Perspective

Rapport om sosialisme fra Det hvite hus

Marx’ spøkelse hjemsøker den amerikanske styringsklassen

I forrige måned publiserte Rådet for økonomiske rådgivere, et agentur av Trumps Hvite hus, en ekstraordinær rapport med tittelen «Opportunity Costs of Socialism» [‘Sosialismens nyttekostnader’]. Rapporten begynner med erklæringen: «Samtidig med 200-årsdagen for Karl Marx’ fødsel gjør sosialisme et ‘comeback’ i den amerikanske politiske diskursen. Detaljerte politiske forslag fra selverklærte sosialister får støtte i Kongressen og blant mange av de yngre velgerne.»

Bare det faktum at den amerikanske regjeringen offisielt anerkjenner en vekst av folkelig støtte for sosialisme, særlig blant nasjonens ungdom, vitner om de store endringene som skjer i arbeiderklassens politiske bevissthet og den frykten dette utløser innen styringseliten. Amerika er tross alt et land der antikommunisme gjennom størstedelen av et århundre var en statsfinansiert verdslig religion. Ingen herskerklasse har så hensynsløst søkt å utelukke sosialistisk politikk fra den politiske diskursen som den amerikanske styringsklassen.

Dokumentet som sådann er 70-sider med tåpelige høyreorienterte plattheter. Det forsøker å diskreditere sosialisme ved å identifisere det med kapitalistiske land som Venezuela, som har utvidet det statlige eierskapet til deler av økonomien, samtidig som landet beskytter privateierskap av bankene og med fallet i etterspørselen etter olje og andre råvarepriser i etterdønningene av 2008-krasjet, i stadig større grad har angrepet arbeiderklassens levestandard.

Det identifiserer sosialisme med forslag om milde sosiale reformer som «‘Medicare’ for alle» [o. anm.: ‘Medicare’ er et delvis statsfinansiert helseforsikringsprogram for de over 65 år], fremmet og i stadig større grad forlatt av en del av Det demokratiske partiet. Det refererer Milton Friedman og Margaret Thatcher til fremme av «den økonomiske frihetens» dyder, dvs. det kapitalistiske markedets uinnskrenkede operasjon og til fordømmelse alle sosiale reformer, reguleringer av forretningsvirksomhet, skatteforhøyelser, eller noe som helst annet som begrenser oligarkiets selvberikelse.

Rapportens argumenter og tema finner uttrykk i Donald Trumps fascistiske kampanjetaler, som rutinemessig og absurd angriper demokratene som sosialister og beskylder dem for å forsøke å gjøre Amerika til nok et «sosialistisk» Venezuela.

Hva har ansporet til denne innsatsen for å sverte sosialisme?

En serie nylige meningsmålinger i USA og Europa har vist en sterk vekst av folkelig avsky med kapitalismen og støtte for sosialisme. En undersøkelse Den europeiske kringskastingsunion [Union of European Broadcasters] utførte i mai 2017 med personer i alderen 18 til 35 viste at mer enn halvparten at de spurte ville ha tatt del i «en stor masseoppstand». Ni av ti var enige med uttalelsen «Banker og penger regjerer verden».

Forrige november viste en avstemming fra YouGov at 51 prosent av amerikanerne i alderen mellom 21 og 29 år ville foretrekke å bo i et sosialistisk eller kommunistisk land, fremfor i et kapitalistisk land.

I august i år fant en Gallup-meningsmåling at for første gang siden organisasjonen hadde begynt å registrere respons på problemstillingen hadde færre enn halvparten av amerikanere i alderen 18 til 29 et positiv syn på kapitalismen, mens over halvparten hadde en positiv oppfatning av sosialisme. Andelen unge som ser positivt på kapitalismen falt fra 68 prosent i 2010 til 45 prosent i år, en nedgang på 23 prosent i løpet av bare åtte år.

Denne voksende bølgen av interesse for sosialisme er knyttet til en gjenkomst av klassekampen i USA og internasjonalt. I USA er antallet store streiker så langt i år 21, hvilket er det tredoble av tallet for 2017. Styringsklassen ble spesielt skremt av lærernes arbeidsnedleggelser tidligere i år fordi de største streikene ble organisert av lærere på grunnplanet i et opprør mot fagforeningene, som reflekterer en svekkelse av grepet til pro-foretak-organisasjonene som har undertrykt klassekampen gjennom flere tiår.

Veksten av klassekampen er en objektiv prosess næret av kapitalismens globale krise, som finner sitt mest akutte sosiale og politiske uttrykk i verdenskapitalismens sentrum – i USA. Det er klassekampen som byr nøkkelen til kampen for ekte sosialisme.

