Russland impliserer det ukrainske pro-NATO regimet i nedskytingen av MH17

Av Kumaran Ira
20 September 2018

–På mandag fremla det russiske forsvarsdepartementet nye detaljer om nedskytningen nær Donetsk i Øst-Ukraina den 17. juli 2014 av Malaysia Airlines Boeing 777 (MH17), som fløy fra Amsterdam til Kuala Lumpur. Flykrasjet drepte alle de 298 passasjerene og mannskapet om bord. Det russiske forsvarsdepartementet brukte serienummerdata for å vise at missilet som rammet passasjerflyet ble produsert i 1986, før den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen. Missilet var i den ukrainske hærens besittelse.

Straks etter krasjet anklaget Washington og NATO, støttet av de vestlige mediene, Moskva og pro-russiske separatiststyrker i Øst-Ukraina for å ha skutt ned MH17. Samantha Power, den amerikanske ambassadøren til FN, klandret Moskva for å ha tatt ned flyet og sa at det var «troverdig bevis» for at Russland var ansvarlig for krasjet. De fremla imidlertid ikke noen harde bevis som impliserte Moskva.

NATO nørte da oppunder et eksplosivt krigshysteri mot Russland og bygde opp sine militærstyrker over hele Europa. Det var mindre enn seks måneder etter at det USA-orkestrerte, fascist-ledede kuppet i februar 2014 som veltet den pro-russiske ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj i Kiev, og installerte ytrehøyre ved makten. Amerikanske og europeiske medier fordømte den russiske presidenten Vladimir Putin som personlig ansvarlig for nedskytingen, med Tysklands Der Spiegel som erklærte at tiden for diplomati med Russland var over: «MH17-vraket er diplomatiets vrak.»

Ved bruk av data fra det ukrainske regimet, som fikk vetorett over undersøkelsen, skyldte den Europol-tilknyttede fellesgranskningen (JIT – Joint Investigation Team) flykrasjet på Moskva. I mai konkluderte JIT med at MH17 ble skutt ned over Øst-Ukraina av en

russisk-produsert Buk-missil, levert av Russlands 53. antiluftvåpenbrigade i Kursk. Wilbert Paulissen, en nederlandsk JIT-etterforsker, sa: «Alle kjøretøyene som transporterer missiler var del av de russiske væpnede styrker.»

Nå har imidlertid Moskva, ved hjelp av serienumrene fra JIT, levert fordømmende bevis på at denne missilen faktisk var under Kiev-regimets kontroll da den skjøt ned MH17. Dette motbeviser NATO-anklagene om at Moskva skjøt ned passasjerflyet – anklagene som NATO anvendte å rettferdiggjøre en massiv militæroppbygging i Øst-Europa, langs Russlands grenser.

Ifølge JIT ble det funnet to serienumre på missilfragmentene, en på neseparten og den andre på selve drivverket. JIT hevdet at MH17 ble skutt ned av et 9M38-serie missil fra en Buk-missilutskytningsrampe og at missilet var produsert i 1986; JIT fremla også serienummeret 9032 for missilets rakettmotor.

Russiske embetsrepresentanter hevdet å ha koblet disse identifikasjonsnumrene til missilserienummeret 8868720. De sa at missilet ble levert til Ukraina og aldri levert tilbake til Russland. I en pressebriefing sa Nikolai Parshin, leder av Main Missile og Artillery Directorate: «Så ble raketten ... den 29. desember 1986 ble sendt med jernbanen til militærenheten 20152. Det er velkjent at missilet ble mottatt av militærenheten.»

Enheten er ifølge Parshin stasjonert ved Ukrainas vestlige grenser, det vil si på territorium som holdes trygt av det NATO-støttede regimet: «Forøvrig vil jeg nevne at militærenheten 20152, der missilet med nummeret 886847349 ble plassert, har det egentlige navnet 221. antiflyvåpen-missil-brigade. ... Ved et dekret fra Ukrainas president ble denne enheten omdøpt til 223. anti-flyvåpen-missil-regiment. For tiden er denne enheten forlagt i byen Stryi i Lviv-regionen, og de har fortsatt Buk-systemene.»

