Ryanair-piloter i Irland, Belgia, Sverige, Nederland og Tyskland forventes å streike på fredag i opposisjon mot angrep på lønns- og arbeidsbetingelser.
Streikene er over en rekke anliggender. Et stort antall piloter som flyr for Ryanair er ikke ansatt av flyselskapet. De blir tvunget til å etablere enkeltmannsforetak, og til og med få seg en bankkonto i Irland.
I Irland streiker rundt 100 heltidspiloter over problemer med ansiennitet. I Tyskland opponerer 400 piloter mot den økende bruken av formidlingsbyråarbeidere og krever høyere grunnlønn, slik at den variable betalingen basert på flytimer utgjør en mindre del av den samlede lønnskompensasjonen. De krever også høyere sykelønn og lik betaling på tvers av tyske operasjoner.
I Sverige er piloter i tvist fordi den involverte fagforeningen ikke har oppnådd en kollektivavtale og hevder at Ryanair nekter å forhandle. I Nederland krever arbeidere en kollektivkontrakt basert på nederlandsk arbeidslovgivning, inkludert heltidsjobber, og forbedret sykelønn og pensjonsytelser. I Belgia legger piloter ned arbeidet til forsvar for kabinpersonale som streiket i juni og har fått trusler fra ledelsen.
Piloter i alle de fem landene har stemt for streikeaksjoner, mens fagforeninger i Nederland og Tyskland enda ikke har formelt besluttet når det skal streikes. Piloter i Nederland ga uttrykk for den felles besluttsomheten for å slå tilbake blant piloter i alle de involverte landene, ved å stemme med 99,5 prosent tilslutning for aksjon. De tyske pilotene stemte for streikeaksjon med en tilsvarende margin.
Ryanair-piloter i Irland, der selskapet har sitt hovedkontor, har allerede gjennomført fire én-dag-streiker inneværende år.
Streikene må ses i sammenheng med en utvikling av gjenoppblussingen av klassekampen internasjonalt. I Perspektiv-artikkelen den 3. januar i år skrev World Socialist Web Sites redaksjonsrådsleder David North at 2018 ville bli «karakterisert av en enorm intensivering av sosiale spenninger og en eskalering av klassekonflikt rundt om i verden».
North fortsatte: «De grunnleggende motsetningene i det kapitalistiske systemet ... nærmer seg nå det punktet hvor den videre undertrykkingen av arbeiderklassens masseopposisjon mot kapitalismen er umulig.»
Denne vurderingen spilles nå ut, med kamper som bryter ut over hele verden mot angrep på arbeideres lønn, betingelser og levebrød, inkludert massestreiker av lærere i USA, industriarbeidernes streik i Tyskland, 50.000 universitetsforeleseres kamp i Storbritannia til forsvar for pensjonsrettigheter, og streiker og protester fra jernbanearbeiderne i Frankrike mot pro-business-lovgivningen pålagt av Macron-regjeringen.
Siste måned refererte en artikkel i Politico til de første Ryanair-streikene som forvarsler for et «opprør over hele kontinentet» av kabinpersonale og piloter. Dette opprøret bygger seg nå opp – som en global kamp mot et transnasjonalt selskap med 13.000 arbeidere som opererer fra 86 baser i 37 land over Europa og Nord-Afrika.
Dette har implikasjoner for den globale flybransjen. Ryanair er Europas største flyselskap regnet etter passasjertall, med 130 millioner passasjerer i fjor. Flyselskapet spiller en kritisk rolle for å sette nye målepunkt [benchmarks] for superutbytting, basert på forretningsmodellen som pålegger lav lønn og lange arbeidsøkter.
Ryanair rekrutterer sin stab på grunnlag av et absolutt bunn-nivå for lønn, ved hjelp av innleiebyrå som tråler lavlønnslandene – særlig i Øst-Europa – for å leie inn kabinpersonale som det rapporteres betales så lite som € 10 [NOK 95] per flyvning. Ifølge informasjon hentet fra bloggen ryanairdontcare er over 4.000 Ryanair-ansatte på null-time-kontrakter, og tjener så lite som € 600 [NOK 5.700] måneden.
Ryanair-kabinpersonale rapporterer at de jobber ubetalt i opptil fem timer per dag. Foretaket har opprettholdt en policy der personalet må være tilgjengelig på vent [standby] på flyplassen og betales kun £ 3,75 per time [NOK 40]. Piloter måtte tidligere betale Ryanair en kursavgift for opplæring på € 29.500 [NOK 28.258], som først ble redusert i år. «Kadetter» blir imidlertid fortsatt tvunget til å forhåndsbetale en opplæringsavgift på € 5.000 [NOK 47.500].
