Statsminister Theresa May vil kanskje konfrontere et mistillitsvotum fra konservative parlamentsmedlemmer, der rapporter sier at de påkrevde 48 brevene skal være sendt til ‘backbench 1922-komitéen’ [o. anm.: en hevdvunnen Tory-gruppering som administrerer tvister om lederskap i partiet]. I så fall vil hun bli informert etter at hun har holdt sin forordnede ‘statsministerens spørsmål-og-svar’ sesjon på onsdag, ved lunsjtid.

Ryktene sirkulerte etter at May la ut på sin runde med lyn-diplomati på tirsdag, der hun besøkte EU-ledere etter hennes beslutning om ikke å avholde den planlagte parlamentavstemningen om den foreslåtte avtalen om vilkårene for Brexit.

May søkte desperat etter innrømmelser fra Brüssel som kunne tilfredsstille britiske parlamentsmedlemmer, men ble møtt med offentlige avslag fra EU-kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker og den tyske kansleren Angela Merkel.

Juncker uttalte fra Strasbourg at han kunne tilby May «ytterligere avklaring» rundt det mest omstridte spørsmålet om det såkalte irske «backstop»-elementet, men ikke noe annet. Denne delen av avtalen fastslår at Nord-Irland opprettholdes innen EUs tollunion – i fravær av en langsiktig handelsavtale mellom Storbritannia og EU – for å forhindre gjenopprettingen av en hard grense mot Republikken Irland etter Brexit. Han sa rett ut: «Avtalen vi oppnådde er den beste avtalen som er mulig, det er den eneste avtalen som er mulig. Det er ikke i det hele tatt noe rom for reforhandling.»

Etter å ha møtt den nederlandske statsministeren Mark Rutte i Haag og snakket på telefon med den østerrikske kansleren Sebastian Kurtz, møtte May Merkel i Berlin og fikk det samme svaret. «Vi sa at det ikke ville bli noen ytterligere gjenåpning av exit-avtalen,» sa Merkel.

May reiste videre til Brüssel for samtaler med Juncker og Europarådspresidenten Donald Tusk, og møtte nok en gang uttalelser fra Europas hovedsteder om at ingenting av substans kunne endres.

Frankrikes Europa-minister Nathalie Loiseau sa: «Denne exit-avtalen er den eneste mulige avtalen.» Loiseau advarte om at EU nå var i ferd med å sluttføre sin planlegging for Storbritannias fratredelse fra EU i en uryddig tilbaketrekking [no-deal-Brexit]. Før et to-dagers toppmøte i EU-rådet, sa hun: «Vi er i dag ikke ansvarlige for den politiske situasjonen i Storbritannia. Statsoverhodene og regjeringssjefene skal møtes torsdag og fredag, og vil drøfte [saken] seg imellom. Men vårt ansvar som ledere er også å forberede oss på en fratredelse uten avtale, fordi det er en hypotese som ikke er usannsynlig.»

Mens disse forberedelsene er på gang frykter vesentlige deler av styringseliten i Europa for den økonomiske, politiske og sosiale uroen som en hard-Brexit vil kunne utløse. Financial Times refererte kommentarer fra Armin Laschet, CDU-ministerpresident i Nordrhein-Westfalen, Tysklands mest folkerike og økonomisk slagkraftige Bundesland [delstat]. Laschet sa: «Det er en reell risiko for at en hard-Brexit kan vippe den globale økonomien ut i en krise ... Den kan bli enda mer alvorlig enn Lehman-Brothers-kollapsen – hvis du ser på den potensielle effekten på handel. Derfor er det smart å ha en omforent type Brexit.»

På onsdag møtte May Irlands statsminister Leo Varadkar i Dublin og Arlene Foster, leder for Det demokratiske unionistpartiet (DUP), i London.

Det var alltid tvilsomt, selv om May kunne sikre visse innrømmelser rundt spørsmålet om den irske ‘backstop’, om det skulle kunne tilfredsstille DUP eller Tory-Brexiteers. I parlamentet sa DUPs Gavin Robinson til David Lidington, minister for regjeringskabinettets kontor, at bare «forsikringer» om Brexit ‘backstop’-klausulen «ikke vil være tilstrekkelig», og at det ville kreve en «grunnleggende endring av teksten» for å vinne hans støtte i en parlamentavstemming. DUP ville også kreve å se justisministerens fulle juridiske rådgivning til regjeringen, om slike endringer i avtalen.

