Bank of England (BoE) har publisert en analyse som advarer for at Storbritannia kunne konfrontere økonomisk kollaps og kaos som følge av en «ingen avtale»-Brexit [no-deal Brexit]. Ifølge BoEs «verste tilfelle scenarioer» kan bruttonasjonalproduktet (BNP) falle så mye som 10,5 prosent over en femårsperiode, den offisielle arbeidsledigheten kan nesten dobles til 7,5 prosent, inflasjonen kan stige til 6,5 prosent, boligprisene kan falle med 30 prosent, forretningseiendomspriser kollapser med opptil 48 prosent, og det britiske pundet kan falle til paritet med den amerikanske dollaren.
Slike nivå av økonomiske forkastninger og sammenbrudd har ingen presedens siden andre verdenskrig og overstiger langt konsekvensene av det finansielle krasjet i 2008.
Verste-tilfelle-scenarioene er basert på en «no-deal»-Brexit uten overgangsperiode, hvilket ville innebære at Storbritannia forlater EU den 29. mars 2019 og blir tvunget til å vende tilbake til WTO-regler for handel med Europa og resten av verden. Det verste tilfellet antar at det vil bli tollkontroll ved Storbritannias grense for varer, med Storbritannia ute av stand til å oppnå nye handelsavtaler med EU eller andre land før 2023.
Mens banken sa at disse scenarioene «ikke nødvendigvis er det mest sannsynlige som vil skje», kommer analysen mindre enn fire måneder før Storbritannias planlagte EU-fratredelse, under forhold der den foreslåtte avtalen mellom statsminister Theresa May og EU enda ikke har blitt godtatt av det britiske parlamentet. Tirsdag den 4. desember begynte en fem-dagers debatt om avtalen, med en avstemming satt for den 11. desember.
Som det nå står er det ingen parlamentarisk aritmetikk der May kan få avtalen gjennom i parlamentet ved første avstemming, med alle opposisjonspartier imot, inkludert det konservative partiets de facto koalisjonspartner Det demokratiske unionistpartiet (DUP), så vel som anslagsvis 90 hovedsakelig hard-Brexit Tory-parlamentarikere.Til og med BoEs scenario for et «disruptive Brexit» [problematisk-Brexit], som innebærer et «fravær av grenseforstyrrelser og forstyrrelser i finansmarkedet», forutser likevel en vesentlig krise med en fall i BNP på 3 prosent, en økning av arbeidsledigheten til 5,75 prosent, en økning av inflasjonen til 4,25 prosent, en nedgang i boligprisene på 14 prosent og et kollaps for
forretningseiendomspriser i størrelsesorden 27 prosent.
Financial Times bemerker at tidsrammene referert av BoE i analysen er optimistiske og at økonomisk uorden kunne inntreffe mye tidligere. Og at mens man kartlegger scenarioer over mulig økonomisk Armageddon, er BoE forsiktig med å legge til det forbehold at deres Financial Policy Committee «vurderer at det britiske banksystemet er sterkt nok til fortsatt å kunne betjene husholdninger og bedrifter, til og med i tilfelle av et uryddig Brexit».
Ikke desto mindre fordømte Toryenes hard-Brexit-fløy BoE-rapporten som gjenopplivingen av «Project Fear» [Frykt-prosjektet], som de kalte Remain-kampanjen før 2016-folkeavstemningen. Forhenværende utenriksminister Boris Johnson sa at BoE alltid hadde «tatt feil».
Jacob Rees-Mogg fordømte BoE-guvernør Mark Carney som en «annenrangs kanadisk politiker som ikke klarte å komme seg videre i kanadisk politikk, og så fikk seg en jobb i Storbritannia». Han la til: «Jeg tror ikke han er spesielt respektert.» Med krav om at Carney måtte trekke seg, sa han at BoE-sjefen var «dypt politisert». Han fortsatte: «Det er uvanlig for Bank of England å snakke ned pundet, og det viser guvernørens manglende forståelse av sin rolle ... Han er ikke der for å skape panikk.»