Presset pålagt arbeiderne er uutholdelig. I fjor ble den nederlandsk Ryanair-piloten Jouke Schrale med 10 år i selskapet, funnet død på en stabsparkeringsplass ved Malaga-flyplassen – rapportert å ha begått selvmord kort før han skulle føre et fly til Brüssel. Det var det andre selvmordet til en Ryanair-pilot siden 2011, da Paul Ridgard med base på John Lennon Airport i Liverpool tok sitt eget liv.
Ryanair-streiken viser at arbeiderklassens kamper er i ferd med å nå et høyere utviklingsstadium og en høyere intensitet, og reiser strategiske anliggender for alle deler av den internasjonale arbeiderklassen.
I 1988 gjorde Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale en langsiktlig evaluering av konsekvensene av globalisert produksjon og enorme transnasjonale selskapers dominans over det økonomiske liv, for det fremtidige forløpet av klassekampen. ICFI skrev:
Det har lenge vært et elementært utgangspunkt for marxismen at klassekampen bare er nasjonal hva formen angår, men at den grunnleggende sett er en internasjonal kamp. Men i lys av de nye karaktertrekkene for kapitalistisk utvikling må også klassekampens form anta en internasjonal karakter. Selv arbeiderklassens mest elementære kamper reiser nødvendigheten av å koordinere handlingene internasjonalt.
Hovedhindret for en slik offensiv er de nasjonalistiske, prokapitalistiske fagforeningene, som fungerer som en industriell politistyrke på vegne av foretakene, bankene og nasjonale regjeringer.
Fredagens fellesaksjon vil finne sted bare på grunn av et gryende opprør mot fagforeninger som har jobbet i flere måneder for å forhindre et slikt utfall. Den tyske fagforeningen Cockpit kunngjorde ikke en streikedato fordi den desperat søkte en renomé-bevarende avtale med Ryanair i siste liten.
I forkant av denne ukas streiker annonserte fagforeningen Sepla, som representerer 500 av de 800 Ryanair-pilotene i Spania, at den ikke ville kalle til streik til tross for at den ikke oppnådde en kollektiv forhandlingsavtale med Ryanair. Den ville i steden iverksette rettslige skritt.
Om lag 25 prosent av Ryanairs piloter er lokalisert i Storbritannia. Gjennom hele den siste bølgen av internasjonale streiker har BALPA-fagforeningen, som ble anerkjent av foretaket i januar, fortsatt fruktløse forhandlinger med Ryanair, der de søker «en slutt på en fragmentert lønnsstruktur, et redusert antall kontrakt-piloter og akseptering av ansiennitet».
For sin del har de irske pilotenes fagforening (Ialpa-Fórsa) akseptert tredjepartsforhandlinger fra og med neste uke.
Ikke bare holder fagforeningene pilotstreikene i de forskjellige landene adskilt fra hverandre så langt det er mulig, men de isolerer også pilotene fra Ryanairs superutbyttede kabinpersonale. På slutten av juli streiket kabinpersonale i Spania, Portugal og Belgia i to dager, uten pilotenes involvering.
I sterk kontrast benytter foretak som Ryanair den globale økonomien til å pålegge stadig større grader av utbytting. Selskapet baserer seg på splittelser mellom arbeidere som bevisst oppmuntres av fagforeningene på grunnlag av deres reaksjonære nasjonalistiske økonomiske perspektiv. Ryanair har truet med å sparke mer enn 100 piloter og 200 kabinbesetningsarbeidere som har base ved Dublin Airport. Konsernsjef Michael O'Leary advarte om at selskapet ville flytte jobbene fra Irland til Polen hvis de fortsetter å streike.
Den eneste måten å bekjempe arbeidsgivernes globale offensiv er at arbeidere mønstrer sin egen globale offensiv!
Ryanair-piloter, kabinpersonale og bakkepersonale må rive seg løs fra fagforeningene og ta kampen i egne hender.
Det må dannes grunnplanskomitéer, helt uavhengig av fagforeningene. De må forbinde alle Ryanair-arbeidernes kamper på tvers av alle nasjonale splittelser, og de må appellere om støtte fra flyselskaps-, transport- og leveransearbeidere på tvers over hele verden.
Det krever at man adopterer et sosialistisk, internasjonalistisk program, som det ICFI slåss for. Det inkluderer å sette hele flytransportindustrien under offentlig eierskap for at den kan drives demokratisk som en del av en planlagt global økonomi basert på menneskelige behov, og ikke akkumuleringen av privatprofitt.
Ryanair-arbeidere som samstemmer med dette perspektivet, skriv til WSWS og del deres erfaringer med deres medarbeidere internasjonalt.