Under slagordet «Stopp dødsfallene i Middelhavet» demonstrerte titusener i Tyskland på lørdag mot den føderale regjeringens og EUs brutalt umenneskelige flyktningepolitikk. I Berlin demonstrerte mer enn 10.000 mennesker, som var mer enn ti ganger så mange som arrangørene av «Seebrücke»-koalisjonen opprinnelig hadde forventet. Det fant også sted demonstrasjoner i Hamburg, Hannover, Bremen og et dusin andre tyske byer.

Den høye deltakelsen er spesielt bemerkelsesverdig siden hjelpeorganisasjonene for flyktninger lanserte initiativet bare en uke tidligere. Protestene ble organisert i løpet av noen få dager, nesten utelukkende via sosialmedier.

Den umiddelbare utløseren for protestene var forfølgelsen av Claus-Peter Reisch, kaptein ombord på redningsbåten Lifeline og mannen som sammen med sitt mannskap reddet 234 flyktningers liv da de i juni sto overfor drukningsdøden i Middelhavet. Hjelpeorganisasjonens skip og fly er siden blitt anholdt i Malta, der Reisch står overfor kriminell tiltale. Han er løslatt mot kausjon.

Facebook-siden til Seebrücke erklærer: «Å tillate mennesker å dø i Middelhavet for å fremme Europas isolasjon og utøve politisk maktkamp er utålelig og strider mot alle humanitære prinsipper ... Migrasjon har alltid vært en del av vårt samfunn! I stedet for å stenge grensene trenger vi et åpent Europa, solidaritetsbyer og nødhavner.»

Demonstrasjonene ble ikke drevet bare av indignasjon over det brutale tilslaget mot de som risikerer sine egne liv for å redde mennesker fra drukningsdøden. De som deltok fordømte også den såkalte «Masterplanen» for flyktninger som den tyske innenriksministeren Horst Seehofer har foreslått, såvel som det nylige EU-toppmøtet der det ble tilrettelagt for etableringen av et omfattende leirsystem over hele Europa.

Mange demonstranter kom med hjemmelagde plakater og bannere som blant annet proklamerte: «Sea Rescue i stedet for Seehofer», «Se for deg din familie sittende i båtene», «Menneskets verdighet er ukrenkelig» og «Hva skal vi si når vi blir stilt til ansvar i etter-livet?» Seebrücke-organisasjonen distribuerte også flere hundre redningsvester til deltakerne som en symbolsk gest.

I diskusjon med deltakere var det så godt som enstemmig opposisjon mot flere restriksjoner på asylretten og mot alle hindringene som blir lagt i flyktningenes vei, for å forhindre at de kommer inn i trygge vertsland. Mange deltakere avviste ikke bare politikken til regjeringspartiene – Den kristelig-demokratiske union (CDU), Den kristelig-sosiale union (CSU) og Det sosialdemokratiske partiet (SPD) – men de kritiserte også de andre partiene som er representert i Bundestag [det føderale parlamentet], inkludert die Linke (partiet Venstre).

Wolfgang og Irene fra Berlin, begge i midten av 40-årene, fortalte til WSWS at de ønsket å ta stilling mot den umenneskelige politikken til regjeringene i Europa. «Isolasjonen av Europa er uforenlig med menneskerettighetene,» sa Irene. Wolfgang la til: «Ingen av partiene forplikter seg til beskyttelse av flyktninger og asylsøkere. Jeg finner også posisjonen til deler av die Linke ganske ekkel, når de beskriver flyktninger som ‘gjester’ som kan avvises om de oppfører seg feil.» Han henviste til Sahra Wagenknechts uttalelser, den parlamentarisk lederen for die Linke. «På samme måte som CDU/CSU, SPD og De grønne sender de [die Linke] også flyktninger tilbake når de er i regjering, som er tilfellet i delstaten Thüringen og i Berlin.»

Philip, en ung arbeider, fortalte våre reportere at han hadde tilbrakt en og en halv time underveis til Berlin for å delta i demonstrasjonen. «EUs forhindring av redningsoperasjoner er i strid med humanismens grunnleggende verdier. Etter å ha plyndret land i hele Midtøsten for råvarer og til slutt ødelagt dem med kriger, lar de nå den flyktende befolkningen dø på Middelhavet.» Da han ble spurt om årsakene til denne katastrofen, la han til: «Dette har selvfølgelig å gjøre med den kapitalistiske økonomien, foretakssjefene er profittorienterte, de følger systemets lover. Regjeringene støtter det opp militært.»

