På fredag gjennomførte Frankfurts offentlige påtalemyndighet nok en razzia hos Deutsche Bank, Tysklands største forretningsbank. Nadja Niesen, påtalemyndighetens talsperson, sa at på grunn av materialets omfang var det nødvendig med nok en gjennomsøking av bankens kontorer.
Dagen før, på torsdag, hadde rundt 170 representanter fra den offentlige påtalemyndighetens kontor, det føderale politiet [BKA] og skattegranskningsavdelingen gjennomsøkt Deutsche Banks hovedkontor i Frankfurt am Main, fire andre bankavdelinger i byen og i nærliggende Eschborn, og privatleiligheten til én av to tiltalte bankrepresentanter.
Raidene var relatert til «mistanker om hvitvasking av penger» sa Niesen i en pressemelding. Hun la til at for øyeblikket var «etterforskningen rettet mot to bankansatte, på 50 og 46 år» og «mot andre, enda ikke er identifiserte, ansvarlige individer ved banken».
Det er klart at raidene var rettet mot ledende figurer ved banken. Påtalemyndighetens kontor bekreftet at razziaer også var gjennomført på direksjonsnivå.
Næringslivsavisa Handelsblatt refererte «to personer kjent med fakta», som rapporterte at blant annet var kontoret til Sylvie Matherat gjennomsøkt, bankens ansvarlige for regulering og overholdelse. I følge finansnyhetene på Tysklands offentlige kringskaster ARD-TV ble også kontoret til Deutsche Banks administrerende direktør Christian Sewing gjennomsøkt. Sewing overtok ledelsen av banken i april i år, og lovet da en «ny start».
Det er nå åpenbart at bankens tidligere kriminelle intriger har fortsatt under Sewings ledelse. Etterforskningen strekker seg til nåtiden. Niesen sa at «de forholder seg i det minste til en periode fra 2013 til 2018, og granskningen har vært på gang siden august 2018.»
Det føderale kriminalbyrået BKA [Bundeskriminalamt] har «evaluert data fra de såkalte Panama Papers og de såkalte Offshore-Leaks» la hun til. Og det var «mistanke om at Deutsche Bank hjalp kunder med å etablere såkalte offshore-selskaper i skatteparadiser». Derfra er det antatt at «midler skal ha tilflytt Deutsche Bank, uten at banken har anmeldt mistanker om hvitvasking av penger.»
Panama Papers (2016) og Offshore-Leaks (2013) er blant de største datalekkasjene om innside-informasjon som avslører bankers, politikeres og forretningsfolks korrupsjon, hvitvasking av penger og andre svindelaktiviteter. Bare Panama Papers er basert på 11,5 millioner konfidensielle dokumenter fra det panamanske selskapet Mossack Fonseca. Dokumentene gir detaljert informasjon om mer enn 214.000 offshore-selskap. Tyske finansinstitusjoner, og fremfor alt Deutsche Bank, spilte en sentral rolle i de juridisk tvilsomme operasjonene.
Süddeutsche Zeitung kommenterte på fredag: «Hvis man ser på hvordan ansatte i tyske banker overførte sine klienters penger til offshore-paradiser, og så, ifølge Panama Papers og andre lekkede data, anvendte postboksselskaper for å tilsløre økonomiske transaksjoner, må man konkludere: Det stinker til himmels! Og stanken er spesielt sterk hos Deutsche Bank.»
Ifølge påtalemyndigheten er over 900 kunder med et forretningsvolum på mer enn € 300 millioner påstått å ha blitt håndtert av et datterselskap i Deutsche Bank, basert på De britiske jomfruøyene [Virgin Islands] bare i 2016. Ifølge medierapporter er dette datterselskapet Regula Ltd., som i etterkant av Panama Papers og Offshore-Leaks affærene mistenkes for skatteunddragelse og hvitvasking av penger. Deutsche Bank kuttet sine forbindelser til selskapet først på slutten av mars 2018.
Omfanget av kriminelle aktiviteter som ble avslørt i Panama Papers og Offshore-Leaks, spesielt angående Deutsche Bank, er knapt til å fatte. Eksempelvis opprettet Deutsche Bank, bare gjennom sitt datterselskap i Singapore, 309 dummy-selskaper og trusts. Frem til 2007 hjalp Mossack Fonseca Deutsche Banks kunder med etableringen av mer enn 400 frontselskaper. Deutsche-Bank-filialen i Genève opprettholdt lånekontoer for Nescoll Ltd. og Nielsen Ltd. frem til 2012. En gang tilhørte de to offshore-selskapene dattera til Pakistans tidligere statsminister Nawaz Sharif, som nå soner 11 års fengsel for lovbrudd avslørt i sammenheng med Panama Papers.
