EU strammer til Internettsensuren for å bekjempe «desinformasjon»

Av Johannes Stern
26 October 2018

EU-toppmøtet den 18. oktober besluttet en ytterligere innstramming av sensureringen av Internett. Toppmøtet truet også ethvert parti som avviker fra den foreskrevne politiske linjen i valgkampen for Europavalgene 2019 for Europaparlamentet, med sanksjoner og straffer. Dette er de europeiske regjeringenes respons på voksende opposisjon mot militarisme, sosiale nedskjæringer og høyreekstremisme.

I toppmøtets offisielle konklusjoner krever Europarådet «tiltak for å bekjempe ulovlige og ondsinnede nettaktiviteter [cyber activities] og nettaktiverte aktiviteter [cyber-enbled activities] og for å bygge sterk nettsikkerhet [cybersecurity].» EU bør bli bemyndiget til å «reagere på og avskrekke cyberangrep gjennom restriktive EU-tiltak.»

Disse tiltakene berettiges ikke bare av det antatte behovet for å avverge angrep i form av datasnoking, men også for «å bekjempe desinformasjon, blant annet i forbindelse med de kommende Europavalgene». For dette formålet har EU-kommisjonen foreslått tiltak som ifølge Europarådets konklusjoner fortjener «rask granskning». Disse tiltakene inkluderer «bekjempelse av desinformasjonskampanjer», «innstramming av reglene for finansieringen av europeiske politiske partier» og «kompetente myndigheters operative oppfølging».

Den tyske kansleren Angela Merkel annonserte dette allerede i sin politiske erklæring til Bundestag [parlamentet] i Berlin den 17. oktober. Hun truet blant annet partier med «kampanjer som aktivt engasjerer seg i desinformasjon» med økonomiske sanksjoner. «Enhver som ikke overholder de demokratiske spillereglene i Europa, kan ikke forvente å motta partifinansieringsfond fra EU.»

Hverken Merkel eller Europarådet utdypet hva de mener med «desinformasjonskampanjer». Det er imidlertid klart hva det dreier seg om. De etablerte mediene, partiene og Internettforetakene brennmerker alle som avviker fra standardlinjen med begreper som «falske nyheter» [fake news], «desinformasjon» eller «cyberangrep». Dette er først og fremst rettet mot venstreorienterte og progressive nettsteder og organisasjoner.

For eksempel slettet Facebook tidligere denne måneden mange populære venstreorienterte kontoer – inkludert organisasjoner som bekjemper krig og politivold – under påskudd av å bekjempe «fake news». Siden Nettverkgjennomføringsloven (NetzDG), populært kalt Facebook-loven, trådte i kraft i Tyskland den 1. oktober 2017 har det blitt slettet titusenvis av posterte bidrag, med den samme «fake news»-begrunnelsen. I et-og-et-halvt år har Google samarbeidet tett med kretser nært den tyske regjeringen om sensureringen av venstreorienterte og progressive nettsteder, og mest fremtredende blant dem World Socialist Web Site.

WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange har nå vært innesperret i den ekvadorianske ambassaden i London i mer enn seks år etter at Wikileaks avslørte den amerikanske regjeringens krigsforbrytelser. Han konfronterer utlevering til USA og en potensiell dødsdom dersom han forlater ambassaden.

I Tyskland anvender BfV-2017-årsrapporten, utgitt av det innenlandske etterretningsorganet Bundesamt für Verfassungsschutz i juli, begrepet «desinformasjon» til å fordømme enhver venstreorientert opposisjon mot offisiell regjeringspolitikk. Rapporten hevder at «internasjonalt kringkastede TV-, radio- og Internett-kanaler opererer målrettede propaganda- og desinformasjonskampanjer.» BfV fortsetter med å skryte av at «forebyggende tiltak» har «bidratt til en høy grad av oppmerksomhet mot mulig desinformasjon og har ført til økte beskyttelsesforanstaltninger».

BfV, som arbeider tett med det nyfascistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD), har som uttalt mål å forfølge sosialistiske partier. Derfor står Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Sosialistisk Likhetsparti – den tyske seksjonen av ICFI] oppført i rapporten som «et venstreorientert ekstremistisk parti». Begrunnelsen for overvåkningen er ikke basert på noe lovbrudd eller noen voldshandling, men snarere for den offentlige promoteringen av et sosialistisk program som er «rettet mot den eksisterende stat og den sosiale orden, som en generalisert nedvurdering av ‘kapitalisme’, mot EU, mot påstått nasjonalisme, imperialisme og militarisme».

SGP vil offisielt kunngjøre sin deltakelse i 2019-valgene til Europaparlamentet i løpet av de kommende dagene. Partiet erkjenner Europarådets planer som en direkte trussel. Merkel og de andre europeiske lederne må fremlegge detaljene for sine hemmelige forberedelser. Nøyaktig hva er det de mener med en «operativ oppfølging» som skal initieres av «kompetente myndigheter»? Vil det være tilsvarende «operasjonene» som i forrige uke ble gjennomført mot politiske opposisjonspartier i Frankrike?

Den 16. oktober raidet tungt bevæpnede politibetjenter den private residensen til Jean-Luc Mélenchon, lederen av bevegelsen Ukuelige Frankrike (LFI – La France insoumise). Politiet var kledd i skuddsikre vester og bevæpnet med angrepsgeværer. Femten angrepsteam i tillegg brøt seg inn i hjemmene til andre LFI-ledere i tillegg til at de okkuperte partihovedkontoret. De konfiskerte materiale, lastet ned data fra datamaskiner og forhindret ulovlig Mélenchon og andre partiledere fra å komme inn i sitt eget partihovedkvarter.

Til tross for sine politiske meningsforskjeller med Mélenchon, har World Socialist Web Site fordømt dette angrepet, og kalt det en «umiskjennelig trussel mot masser av mennesker i Frankrike, over hele Europa og utover. Et tiår etter Wall-Street-krasjet i 2008 er styringselitene oppmerksomme på at deres groteske rikdom og deres politikk for innstramminger og krig er overveldende upopulær. Svake regjeringer tyr til desperate tiltak og de tar sikte på en hensynsløst anvendelse av politi-stat-mandatene bygd opp under ‘krigen mot terror’ nå mot politisk opposisjon.»

Det er i denne kontekst og sammenheng man må forstå konklusjonene fra EU-toppmøtet. Styringsklassen reagerer med autoritære metoder på økningen av massedemonstrasjoner og streiker over hele Europa. Til tross for voldsomme innbyrdes konflikter slutter de europeiske regjeringene rekkene for å undertrykke voksende folkelig opposisjon. Hele dokumentet fra Europarådet er å lese som en blåkopi for en hastig utvikling av en europeisk politistat.

Toppmøtet besluttet å «besørge medlemsstatenes rettshåndhevingsmyndigheter, Europol og Eurojust med tilstrekkelige ressurser». Dette skal bli ytterligere styrket av «partnerskap med den private sektoren», samt forbedret samarbeid og tilgang til data. Sikkerhets- og rettshåndhevingsagenturer bør dermed kunne reagere på «nye utfordringer som følge av den teknologiske utviklingen og den fortløpende endringen av landskapet for sikkerhetstrusler».

Blant annet planlegges det et pan-europeisk datasystem som gir politiet og juridiske myndigheter tilgang til data for millioner av mennesker. For dette formål bør «interoperabiliteten til informasjonssystemer og databaser» forbedres, «spesielt gjennom et felles identitetsarkiv». Ifølge toppmøtets resolusjon bør alle «nødvendige tiltak» gis «høyeste prioritet».