Mange deltakere kom til demonstrasjonen av grunnleggende humanitære betraktninger. Till fra SOS Mediterranee (en bistandsorganisasjon fra Frankrike, Italia, Tyskland og Sveits) som har driftet redningsskipet Aquarius i tre år, klaget over den massive svekkingen av hjelpeaksjoner fordi de nektes å legge til havn i Middelhavet. «Aquarius er nå ved havn i Marseille og kan ikke seile på grunn av den usikre situasjonen. For noen uker siden ble skipet vårt forhindret i å legge til havn i Italia, med 630 personer om bord. Da måtte vi seile til Valencia i Spania. Først der ble vi akseptert.»

Till fortalte at i løpet av det siste året har motarbeidingen av hjelpeskipene og av journalistene om bord bevisst blitt trappet opp. «Når ingen rapporterer lenger, og når folk ikke lenger ser bildene, da dør flyktningene usett og uten at noen vet det. Dét gjør det enklere for myndighetene å håndheve sine asylplaner.»

Till så paralleller mellom flyktningleirene i Europa og Nord-Afrika – som EU og den tyske regjeringen nå skal ytterligere utvide – og 1930-tallet: «Det er sjokkerende hvor raskt disse parallellene kan trekkes i dag. Sinti- og romabefolkningene blir registrert og man ser at menneskelighet i dag ikke lenger er et anliggende i regjeringskretser. Menneskerettigheter blir krenket uten noe anskrik. Derfor er det i dag på tide å si: «Nok er nok!»

Sebastian Jung er prosjektkoordinator for Leger uten grenser (MSF - Médecins Sans Frontières), som støttet protestdemonstrasjonen. Han rapporterte ved demonstrasjonen i Berlin om den uhyrlige grusomheten i interneringsleirene i Libya. I den totalt ødelagte staten faller flyktninger ofte i hendene på menneskehandlere, etter å ha gjennomført lange marsjer gjennom ørkenen. Disse menneskene tar dem så til sine egne uoffisielle interneringsleirer, der tortur og utålelige forhold råder. Der har MSF ingen tilgang.

Jung var aktiv i de offisielle flyktningleirene, som ble satt opp i varehus og faktisk er som den aller verste typen fengsler, der folk blir innbrakt 24 timer i døgnet. Hallene er overfylte, med knapt en kvadratmeter plass per flyktning. Da han beskrev en samtale han hadde hatt med en asylsøker som fikk behandling av MSF, kunne Jung nesten ikke kontrollere sine følelser.

Etter forferdelig tortur måtte mannens ben og noen fingre amputeres. Han fortalte WSWS: «Ekstremt overfylte celler og dårlig hygiene øker spredningen av sykdommer, som utslett og diaré. Og de psykisk lidelsene forårsaket av de grufulle opplevelsene de har gjennomlevd før de kommer til leirene – de psykisk traumene – de kan du kan ikke overvinne i en lukket leir.»

MSF jobber for tiden i fem såkalte interneringsleirer i Tripoli, der de tilbyr akuttmedisinsk behandling. Situasjonen i disse leirene er kritisk fordi de ofte er overfylte og de sanitære forholdene er dårlige. «Det er en direkte sammenheng mellom menneskers dårlige helse og hvordan de bor. De har heller ikke tilgang til juridisk bistand og blir vilkårlig arrestert i månedsvis,» fortalte han.

Generelt forblir mange av demonstrasjonsdeltakernes perspektiv begrenset til å finne noen slags umiddelbare løsninger på problemene som drev dem til å protestere. Gonzalo, et medlem av Seebrücke og som deltok på et IYSSE-møte på Humboldt-universitetet om samme tema, oppfordret den tyske kansleren Angela Merkel til å respektere «C-en», det vil si det «kristne» i sitt partis navn. Han ga uttrykk for mange av deltakernes håp om at press på den politiske eliten – med demonstrasjoner og offentlige aksjoner – kunne frembringe en endring av politikken.

Faktisk kan ikke en løsning på flyktningkrisen oppnås innenfor det forvitrende kapitalistiske systemet, som selv er ansvarlig for krigene og den sosiale nedverdigelsen som er årsak til at millioner av mennesker flykter fra sine hjemland. Brosjyren som representanter fra Sozialistische Gleichheitspartei (SGP – Det sosialistiske likestillingspartiet) distribuerte ved demonstrasjonen i Berlin, erklærte:

«Det faktum at EU og alle de regjerende partiene i Europa – fra pseudo-venstre-partiet Syriza i Hellas til storkoalisjonen i Tyskland og til de åpent ytrehøyreregjeringene i Italia, i Østerrike og i Øst-Europa – forfølger samme nedskjæringspolitikken og terroren mot flyktninger, gjør det klart at arbeidere og ungdommen står overfor revolusjonære oppgaver. Den europeiske kapitalismen kan ikke temmes, men må omveltes og erstattes av De forente sosialistiske stater av Europa.»