Selv mens May dro med lua i hånda til Europas ledere og hennes egne parlamentsmedlemmer samlet seg mot henne, insisterte Labour-Pary-leder Jeremy Corbyn på at han ikke ville kreve et mistillitsvotum. I stedet deltok Labour i en sammenkalt beredskapsdebatt om et tamt, ikke-bindende parlamentforslag, som bokførte parlamentsmedlemmenes misbehag med at May hadde nektet å fullføre de to siste dagene av den programmerte fem-dagers-debatten og en betydningsfull avstemming om Brexit-avtalen.

Lidington nedtonte Mays trekk med avvisningen av avstemmingen hun var på kurs til å tape med stort monn, og sa at «gjenværende stadier av denne debatten ikke har blitt kansellert, bare utsatt». Han sa at May hadde til den 21. januar for å presentere parlamentet en Brexit-plan, ifølge EUs Tilbaketrekningslov, og nå forsøkte å sikre en bedre avtale før det som var «en frist», ikke «et mål».

Andre opposisjonspartier, anført av Labours Blair-ist fraksjon, krever en ny folkeavstemming, som nå kalles ‘People's Vote’, om Mays avtale eller videreføring av EU-medlemskapet. Det skotske nasjonalpartiet (SNP), Det liberal-demokratiske partiet (LDP) og Det grønne partiet (GP) har fremmet et mistillitsforslag mot May, men uten støtte fra hovedoppositionspartiet Labour kan det ikke tas opp til debatt. Forleden kveld nektet Corbyn å møte SNPs parlamentariske leder Ian Blackford, for å diskutere et mistillitsforslag, og han deltok ikke på pressekonferansen i London på tirsdag morgen, dit han var invitert av ‘People's Vote’-kampanjen.

Labour-skyggefinansminister og fremste Corbyn-allierte John McDonnell, ville ikke forplikte seg til en dato for et mistillitsforslag. Han sa at saken var til vurdering, og hvorvidt man skulle fremme det «vil være en finjustert vurdering fra dag til dag». Labour tildelte senere skygge-Brexit-minister Jenny Chapman en reprimande, som hadde uttalt til radiostasjonen LBC at et mistillitsforslag «kommer til å skje» før jul.

På ‘People's Vote’-pressekonferansen deltok SNPs Blackford, LDP-leder Sir Vince Cable, GPs parlamentsrepresentant Caroline Lucas, Plaid Cymru parlamentsgruppeleder Liz Saville Roberts, tidligere Blair-regjeringsutenriksminister og nåværende Labour-parlamentrepresentant Margaret Beckett og pro-Remain Tory-medlem Anna Soubry.

Under parlamentsdebatten pekte Labour-representanten Tanmanjeet Singh Dhesi på spekulasjoner om at regjeringen hadde fortalt EU-toppfigurer at avstemmingen over Brexit-avtalen ville bli utsatt 24 timer før de egne statsrådene ble informert.

På spørsmål fra SNPs Pete Wishart om hvorfor han ikke ville bli med på å fremme mistillitsforslaget, svarte Corbyn: «Vi har ingen tillit til denne regjeringen,» før han så la til: «Vi må gjøre det rette på det riktige tidspunktet for et mistillitsforslag, for å bli kvitt denne regjeringen.»

Corbyn leder et parti med parlamentsrepresentanter som med et overveldende flertall ikke vil ha et generalvalg. Men de er også overbevist om at Corbyn ikke vil slåss for et, fordi det ville bety en kamp for å fjerne en betydelig seksjon av hans egne Blairist-parlamentsmedlemmer, hvilket han konsekvent har nektet å utføre.

Dette har ført til den bisarre situasjonen der Blair-istene føler seg fristilt til å støtte et mistillitsforslag basert på antagelsen om det ikke vil føre frem, og derfor kan bane vei for en ny folkeavstemning for å få reversert Brexit. De jobber for å sikre den britiske imperialismens strategiske interesser, hvorvidt det betyr å holde Tory-ene på post eller muligens å danne en nasjonal-enhets-regjering. Dette har lenge vært Blair-istenes foretrukne alternativ.

Spurt på ‘People's Vote’-pressekonferansen om deres forsøk på å tvinge Corbyn til å fremme et mistillitsforslag ville svekke ham, fordi det var lite sannsynlig å bli støttet av DUP, sa Blackford at det var nødvendig som en «spak» for å tvinge frem nok en folkeavstemning om EU. Soubry uttalte: «Det største hinderet for ‘a People's Vote’ for øyeblikket er Jeremy Corbyn. Hvis ikke nå, når da Jeremy? Han må starte denne prosessen nå.»