Den italienske innenriksministeren Salvini beordrer fjerning av innvandrere fra Riace

Av Marianne Arens
19 October 2018

Italias høyreorienterte koalisjonsregjering og dens fascistiske innenriksminister Matteo Salvini har beordret fjerning av alle flyktninger fra Riace, kjent som «gjestfrihetslandsbyen», i det sørlige Calabria. Den 2. oktober ble Riaces ordfører satt i husarrest.

Sist lørdag sendte innenriksdepartementet ut et rundskriv med erklæringen om at alle innvandrere som bor i Riace må forlate landsbyen og flytte inn i ulike statlige flyktningeleirer. Tiltaket skulle i første omgang håndheves denne uka, men på mandag ble fristen forlenget med en periode på seksti dager. Det overlater flyktningene til en usikker skjebne.

For ei uke siden demonstrerte flere tusen mennesker mot innesperringen av ordføreren Domenico «Mimmo» Lucano samtidig som de fordømte regjeringens fascistiske innvandringspolitikk.

På grunn av Lucanos initiativ til å ønske innvandrere og flyktninger velkommen til Riace har den tidligere spøkelseslandsbyen blitt gjennomsyret av nytt liv og er nå kjent over hele Europa. I 2010 dreide Wim Wenders sin kortfilm «Il volo» [Flyvningen; som i ‘fuglens flukt’)], der han hedret modell-landsbyen på den kalabriske kysten og dens ordfører. Lucano har blitt tildelt flere internasjonale premier, inkludert Dresdens fredspris i fjor.

Av de ca. 2.000 innbyggerne i landsbyen er over 400 innvandrere og i tillegg har 500 returnert etter tidligere utvandring. De første innvandrerne kom fra Kurdistan for tjue år siden og de har i stor grad siden fått italienske statsborgerskap. Flyktninger fra Afghanistan, Pakistan, Irak og Syria, Ghana, Eritrea, Somalia og andre land kom senere.

Omtrent 200 av dem er direkte truet av den annonserte utvisningen. Innenriksministerens dekret har foranlediget stor bekymring blant innvandrerbefolkningen. På søndag samlet en gruppe seg foran Lucanos hus, der de gjentatte ganger understreket: «Vi ønsker ikke å forlate Riace. Våre nye liv er her.»

Lokalbefolkningen støtter innvandrerne, da Riace har hatt stor nytte av sine nye innbyggere. Takket være tilstrømningen av nye beboere måtte ikke den lokale skolen nedlegges. Forvitrede og falleferdige hus ble gjenoppbygget, og hele småbyen – med sine kaféer, butikker, verksteder og tjenester – fikk nytt liv. Lucano, som startet prosjektet som lærer for tjue år siden, ble valgt til ordfører i 2004.

I to uker har han blitt forhindret fra å forlate sitt hus eller motta noe besøk. Regjeringen krever at kommunerådet sender inn en ny regning for alle ekstrautgiftene i forbindelse med innvandring, til tross for at Riace ikke har mottatt noen offentlige midler for spesielle utlegg på mer enn et år.

Tusenvis tar til gatene mot regjeringens ubarmhjertige flyktningepolitikk. Den 6. oktober samlet 6.000 mennesker seg i Riace for å gi uttrykk for sin solidaritet med ordføreren; ytterligere demonstrasjoner fant samme dag sted i Roma og Milano. Flere tusen skole- og universitetsstudenter viste også sin solidaritet med innvandrerne i Riace og med ordføreren den 6. og den 12. oktober.

Alle disse opposisjonsprotestene har imidlertid ingen stemme i politikken. Rapporter om dem finner man nesten utelukkende i bloggene eller på Twitter-kontoene til de respektive initiativ og nettverk. Hovedstrømsmediene rapporterer enten overfladisk om dem eller ikke i det hele tatt.

Salvinis nådeløse holdning er et uttrykk for regjeringens krise og svakhet. Den søker å splitte og skremme befolkningen, mens den også avleder oppmerksomhet vekk fra seg selv og sine forberedelser til massive angrep på hele den italienske arbeiderklassen.

Salvini berettiget sin tøffe holdning mot Riace ved å angripe ordfører Lucano, der han erklærte: «Uregelmessigheter i anvendelsen av offentlige midler kan ikke tolereres.» Denne påstanden er desto mer uhyrlig av at Salvinis eget parti, ytrehøyrepartiet Lega, underslo € 49 millioner av skattebetalernes penger på bare tre år (fra 2008 til 2010) og nå må tilbakebetale beløpet i årlige rater, som bekreftet i september av Italias høyeste rettsinstans, Kassasjonsretten.

