Fransk politi arresterer «gul vest»-talsmann Eric Drouet

Av Anthony Torres
4 January 2019

Politiet arresterte onsdag kveld Eric Drouet da han dro til Concord-plassen i Paris for å tenne minnelys for «gul vest»-protesterende som har mistet livet under protestbevegelsen. Påskuddet for arrestasjonen, som tråkker på den konstitusjonelt beskyttede retten til å protestere, var at denne samlingen ikke på forhånd var bekjentgjort for politimyndighetene. Drouet hadde oppfordret til en samling på Concord-plassen i en Facebook-video.

Omgitt av sympatisører ble Drouet først omringet, deretter pågrepet av politiet for til slutt å bli transportert vekk til mengdens skrik og rop om «Skam!», «Diktatur!» og «Jævler!» Han ble satt i varetekt, mens andre protesterende ble arrestert for identitetskontroll.

Eric Drouet

Drouets advokat Khéops Lara fordømte episoden som «en helt uberettiget og vilkårlig arrestasjon», som utsetter Drouet for muligheten av opptil seks måneders fengsling og ei bot på € 7.500. Lara forklarte: «Hans ‘forbrytelse’ var å plassere stearinlys (...) på Concord-plassen i Paris for å minnes de falne «gule vestene» som av ulike årsaker har blitt ofre under protester og blokader av motorveikryss. Deretter ville han komme sammen med noen venner og kjære på et privat område, en restaurant, for å diskutere og utveksle synspunkter.»

Paris-aktoratets kontor påstår at Drouet organiserte «en demonstrasjon uten forhåndsanmelding». Juniorminister Olivier Dussopt uttalte til BFMTV: «Når du ikke spiller etter reglene, er det normalt å måtte betale prisen.»

Disse anklagene er absurde og peker på den ondartede veksten av politistaten i Frankrike. Drouet organiserte ikke en massedemonstrasjon, som ofte på forhånd blir deklarert ved politiprefekturene, men et møte av noen få individer – som staten nå hevder den kan forby.

Lara krevde Drouets løslatelse fra varetektsfengslingen, hvilket aktoratkontoret nektet, og la til: «Med propagandakampanjen politiet spyr ut mot Eric Drouet fornærmer mediene og politikerne franske menn og kvinner av de lavere klasser.»

Styringsklassen sender faktisk ut et signal: De har til hensikt å rettsforfølge enhver handling av ekte politisk opposisjon, til og med de som er beskyttet av loven, med sin politimaskin. Konfrontert med økende sosialt raseri blant arbeidere i Frankrike og internasjonalt, som også motsetter seg fagforeningsbyråkratiene som tradisjonelt har kontrollert og kvalt arbeiderklasseprotester og streiker, reagerer styringsklassen med undertrykking. Bak hordene av opprørspoliti og pansrede kjøretøy tyr de til en pseudo-juridisk lynsjing av fremtredende opposisjonspersoner.

Drouet har tjent som talsmann for deler av den «gule vest»-bevegelsen mot den franske presidenten Emmanuel Macrons forsøk på å kvele bevegelsen med sterile tilbud om samtaler. Sammen med Priscilla Ludosky møtte Drouet den 28. november økologiminister François de Rugy for å representere «de gule vestene» i samtaler med regjeringen. Drouet pådro seg regjeringens og medias hat ved å avvise Rugys tilbud, da han sa at det ikke tilfredsstillte «de gule vestenes» krav.

Siden dengang har Drouet vært mål for eskalerende politiundertrykking, som i siste instans er siktet inn på å knuse og spille vekk alle medlemmer av bevegelsen som fremstår som hindringer for statens forsøk på å bryte opp og demoralisere protestene med tilbud om formålsløse samtaler.

Drouets siste arrestasjon fremprovoserte bredt raseri blant «de gule vestene». De har allerede organisert crowd-funding-kampanjer for å finansiere Drouets juridiske utgifter i de forskjellige sakene sikkerhetsstyrkene har konstruert mot ham.

I begynnelsen av desember, da den voksende bevegelsen sto overfor voldsom undertrykking av lørdagsprotestene, ble Drouet satt i forebyggende varetekt og hans hjem ble utsatt for et politisøk. Han ble anklaget for «provokasjon for utførelse av en forbrytelse eller forseelse» og for «organisering av en ulovlig protest». Det eneste grunnlaget for disse anklagene var at han i et intervju med journalister på BFMTV hadde uttalt at han ønsket å entre Elysée-presidentpalasset.

Den 8. desember ble Drouet arrestert under den fjerde protesthelgen i Paris, angivelig for å «bære et forbudt våpen av kategori D», det vil si et stykke treverk ifølge pressemeldinger, og for «deltakelse i ei gruppe dannet for å begå vold eller skade». Drouet skal møte i retten for disse anklagene den 5. juni.

Denne vedvarende målrettingen av Drouet understreker nok en gang at Macron og EU ikke har til hensikt å svare på kravene fra «de gule vestene», eller fra arbeidere i kamp på tvers av Europa. Macron-regjeringen, isolert og hatet av massene av arbeidere, er skremt av den «gule vest»-bevegelsen. Men som svar foreslår den bare å steppe opp politikken med innstramminger og militarisme som intensiverer sosial ulikhet og fremprovoserte «de gule vestenes» opposisjon.

I sitt nyttårstale den 31. desember insisterte Macron på at han ville fortsette sine sosiale nedskjæringer rettet mot pensjoner, arbeidsledighetsforsikringen og lønnsnivået i den offentlige sektor. Han fordømte også kritikken av hans presidentskap formulert av «de gule vestene» og han belærte det franske folket: «Verdighet, mine kjære medborgere, betyr også å respektere alle. Og jeg må få si, jeg har sett ufattelige ting i nyere tid, og hørt det uakseptable.»

Dette er det diktatoriske språket til en bankmannpresident som ved tidspunktet for sitt valg hevdet at Frankrike mangler en konge og som nå synes å ville søke den stillingen til tross for motstanden fra et overveldende flertall av den franske befolkningen mot hans politikk.

Oppgaven med å nedkjempe forfølgelsen av Drouet faller til arbeiderklassen. Mer enn 70 prosent av det franske folk støtter «de gule vestene», som har fremkalt bred sympati fra arbeidere rundt om i verden. Men de etablerte politiske partiene og fagforeningsbyråkratiene, som er fullstendig integrert inn i staten og allerede er rasende over at «de gule vestene» har utflankert dem, er voldsomt fiendtlige. De sikter på å nippe knoppen av arbeiderklassens kamper som bryter ut mot Macron.

Veien fremover er å ta kampen ut av deres hender, mobilisere stadig større seksjoner av arbeidere uavhengig av, og imot fagforeningsbyråkratiene i Frankrike og over hele Europa, til forsvar av demokratiske og sosiale rettigheter.