Bilproduksjonsarbeidere på det offentlige Detroit-møtet: «Grunnplankomitéer i arbeiderklassen er svaret»

Av våre reportere
11 December 2018

Et bredt tverrsnitt av arbeidere fra hele Midtvesten og utover deltok på WSWS Autoworker Newsletters møte i Detroit sist søndag ettermiddag, for å opponere mot General Motors planlagte nedleggelser av fabrikkanlegg og medfølgende massepermitteringer (se: «Offentlig møte i Detroit beslutter å organisere kamp mot General Motors fabrikknedleggelser»).

Mer enn 80 personer deltok, deriblant delegater fra Indiana, Illinois, Ohio, Pennsylvania og Michigan, samt Shannon Allen, en Amazon-arbeider fra Texas.

Et dominerende tema på møtet var behovet for å organisere arbeiderklassen uavhengig av United Auto Workers og fagforeningene. Arbeidere snakket med forakt om UAW og fagforeningens rolle i å tvinge gjennom konsesjonskontrakter og hvordan den operererer som agent for konsernledelsen. Mange understreket WSWS’ rolle for arbeidernes opplæring og for organiseringen av opposisjon.

A section of the audience at the meeting

WSWS-reportere snakket med arbeidere etter begivenheten.

Linda, en Ford-arbeider ved Dearborn Stamping Plant, som hadde sin datter med på møtet, sa: «Jeg tror det er mange som vil slåss mot disse forholdene ved anlegget, de vet bare ikke hvor de skal begynne. Dessuten, hvis vi begynner, hvor kommer oppbakkingen vår fra? For vi går opp mot ledelsen, og mot de folkene som skulle beskytte oss [fagforeningene], men som egentlig ikke gjør det. De jobber med ledelsen.»

«Vi må spørre dem om tillatelse til å streike, men jeg føler at det burde vært vårt anliggende: å støtte den beslutning vi måtte ønske. For de kommer bare til å tenke på prosessene sine, og på aksjebeholdningen sin [i bilkonsernene] før noe annet.»

Linda uttalte sin støtte for etableringen av grunnplankomitéer på arbeidsplassene, drevet av og for arbeiderne selv, og uavhengig av UAW. «Jeg tror at hvis vi kommer sammen og bidrar til å dyrke det frem, da kan det virkelig fungere,» mente hun. «Fordi folk er så lei av alt dette. Og de eldre arbeiderne, de eldre generasjonene, de har gitt innrømmelse etter innrømmelse, og de føler seg banka ned de også. De har blitt løyet til og spilt med. Det har ikke vært noen kamp for å stoppe disse tingene. De ønsker å få slutt på to-nivå-systemet. For øyeblikket står ingen opp, for å slåss mot det, fordi alle er redde for å miste jobben, for å bli et utsatt mål for angrep.»

Angela, en Indiana-bilarbeider, sa: «Jeg er sikker på at UAW ikke lenger representerer arbeiderklassen. De er bare en big business, akkurat som Fiat Chysler, GM og Ford. De har stjålet fra oss, og så stemmer de for sine egne lønnsforhøyelser. Jeg syns det er opprørende.»

«Jeg tror WSWS får ut informasjonen,» la hun til. «Jeg tror at grunnplankomitéer i arbeiderklassen er svaret. Jeg er overbevist om at ikke innvandrere og Mexico er problemet. Jeg er sikker på at kapitalismen, grådigheten og klassekampen er problemet. Jeg mener dét er svaret.»

Angela sa at hun støttet resolusjonen, som ble vedtatt enstemmig på møtet, med oppfordringen om å danne «grunnplankomitéer, uavhengige av UAW, Unifor og andre fagforeninger, på alle berørte arbeidsplasser og i alle berørte nabolag, for å organisere motstanden mot fabrikknedleggelsene.»

«Jeg mener at resolusjonen er fantastisk,» sa hun. «Vi trenger å gå videre med den, ikke bare snakke om den. Jeg mener at det vil kreve organiseringen av grunnplankomitéer, for å få folk til å forstå at vi er samme klassen.»

MJ, en Fiat-Chrysler-arbeider ved Michigan Jefferson North Assembly Plant, sa at en appell må gjøres direkte til andre-nivå-bilarbeiderne, for en samlet kamp. «Jeg tror at hvis vi kalte sammen for et møte for nivå-to-arbeidere, da hadde vi fylt salen,» sa han. «De trenger å få vite at vi var her ... Arbeidere vil virkelig slåss. De vil virkelig vite at det er en kamp på gang i en mangfoldig mengde. De må føle at om de står frem, da har de har et sted å gå til.»