Dette er beklemmende for koalisjonspartneren M5S [Femstjernersbevegelsen], som alltid har hevdet å være imot korrupte politikere, og som har velgere som ikke fullt ut støtter Legas heksejakt på flyktninger. Som resultat har flere M5S-ledere forsiktig forsøkt å distansere seg fra Salvini i offentligheten. Roberto Fico (M5S), president i parlamentets underhus av 630 deputerte [Camera dei Deputati], har ikke distansert seg fra Salvinis dekret mot Riace, mens han derimot tidligere har kritisert hans innvandringspolitikk.

Salvini roste nylig Sarah Casanovas (Lega) beslutning, som ordfører i Lodi, om å utelukke flyktningebarn fra skolemåltidene i kantina om de ikke betalte det maksimale bidraget. På kort tid ble det over internett innsamlet mer enn € 60.000 for utenlandske barns skolelunsjer i Lodi, i kantina sammen med de ande barna. Fico oppfordret da Lega-politikerne Salvini og Casanova til å annullere sin beslutning, be om unnskyldning og om å sikre at «disse barna kommer tilbake til skolekantina». I tilfelle med Riace har M5S åpent ønsket «opphøret av en modell» fra og med den 7. oktober velkomment.

Fico er så absolutt ikke bekymret for Lodis flyktningebarn, men snarere for krisen i Femstjernebevegelsen, som helt synlig mister sitt støttegrunnlag. Mens partiet fortsatt var det sterkeste i Italia ved generalvalgene i april har det nå falt til 28,5 prosent på meningsmålingene og ligger etter Lega, som har 33,8 prosent oppslutning.

Mens Lega mobiliserer sine fascistiske tilhengere gjennom sin brutale innvandringspolitikk skylder Beppe Grillos parti M5S [il Movimento 5 Stelle] sin fremkomst til et litt annet klientell. Ved å hevde at de er «hverken høyre eller venstre», drar de mest nytte av det sosialdemokratiske partiets (PD) nedgang og fall. Ifølge meningsmålingene ville PD nå bare oppnådd 17 prosent.

M5S vil ikke kunne oppfylle sine kampanjeløfter om å trekke tilbake Fornero-pensjonsreformen og innføre en ubetinget grunninntekt. Italias budsjettunderskudd på 133 prosent av BNP er allerede mer enn dobbelt så stort som EU-målet. Denne uka må den italienske regjeringen sende sitt budsjett for 2019 til Brüssel og roe ned finansmarkedene for å unngå at Milan-aksjebørsen krasjer.

For å motvirke den voksende folkelige opposisjonen, responderer PD og andre opposisjonspolitikere og fagforeningsledere på regjeringens umenneskelige politikk i Riace med hyklerske protester. For eksempel beskrev Napoli-ordføreren Luigi de Magistris beslutningen og rundskrivet som en «skam» og oppfordret regjeringen til å «gå tilverks mot mafiaen» i stedet.

Ordføreren skjulte imidlertid at Salvinis flyktningepolitikk bygger på den fra hans forgjenger Marco Minniti (PD), og på beslutningene tatt av EU, som har forårsaket tusenvis av menneskers drukningsdød i Middelhavet, tørstedød i Sahara eller ubeskrivelige lidelser i torturleirene i Libya.

Fagforeningslederen Susanna Camusso kalte beslutningen om å deportere Riace-innvandrerne «ikke bare en feilaktig beslutning, men en umenneskelig handling av tvilsom lovlighet. Det er et ondsinnet, uforholdsmessig skritt. Det må forhindres.»

Den kommentaren avslører hykleriet i hele dets dimensjon. Som sjef for CGIL, en konfederasjon av fagforeninger med fem millioner medlemmer, inkludert nesten tre millioner aktive arbeidere i statseide og metallbearbeidende fabrikker, lar hun saken hvile med den kommentaren. I virkeligheten støtter hun nasjonalisme og regjeringens høyreorienterte politikk.

Den forrige regjeringen fra Det demokratiske partiet (PD) under Matteo Renzi hadde allerede kansellert de spesielle skatteinntektene for landsbyen Riace.

Saken om den truende utvisningen av innbyggerne i Riace viser at arbeiderklassen i Italia må aktivere seg uavhengig av de gamle organisasjonene. Hvis den ønsker å forsvare sine sosiale og demokratiske rettigheter og beskytte flyktningene, må den slå sine krefter sammen med den internasjonale arbeiderklassen og ikke med de nasjonalistiske partiene og det byråkratiske apparatet i den italienske politikken. Til det formålet må den etablere en seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale.