Ny runde amerikanske sanksjoner mot Russland

Av Clara Weiss
10 August 2018

Den 8. august annonserte Det hvite hus en ny runde amerikanske sanksjoner mot Russland under det tullete påskuddet om den såkalte «Skripal-saken». Kunngjøringen av disse sanksjonene og publiseringen av nok et lovforslag som peker mot enda mer vidtrekkende sanksjoner sendte rubelen og det russisk aksjemarket i brått fall. Russiske kommentatorer har advart om at en fullskala økonomisk krig kan bryte ut mellom Russland og USA.

De nye sanksjonene innebærer et forbud mot eksport av varer knyttet til nasjonal sikkerhet, inkludert elektroniske enheter og dual-formål-komponenter. Det er også visse spekulasjoner om at Russlands største flyselskap Aeroflot kan bli utestengt fra å fly til USA. Den første runden av de nye sanksjonene forventes å tre i kraft den 22. august. Nok en runde kan innføres om 90 dager. Den amerikanske regjeringen har tidligere truet med å pålegge «knusende sanksjoner» på Russland denne høsten.

Den påståtte forgiftningen av Sergei Skripal og hans datter Julia av den russiske nervegassen «Novitsjok», som ble fremmet som begrunnelse for de nye sanksjonene, var en imperialistisk provokasjon som har vært brukt i flere måneder som påskudd for en eskalering av den militære oppbyggingen mot Russland. Tidligere i år ble hundrevis av russiske diplomater utvist fra Storbritannia og andre land under dette påskuddet. Begge de to Skripal lever imidlertid og er forlengst utskrevet av sykehuset, måneder etter den påståtte forgiftningen og det er ikke fremlagt noe bevis for russisk involvering, eller for den del for at «Novitsjok»-nervegass ble anvendt.

På torsdag falt den russiske rubelen til det laveste nivå på to år til 66,5 rubler per dollar, og aksjer i selskaper som det viktigste nasjonale flyselskapet Aeroflot har stupt. Aksjene i Sberbank, Russlands største bank, falt med nesten 8 prosent på onsdag.

Kunngjøringen om sanksjonene var et opplagt forsøk fra Trump og Det hvite hus på å imøtekomme hans høyrekritikere fra Det demokratiske partiet og deler av republikanerne, som har eskalert sin antiRussland-kampanje etter at Trump møtte den russiske presidenten Vladimir Putin i Helsingfors og USAs president ble anklaget for «forræderi».

Med den nye sanksjonsrunden, som følger tidligere sanksjoner mot russiske embetsrepresentanter og forretningsmenn tidligere i år, viser Trump-administrasjonen igjen sin vilje til å videreføre den etablerte strategien til Det demokratiske partiet og CIA, som i årevis har presset for en destabilisering av Putins regime gjennom økonomisk press og styrking av den høyreorienterte «liberale» opposisjonen anført av Alexei Navalnyij. Talsmenn for kampanjen mot Russland var, som forventet, opprømte. Spaltisten Jennifer Rubin hyllet i Washington Post tiltaket som en «solid beslutning om Russland».

Kreml ble tydeligvis overrasket over den nye runden med sanksjoner. Kremls talsmann Dmitrij Peskov fordømte sanksjonene som en «absolutt uvennlig handling». Regjeringen har kalt de nye sanksjonene «ulovlige og drakoniske».

Russiske medier rapporterer at devalueringen av rubelen og de fallende aksjemarkedene ble fremprovosert ikke bare av sanksjonskunngjøringen, men også av rapporten som sto i onsdagens utgave av næringslivsavisa Kommersant, om et nytt lovforslag utarbeidet av fire amerikanske senatorer, deriblant Lindsey Graham.

Lovforslaget «Defending American Security from Kremlin Aggression Act» (DASKAA) [Til forsvar av amerikansk sikkerhet mot Kremls aggresjon] forutsetter et forbud mot Russlands største statsbanker som gjennomfører handler i dollar [settlements], et forbud mot handel med både rubel- og dollar-denominerte statsobligasjoner og sperring for bruken av valuta-swaps med Den russiske sentralbanken, Finansdepartementet og Velstands-fondet. Dette ville effektivt sett kutte russiske banker og selskaper fra vestlige finansmarkeder, som de er sterkt avhengige av. Ifølge Bear Market Brief er et slikt forbud mot tilgangen til amerikanske finansmarkeder usett siden USA frøs Japans verdier og forbød handelen med landets gjeld i 1941.