Konfrontert med slike uhåndterlige splittelser i det regjerende Tory-partiet, hentydet Tory-husorganet Spectator til den eksistensielle krisen som britisk imperialisme står overfor i en kommentar fra James Forsyth. Han skrev at forut for avstemmingen om Brexit-avtalen er det «smertefullt liten støtte for Mays plan ... Én kabinettminister forutsier privat at vi er på vei mot den ‘alvorligste konstitusjonelle krisen’ i vår historie.»
Forsyth beskrev imidlertid denne vurderingen som en «overdrivelse», da «1600-tallet så flere kriser som var langt verre». Han erkjente deretter at «de neste ukene vil legge større belastninger på grunnloven enn noen annen hendelse de siste ett hundre årene.»
Det er ekstraordinært at Forsyth går tilbake til begivenheter for nesten 370 år siden for å trekke noen parallell til Brexit-krisen. Hovedbegivenheten i det 17. århundrets England var den niårige borgerkrigen (1642 til 1651), som kulminerte med henrettingen av Charles I i 1649, og som forødet England, Skottland og Irland, med totale dødstall på over 370.000 – for Irland tilsvarende 41 prosent av den totale befolkningen. Selv Toryenes langt foretrukne konstitusjonelle krise, «the Glorious Revolution» [Den strålende revolusjonen] av 1688, så England invadert av William av Orange-Nassau og Stuart-dynastiets fall.
BoEs evaluering var underbygget av analysen i en tverr-departemental regjeringsrapport. Den konkluderte med at en no-deal-Brexit kunne bety at den britiske økonomien vokser med 9,3 prosent mindre de kommende 15 årene sammenlignet med å forbli i EU. Selv om parlamentet til slutt skulle støtte Mays Brexit-planer, kunne den britiske økonomien bli opptil 3,9 prosent mindre etter 15 år, ifølge et annet sett med tall.Som respons gjør Labour Party under Jeremy Corbyn og skygge-finansminister John McDonnell alt som er mulig for å forsikre at krisen britisk imperialisme konfronterer blir trygt styrt og kontrollert innen den borgerlige statens institusjoner. På fredag skrev McDonnell til den faste sekretæren for finansdepartementet Tom Scholar, og informerte ham om at «som skygge-finansminister jobber jeg med mitt skygge-minister-team og et team av rådgivere ledet av Lord Kerslake, i en øvelse for å forberede vårt skygge-finansdepartement-team for regjering, i lys av et mulig tidlig generalvalg. Vi jobber med forberedelsene til det første etter-valget-budsjettet, påbegynnelsen av en utgiftsgjennomgang og ulike reformer av finansdepartementets rolle ... »
Hans brev avsluttet med en forsikring til britisk kapital om at ingenting blir vurdert som ville skake båten: «Med tanke på manglende nåværende stabilitet i regjeringen, som kan føre til at et valg kan komme når som helst, mener jeg det krever av oss at vi gjør de behørige forberedelser nå, for å sikre at det er en friksjonsfri overføring av makt, selvfølgelig avhengig av det eventuelle
valgresultatet.»
Labour formulerer også et svar hvorved – generalvalg eller ikke – partiet vil godkjenne en ny folkeavstemming for å reversere Brexit-avstemningen. Mens Corbyn på nåværende stadium ikke har stått frem med en stillingtaken for en «People's Vote»-avstemming over Mays avtale – som det kreves av partiets Blairite-fløy, som vil ha muligheten til å forbli i EU på enhver valgseddel – har McDonnell kommet med mer imøtekommende uttalelser.
Sist onsdag sa han at hvis Labour ikke var i stand til å tvinge frem et generalvalg – Corbyns erklært foretrukne politikk – «vil vi da oppfordre regjeringen til å bli med oss i en offentlig avstemming,» og la til at «det er den sekvensen jeg tror vi uunngåelig vil gå gjennom, i den kommende perioden.»
På fredag kom McDonnell også med fast støtte for inkluderingen av muligheten til å forbli i EU i en eventuell folkeavstemming nummer to, og sa: «Det er vanskelig å se for seg at parlamentet beslutter at det skal være en valgmulighet, og at de ikke ville ha i det minste en slags mulighet for et Remain-alternativ i det. Men det vil bli bestemt av parlamentet, hvis vi kommer til den situasjonen.»