Deutsche Bank er også involvert i den stadig større «Danske-saken», historiens største hvitvaskingsskandale. Ifølge den danske dagsavisa Berlingske har finanskonsernet Danske Bank, fra 2007 til 2015, gjennom sin avdeling i Estland hvitvasket € 200 milliarder fra Russland og tidligere sovjetrepublikker. Størstedelen av pengene, om lag € 130 milliarder, ble videreformidlet fra Estland via Deutsche Bank.
Og alt det er bare toppen av isfjellet. Mellom 2010 og 2015 fant det sted totalt syv razziaer hos Deutsche Bank. Blant andre overtredelser var banken mistenkt for skatteunndragelser, falske vitnesbyrd, svindel og tvilsomme aksjehandler. Ifølge en undersøkelse utført av London CCP Research Foundation måtte Deutsche Bank betale bøter på over $ 14 milliarder fra 2010 til 2014. Fortsatt venter flere tusen søksmål på rettsbeslutninger.
Deutsche Bank spilte også en ledende rolle i de kriminelle intrigene som utløste det globale finanskrasjet i 2008. En amerikansk senatsrapport offentliggjort i 2011 viet et helt kapittel til banken, og identifiserte den som en av de hovedskyldige for krisen, sammen med de amerikanske investeringsbankene Goldman Sachs og Washington Mutual Bank. Rapporten dokumenterte også medvirkning fra kredittvurderingsbyråene Moody's og Standard & Poor's, og det amerikanske banktilsynet OTS – Office of Thrift Supervision.
«Banken [DB] solgte mindreverdige verdipapirer» og «markedsførte aggressivt» høyrisiko, sikrede gjeldsforpliktelser (CDOs – Collateralized Debt Obligations) – syntetiske finansprodukter i vesentlig grad basert på dårlige kreditter. Det gjorde DB, ifølge senatsrapporten, til tross for «DBs ledende CDO-handlers negative oppfatning, med fallende verdier og forverrende markeder». Investorer ble holdt uvitende for å holde «CDO-maskina» i gang og tjene høye profitter. Sluttresultatet var «multi-milliarder-dollar-tap».
World Socialist Web Site har analysert hvordan Deutsche Banks tiltagende kriminelle praksis var knyttet til omdanningen til investeringsbank. På høyden av Deutsche Bank-krisen for to år siden skrev WSWS:
Over flere tiår hadde banken arbeidet tett med nøkkelsektorer av tysk storindustri. Men, med veksten av global finanskapital ble denne forretningsmodellen stadig mindre holdbar, og på slutten av 1980-tallet gikk Deutsche Bank inn for å bli en global investeringsbank og målrettet aggressivt sine rivaliserende konkurrenter, spesielt amerikanske banker. DBs kriminelle aktiviteter i det amerikanske subprime-markedet, som gjenspeilte de samme utført av amerikanske konkurrenter som Goldman Sachs, var del av denne prosessen.
Ti år etter at kapitalistregjeringer reddet bankene verden over med billioner av dollar og organiserte den største rikdomsomfordelingen nedenfra og opp verden har sett, har ingen av årsakene som førte til finanskrisen blitt løst, eller er på noen måte behandlet. Tvert imot, bankfolk og politikere har utvidet sine kriminelle aktiviteter, og i prosessen skapt betingelsene for et enda større krasj.
Deutsche Banks aksjekurs kollapset sist torsdag og banken var DAX-indeksens største taper (minus 3,4 prosent). På fredag falt aksjen ytterligere 2,86 prosent, til € 8,06 – aksjens laveste verdi på 38 år.
I en kommentar ved begynnelsen av forrige uke med den apokalyptiske tittelen «Stupet ned i helvete» [Der Höllensturz], advarte Süddeutsche Zeitung: «Skulle ratingbyråene nedgradere ytterligere verdipapirer, truer det et stort smell.» Avisa bemerket at nesten 50 prosent av foretaksobligasjonene i USA og Europa allerede er i kategorien søppel [junk bonds]. Enda mer «monstrøs» skrev avisa er «balansen, hvis du ser på volumet av disse verdipapirene: for ti år siden i USA var det om lag $ 800 milliarder i slike tvilsomme obligasjoner, dette berget overskrider nå tre billioner dollar.»