Det russiske forsvarsdepartementet sa at dokumentasjonen for Buk-missilet som brakte ned MH17, fortsatt er lagret på Dolgoprudny-anlegget der det ble bygget, og annonserte at de hadde sendt deklassifiserte dokumentasjon på missilet til JIT. Parshin forklarte: «Dette er et sett med teknisk dokumentasjon som fylles ut på fabrikken for hvert produsert produkt og lagres der, uansett om det er i Russland eller i utlandet. Blant dokumentene presentert dere er et pass for dyseklyngen 9D13105000 nr. 8-30-113.»Moskva uttalte at antiflyvåpen-missil-regimentet som mottok Buk-missilet som skjøt ned MH17 var involvert i hva Kiev kalte en «antiterroristoperasjon» mot russisk-støttede opprørere fra de selvutnevnte Folkerepublikkene Donetsk og Lugansk. Parshin la til: «Det er verdt å merke seg at enheter av 223.-regimentet siden 2014 gjentatte ganger har vært involvert i den såkalte antiterroroperasjonen i Donetsk og Lugansk-regionene.»

Dette ville ha plassert missilbatteriet i regionen av Ukraina der MH17 ble skutt ned. Det støtter Moskvas tidligere påstander om at ukrainske styrker tok ned passasjerflyet.

Som svar på den russiske avsløringen sa JIT at de ville «studere omhyggelig» informasjonen så snart den ble gjort tilgjengelig. De hevdet også at de alltid hadde nøye analysert informasjon fra Russland, og at de hadde funnet at informasjonen «som tidligere ble presentert for publikum og levert til JIT, faktisk var feilaktig på flere punkter». JIT forsøkte imidlertid ikke å avvise det russiske beviset eller fremlegge motbevis for å antyde noen unøyaktigheter.

Ukrainas forsvarsminister Stepan Poltorak avviste Russlands påstander som «nok et falskt narrativ».

Disse hendelsene setter et kaldt lys på Russlands post-sovjetiske kapitalistiske oligarkis innordning med den vestlige imperialismen. Uvillig og ute av stand til å appellere til antikrigssentimentet i den amerikanske og den europeiske arbeiderklassen svinger de mellom å forberede seg på atomkrig og forsøket på å fremforhandle en avtale med det den kaller sine «vestlige partnere», samtidig som de gir bevis som impliserer disse «partnerne» i kriminelle provokasjoner mot Russland.

Likevel eksisterer det en slående forskjell

mellom Moskvas anklager og den hysteriske kampanjen som NATO-myndighetene mønstret for fire år siden, for å rettferdiggjøre en hensynsløs militæroppbygging langs Russlands grenser. Mens Moskva presenterer bevis for å bygge opp under sine påstander melder NATO bare bredt anlagte beskyldninger bare på grunnlag av påstander fra amerikanske og europeiske etterretningstjenester.

Helt siden en USA-ledet koalisjon invaderte Irak i 2003 og hevdet at de invaderte for å ødelegge irakiske masseødeleggelsesvåpen som ikke eksisterte, har Washington og landets europeiske allierte vært beryktet for å starte kriger og militærkampanjer basert på løgner.

Nå ser det ut til at NATO-eskaleringen i Øst-Europa på tilsvarende måte også var basert på løgner. Påstandene om at bare Russland har Buk-missiler og at identifiseringen av missilet som brakte ned MH17 som en Buk i seg selv skulle bevise det russiske ansvaret for ulykken var falske. Allikevel ble de brukt til å rettferdiggjøre en militæroppbygging som satte Europa på randen av «total krig» med atomvåpenbestykkede Russland, som den franske presidenten François Hollande bemerket i 2015.

JIT har heller ikke presentert data fra MH17s black box [registrerte flydata] – som ble fratatt de malaysiske myndighetene etter ulykken og sendt til Storbritannia – eller radardata om Øst-Ukraina levert av Moskva. De publiserte heller ikke amerikanske radar- og satellittdata fra området. I stedet baserte de seg på avlyttinger, bilder og korte videoer som ble lagt ut av uidentifiserte brukere på ukrainske sosialmedier og tilsynelatende innsamlet av ukrainsk etterretning.

Det russiske forsvarsdepartementet hevdet også at en video som viser Russlands Buk-system i Ukraina, er en behandlet animasjon basert på ett bilde. «Bildene av en traktor, en tilhenger og en Buk ble bygget inn i bildet av den korresponderende delen av motorveien under produksjonen av denne videoen. ... Mange tegn på forfalskning av videoopptaket ble også avslørt i en episode som viser forflytningen av Buk-en i Lugansk,» ble det rapportert.

 

Forfatteren anbefaler også:

Er dere beredt på atomkrig?
[30 July 2014]