DASKAA åpner også for sanksjoner på investeringer i ethvert prosjekt der den russiske regjeringen eller statstilknyttede selskaper utenfor Russland med en verdi på mer enn $ 250 millioner er involvert. Slike sanksjoner ville sette en stopper for den lenge debatterte, multi-milliarder-euro, russisk-tyske rørledningen Nord Stream 2, der mange tyske, franske og østerrikske selskap er involvert. I over et tiår har USA motsatt seg konstruksjonen av Nord-Stream-rørledningen, først satt i drift i 2011, og den planlagte utvidelsen. (Se også: «Tysk-amerikanske spenninger vokser over utvidelsen av Nord Stream-rørledningen»).

Slike sanksjoner kan få en vidtrekkende innvirkning på den russiske økonomien – da Russland fortsatt er høyst avhengig av gass- og oljeeksport til Europa og Asia, og av utenlandsk utstyr for utnyttelsen av russiske olje- og gassfelt – samt på den europeiske økonomien mer generelt.

Lovforslaget gir også en «detaljert rapport om personlig verdier og eiendeler» for Putin og hans familie og vil gi utenriksdepartementet 90 dager på å avgjøre om Russland skal utpekes som en stat-sponsor av terrorisme. Endelig, lovforslaget innebærer opprettelsen av et «Kontor for sanksjonskoordinering» i utenriksdepartementet for å tilpasse sine tiltak med finansdepartementet.

Den russiske finansministeren Anton Siluanov sa at finansdepartementet og Den russiske sentralbanken forberedte en rekke finansielle redskap for å motvirke virkningene av sanksjonene.

Vladimir Vasiliev, en senior medarbeider ved Moskvas Institutt for amerikanske og kanadiske studier, advarte på stat-tv på torsdag: «Vi er på gli mot en økonomisk krig. Vi er i ferd med å nå et punkt uten retur for våre relasjoner, og jeg ser ingen grunn til å forbedre dem.» Konstantin Kosachev, lederen av Det russiske senatets komité for utenriksrelasjoner, sammenlignet de nye sanksjonene med en «lynsje-lov».

Anatolij Aksakov, lederen for Stats-Duma-komitéen for finansmarkeder, sa i et intervju med TV-kanalen Rossiya 24 at USA ikke ville nå sitt mål med sanksjoner og ville bare oppnå å «konsolidere» det russiske samfunnet. Han tilføyde: «Men det vil være til stor skade for internasjonal handel og relasjoner, og selvfølgelig til skade for forholdet til vårt land.»

En kommentator for nettavisa Gazeta.Ru kalte den nye sanksjonspakken «sanksjoner mot Trump» og påpekte at Russland hadde «blitt en sjakk-bonde» i de innenrikspolitiske konfliktene i USA. I denne situasjonen kunne ikke Russland gjøre annet enn å forholde seg til egne anliggender og gi opp alt håp om betydelige forbedringer under Trump-administrasjonen.

De amerikanske sanksjonene truer med en eskalering av den utviklende globale handelskrigen og vil ytterligere forverre den politiske og sosiale krisen i Russland.

Washingtons og EUs økonomiske krigføring mot Russland, som ble lansert i 2014 over Ukraina-krisen, har rammet arbeiderklassen og deler av middelklassen hardest, der Kreml har ivaretatt oligarkenes formuer og sett til at de har kommet stort sett uberørt gjennom.

Mens den russiske regjeringen har anvendt begrepet «økonomisk autarki» som svar på sanksjonene, har prisene på basismatvarene steget kontinuerlig, hvilket gjør det vanskeligere for arbeidere og fattige lag av intelligentsiaen å handle de grunnleggende nødvendighetene. En indikator på den dramatiske nedgangen i levestandard har vært den bratte veksten i forbruksgjeld.

Ifølge nylige rapporter har forbruksgjelden i år økt dobbelt så raskt som realinntektene. Økninger av bensinprisene i løpet av sommeren har forårsaket ekstra sosial misnøye. Putins popularitet har vært avtagende siden regjeringens kunngjøring om å øke pensjonsalderen, et tiltak over 90 prosent av befolkningen opponerer mot og som allment anses å være det mest risikable tiltaket Putin har truffet siden han først ble president i 2000.