MJ opponerte mot bestrebelsene på å sette de yngre bilarbeiderne opp mot de eldre. «Den yngre generasjonen er veldig smart, og sterk og aggressiv,» sa han. "De vil snakke ut når det er korrupsjon, eller om hvordan de føler det med fagforeningens mangel på bistand, spesielt de som ikke blir betalt sine berettigede lønninger og som ikke får pensjon. Det er mange branner der ute, men de vet ikke hvordan de skal kunne orientere seg forbi fagforeningen.»

«Vi trenger bare å utvikle dette i januar, denne bevegelsen må bli så haipa opp, helt til den virkelig blir integrert inn i alle arbeiderne som er frustrerte. De søker etter en måte å slåss imot på, og en måte å ta det ut på gatene.»

Debra, en Chrysler-arbeider med åtte år der, som tidligere jobbet for General Motors i ett år, fant ut om møtet fra sin Facebook-nyhetsfeed for ei uke siden. «Jeg bestemte meg for å komme,» sa hun. «Jeg gjennomgår virkelig litt sjelegransking. Jeg er oppvokst i en UAW-familie. Jeg vil ikke si at jeg er ferdig med dem. Jeg prøver å finne ut hvilken retning jeg har å gå. Jeg vil at ting skal ordne seg.»

Hun sa at GM-permitteringene er «unødvendige» og at «konsernet gjør rekordoverskudd. Vi har mange arbeidere som produserer mye penger, så hvor blir det av dem?»

«Jeg mener resolusjonen er bra,» sa hun. «Da [Amazon-arbeider] Shannon [Allen] snakket, slo det inn hos meg. Dattera min jobber for Amazon, som en andre-jobb. Den eneste måten endringer kan skje på det er å snakke ut.»

Debra sa at hun var imponert over lysbildet som WSWS’ Arbeidsredaktør Jerry White presenterte under åpningsrapporten, som viste UAWs eiendeler på over $ 1 milliard. «Jeg synes det er helt forferdelig, det UAW har,» sa hun. «Det er veldig trist. Vi er arbeiderne som er ute på gulvet. Vi ofrer kroppene våre, vi gjør alt arbeidet. Det er et slag i ansiktet.»

Hun sa at det var viktig at resolusjonen oppfordret til å forenes med arbeiderne i Mexico og internasjonalt, og at UAWs angrep på meksikanske arbeidere var «det gamle splitt-og-hersk trikset. Jeg mener vi må forenes internasjonalt. For mange år siden pleide det å være bare ‘USA’, men nå er vi i et globalt samfunn. Der vi er nå er et klikk unna et annet land.»

Theresa

Theresa, en arbeider bosatt i Flint i Michigan, som har vært involvert i kampen mot byens vannforgiftning, sa: «Hva angår det arbeiderklassen står overfor, så kom jeg fordi vi på en eller annen måte står overfor tilsvarende situasjon. Vi blir alle angrepet og ignorert. For oss oppe i Flint forgiftet de oss, og så prøvde de å ignorere oss. Men det er umulig å ignorere det. Det skjer overalt, folk får vannet sitt forgiftet, eller så er det noe tilsvarende, på så mange andre steder. Men hvis arbeiderklassen, fra alle bransjer, finner sammen, da blir den virkelig mektig, virkelig. Vi burde alle holde sammen.»

Hun reflekterte over det som ble presentert på møtet. «Oppfordringen til en grunnplankomité er virkelig helt nytt for meg. I kveld er første gangen jeg har tenkt på det. Noen fra Socialist Equality Party inviterte meg hit, og jeg kom. Men da jeg så det forklart, vel, jeg helt enig med det. ... Jeg ville bli overrasket om det var noen i Flint som ikke ville støtte det. Det er nettopp dette vi trenger. Her i dette landet, og internasjonalt.»

Kathy, en pensjonert sosialarbeider, sa også at hun likte «ideen om grunnplankomitéer som organiserer kampen for arbeidernes rettigheter.» Hun sa at hun var bekymret for nedleggelsen av fabrikkanleggene fordi «når folk blir oppsagt, da mister de hus og hjem og biler og alt. Det rammer hele området. Jeg ante ikke at konsernene øker sine profitter på bekostning av arbeiderne.»

Hun sa at arbeidere burde forenes internasjonalt i en felles kamp. «Bruk av midlertidige arbeidere som har få rettigheter og fordeler er forkastelig. De må ansettes på heltid med rettigheter. Jeg synes det er bra å knytte sammen arbeidere over landegrensene. De setter alltid arbeidere opp mot hverandre, når de faktisk må forenes.»