensynsløs ødeleggelse av millioner av menneskeliv?»

Kreml har i løpet av den senere tid strevd for å finne en måte å behandle arven etter Den russiske revolusjonen. I håndteringen av begivenhetene og de politiske implikasjonene, har Kreml pendlet mellom tre hovedtendenser.

Den første – en ny-stalinistisk kampanje, har funnet uttrykk i utallige bøker som priser Stalin og rettferdiggjør forbrytelser mot revolusjonen, inkludert terroren fra 1930-tallet. Den andre – utbredelsen av høyre-ekstreme antisemittiske angrep på revolusjonen og dens ledere – har presentert verk som fordømmer Trotski som en agent for «Rothschild-ene» og kaller ham en «kannibal». Den tredje og nyligste har vært et forsøk fra Kreml på å skildre revolusjonen som en vesentlig nasjonal begivenhet – en «Stor-russisk revolusjon» – rettet inn mot å redde «Den russiske staten». Denne forfalskningen har blitt forankret i en ny historie-lærebok antatt av skolene over hele landet.

Angrepet på 1917, som i mange tilfeller gjenoppliver de angrepene på revolusjonen og Trotski som var gangbar vare for Den hvite kontrarevolutionen, er et tegn på den ekstreme økonomiske og politiske svakheten til det russiske oligarkiet som har oppstått av den kapitalistiske restaureringen.

Gjeninnføringen av markedet i Russland har vært en ubetinget katastrofe for det store flertallet av landets befolkning. Det har skapt et parasittisk lag av oligarker som styrer over en økonomi som er svært ulikt fordelt og for det meste avhengig av energieksporter.

Ifølge en rapport fra 2016 eier de 10 prosent rikeste en forbløffende andel på 89 prosent av all husholdningsformue i Russland, opp med 2 prosent fra 2015. Til sammenligning er tallet 78 prosent i USA og 73 prosent i Kina. Hele 122.000 individer fra Russland tilhører verdens rikeste 1 prosent; det er anslagsvis 79.000 US-dollar millionærer og 96 milliardærer bosatt i Russland.

56 prosent av russiske arbeidere tjener mindre enn 31.000 rubler (531 dollar) i måneden; 29,4 prosent av befolkningen – ca 43 millioner mennesker – lever på under 256 dollar i måneden.

Sosial fortvilelse og fattigdom finner akutt uttrykk i ødeleggende epidemier av HIV og heroinavhengighet. Over 1 million mennesker (omtrent 1 prosent av befolkningen) i Russland er HIV-infisert, en prosentandel bare overgått av Afrika sør for Sahara. I 2013 var det nesten 2 millioner sprøytenarkomane i landet. Siden 1991 har over 1 million mennesker i Russland begått selvmord. Befolkningen har falt til nå litt over 140 millioner.

Russland står overfor trusselen om imperialist-maktenes oppdeling og en total atomkrig. Landets styringselite pendler mellom krigshissing og desperate appeller om at imperialistene endrer kurs.

Under disse forholdene antar Den russiske revolusjonens sentrale idealer – mot imperialistisk krig og sosial ulikhet – uunngåelig en ny attraksjon for betydelige lag av befolkningen. Disse følelsene, vanligvis uttrykt i en vag nostalgi for Sovjetunionen, er nødvendigvis forvirrede. Etter tiår med historieforfalskninger og stalinismens forbrytelser – inkludert fremfor alt mordet på hele bolsjevikpartiet, mye av Komintern og Leo Trotski selv – er grunnleggende fakta om Den russiske revolusjonen og Venstre-opposisjonens kamp mot stalinismen ukjent.

Dette er grunnen til at det styrende oligarkiet, den historiske arvingen til det stalinistiske byråkratiet, gjør alt det kan for å forvirre folk om opprinnelsen og programmet til Den russiske revolusjonen, pisker opp russisk nasjonalisme og angriper den ene revolusjonæren som har vært mest assosiert med kampen mot det nasjonalistiske sviket av revolusjonen – Leo Trotski.

Men denne kampanjen med historieforfalskninger er basert på ekstraordinært svak grunn. Hvem skjenker troverdighet til de billige moraliseringene og angrepene på revolusjonen og dets ledere, som kommer fra en styringsklasse som er gjennomsyret av kriminalitet og parasittisme, og så moralsk fordervet som noen?

Mens den sosio-økonomiske krisen intensiveres og krigstrusselen øker, og mens lag av arbeiderklassen internasjonalt blir mer og mer trukket inn i kamper, vil en ny generasjon ungdom og arbeidere vende seg til den mest monumentale hendelsen i det 20. århundrets russiske og hele verdens historie.

Vi oppfordrer arbeidere og ungdom i Russland til å studere materialet som er produsert av Den internationale komitéen av den fjerde internasjonale om hundreårsmarkeringen av Oktober-revolusjonen og ta del i kampen for videreføringen av verdens sosialistrevolusjon, som ble påbegynt av bolsjevikene i Russland i 1917.