Masser av arbeidere og ungdommer blir drevet til kamp og blir politisk radikalisert av flere tiår med uavbrutt krig og en svimlende vekst av sosial ulikhet. Denne prosessen har akselerert i løpet av de ti årene siden Wall-Street-krasjet i 2008. Obama-årene så historiens største overføring av rikdom fra bunnen til toppen, eskaleringen av kriger påbegynt under Bush med spredningen til Libya, Syria og Jemen, og intensiveringen av massovervåkning, angrep på innvandrere og andre politi-stat-tiltak.

Dette banet veien for Trumps fremvekst, figuren som personifiserer det styrende oligarkiets kriminalitet og tilbakeståenhet.

Under forhold der den typiske konsernsjefen i USA nå henter seg nesten like mye på en enkelt dag som den gjennomsnittlige arbeideren tjener på et helt år, og nettoformuen til de 400 rikeste amerikanerne har doblet seg over det siste tiåret, ser arbeiderklassen etter et radikalt alternativ til status quo. Som Socialist Equality Party [Sosialistisk Likhetsparti] skrev i sitt program for åtte år siden, i «Kapitalismens sammenbrudd og kampen for sosialisme i USA» [lenke til den engelske originalteksten av partiprogrammet fra 2008; alternativt anbefales den norske oversettelsen av Resolusjonen fra Den femte partikongressen avholdt i juli 2018):

Endringen av de objektive betingelsene vil imidlertid føre amerikanske arbeidere til å forandre sine oppfatninger. Kapitalismens realitet vil gi arbeidere mange grunner til å slåss for en fundamental og revolusjonær endring av den økonomiske organiseringen av samfunnet.

Den herskende klassens respons er tosidig. Først og fremst, fravikelsen av borgerlige demokratiske styringsformer og dreiningen mot diktatur. Opptakten til midtperiodevalgene har eksponert den fremskredne fasen av disse forberedelsene, med Trumps fascistiske angrep mot innvandrere, utplasseringen av tropper til grensa, trusler om å skyte ned ubevæpnede menn, kvinner og barn som søker asyl, og hans løfte om å oppheve Det 14. endringstillegget som slår fast fødselsrettigheten til statsborgerskap.

At dette ikke har utløst noen seriøs motstand fra demokratene og media gjør det klart at hele styringsklassen er forent rundt en dreining mot autoritært styre. Faktisk er demokratene spydspisser for sensureringen av internett for å kneble venstreorientert og sosialistisk opposisjon.

Den andre responsen er å fremme falske sosialister som Bernie Sanders, Amerikas demokratiske sosialister (DSA) og andre pseudo-venstre-organisasjoner, for å forvirre arbeiderklassen og kanalisere opposisjonen inn bak Det demokratiske partiet.

I 2018, med Sanders helt integrert inn i Det demokratiske partiets lederskap, har denne rollen i stor grad blitt delegert til DSA, som fungerer som en forlenget arm av demokratene. To DSA-medlemmer, Alexandria Ocasio-Cortez i New York og Rashida Tlaib i Detroit, vil sannsynligvis vinne plasser i Representantenes hus i midtperiodevalgene, som kandidater for Det demokratiske partiet.

Jo nærmere de kommer til å innta disse postene desto mer søker de å distansere seg fra sin angivelige sosialistiske tilhørighet. Ocasio-Cortez sluttet seg eksempelvis til Sanders i hyllingen av den nylig avdøde krigshisseren John McCain, nektet å besvare spørsmål om hun motsatte seg amerikanske kriger i Midtøsten og droppet sitt kampanjeopprop om avskaffelsen av ICE [Immigration and Customs Enforcement - Innvandrings- og tollhåndheving].

Arbeiderklassen og ungdommen søker i økende grad et sosialistisk alternativ, men deres forståelse av sosialismen og dens historie er begrenset. Her er rollen til det revolusjonære partiet, Socialist Equality Party (SEP) [Sosialistisk Likhetparti], av kritisk betydning. Bare dette partiet søker å bevæpne arbeiderklassens fremvoksende massebevegelse med et ekte revolusjonært, sosialistisk og internasjonalistisk program.

SEP kjemper for å mobilisere og forene arbeiderklassen i USA og internasjonalt, i opposisjon til hele styringseliten og alle dens bestukkede politikere og partier. Som vårt program forklarer:

** start of indented quote

Men sosialisme vil kun oppnås gjennom etableringen av arbeidernes makt. Dette vil være en vanskelig kamp ... Sosialisme er ikke en gave som tildeles arbeiderklassen. Den må kjempes for og vinnes av arbeiderklassen selv.

** end of indented quote

Oppgaven som konfronterer arbeidere og ungdom som ser etter måten å bekjempe krig, ulikhet, fattigdom og undertrykking på, er å bli med og bygge Socialist Equality Party for å lede arbeiderklassens kommende massekamper.

** placement of ad for ‘‘The Historical & International Foundations of the Socialist Equallity Party’’

Loading