Sikkerhetspersonell ved tre flyplasser på tvers av Tyskland gikk torsdag den 10. januar igjen til streik for bedre lønns- og arbeidsbetingelser. Sikkerhetspersonell på flyplassene i Stuttgart, Köln/Bonn og Düsseldorf deltok i hel-dags-proteststreiken. Proteststreiker hadde allerede funnet sted ved Berlin Tegel og Schoenefeld på mandag. En ytterligere streik av sikkerhetspersonell ved Frankfurt Lufthavn kommende tirsdag den 15. forventes å forstyrre planlagte flyvninger ved den største flyplassen i landet.

Sist torsdag måtte tilsammen nesten 650 flyvninger kanselleres, godt over halvparten av de planlagte: ved Köln/Bonn 131 av 199, ved Düsseldorf 370 av 570 og ved Stuttgart 142 av 275.

Arbeiderne, som er ansatt av forskjellige selskap, deriblant Fraport Security og Securitas Aviation, startet sin streik med tidligskiftet klokka 03:00. Ved Köln/Bonn Lufthavn begynte streiken ved midnatt, da det der ikke er forbud mot nattflyvninger.

Arbeidsnedleggelsene gjør klart sikkerhetspersonellets enorme raseri og deres vilje til å slåss. De står overfor ekstremt stressende arbeidsbetingelser, kombinert med dårlige lønninger.

Den bredere befolkningen viste mye sympati og solidaritet med streiken. «Alle må tjene sine penger, så jeg mener streiken er riktig,» sa en person i Düsseldorf, selv om han tapte mye tid på grunn av streiken og måtte reise til Paderborn med buss fra Düsseldorf.

Nesten alle berørte som ble intervjuet av TV-reportere uttrykte sin forståelse for streiken. En reisende sa: «Du må se det store bildet. Vi har hatt en elendig lønnsutvikling her det siste halvannet året. Dette er nå resultatet.» En annen sa: «Jeg har ingenting i mot streiken, jeg kan forstå deres sinne.»

Ei kvinne som måtte tåle en lengre ventetid sa: «Folk må få pengene sine, også. Selvfølgelig er det ille at det er oss som blir berørt. Men hvis de oppnår sitt mål, da bør det være greit.» En i Stuttgart som var på forretningsreise sa at selv om han opplevde store vanskeligheter på grunn av streiken så sympatiserte han med de streikendes mål.

Det er ingen tvil om at sikkerhetspersonell – og mange andre flyplassarbeidere som nylig har gått ut i streik – er beredt til å ta en seriøs kamp for fundamental bedring av sin elendige situasjon.

De kan imidlertid ikke effektivt forsvare sine interesser dersom Verdi-unionen kontrollerer deres aksjoner.

Verdi førte allerede i fjor fire forhandlingsrunder med Tysk luftsikringsforening (BDLS), senest den 20. og 21. desember. Arbeidsgiverne er ikke villige til å øke lønningene med mer enn to prosent årlig – for mange arbeidere betyr det bare førti eurocent mer for timen [NOK 3,40].

Selskapene som jobber som underleverandører for Føderalpolitiet på flyplassene dannet BDLS i 2018. Derfor forhandler nå Verdi for første gang en landsomfattende kontrakt med denne nye arbeidsgiverforeningen i Berlin. Ifølge BDLS bør imidlertid østtyske arbeidere ikke få samme lønn som sine kolleger i vesten, før om ytterligere fem år.

En diskusjon med to Verdi-representanter i Baden-Württemberg var veldig opplysende. Begge gjorde det klart at Verdi ikke hadde til hensikt å mobilisere arbeidere i fellesskap, for effektivt å presse gjennom målet om ei timelønn på € 20 [NOK 169] for alle.

Spurt om det ikke hadde vært fornuftig å streike sammen for ei landsdekkende lik lønn, sa Verdi-sekretær Dominik Bollinger at dét ikke var mulig. Det er «klart definerte prosedyrer for forhandlingene, og de må vi overholde ... Det er ‘Friedenspflicht’ [fagforeningsavtalt «arbeidfred»]. Det er ikke noe poeng i å eskalere en forhandling.»

«Vi fører forhandlinger med arbeidsgiveren med sikte på å nå enighet,» fortsatte Bollinger. Han gjorde det klart at Verdi aldri alvorlig hadde satt seg målet om € 20 for alle, der han la til at «man må også være i stand til å tape».

Eva Schmidt, leder av serviceavdelingen i Baden-Württemberg, forklarte: «Vi er kun i fasen av en proteststreik, og ikke en fullt-ut streik.» Verdi ønsker å «gi arbeidsgiverne muligheten til å kalle oss tilbake til forhandlingsbordet med et bedre tilbud, før 23. januar».

En reporter fra World Socialist Web Site reiste spørsmålet om en fellesstreik av alle flyplassarbeidere. Han påpekte at det har vært streiker ved mange flyplasser over flere år: blant bakkeansatte, mot utbyttingen ved Ryanair, blant Lufthansa-ansatte – pilotene og kabinpersonell og flyvningbetjeningen, mot avskjedigelsene etter Air-Berlin-konkursen osv. «Ville ikke en fellesstreik gi mening?»

Verdi-representantene forsøkte umiddelbart å nedtone problemstillingen. Schmidt sa at dette var alle «forskjellige områder, forskjellige kollektivavtaler, med forskjellige vilkår». Hun var bare ansvarlig for sikkerhetspersonell, og ikke for de andre områdene.

WSWS-reporteren konfronterte da Verdi-funksjonærene med at de «gule vest»-protestene i Frankrike hadde oppstått utenfor fagforeningene og uavhengig av dem. Hverken Schmidt eller Bollinger ville ha noe med dét å gjøre, og uttalte seg mot de gule-vest-demonstrasjonene.

«Protestene i Frankrike skjer under helt forskjellige betingelser,» erklærte Bollinger og mente at det er «et helt annet juridisk grunnlag» i Frankrike. Kollegaen hans hevdet: «Frankrike har en veldig annerledes streikekultur.»

Bemerkelsesverdig nok tydde de begge umiddelbart til svertingen som blir spredt i de borgerlige mediene om «de gule vestene». Schmidt sa at hun «mener at det generelt ikke er bra å bruke vold», og Bollinger understreket at vold mot politibetjenter var «uakseptabelt».

Bare disse utsagnene gjør det klart at sikkerhetspersonell ikke vil få oppfylt sine krav gjennom de forhandlingene som Verdi fører med BDLS. Mens arbeiderne er villige til å streike og føre en ekte kamp for høyere lønninger og bedre arbeidsbetingelser, prøver Verdi å forhindre nettopp det.

Verdi er på arbeidsgiverforeningens side og fører den femte forhandlingsrunden «i avtalens ånd». Det betyr at Verdi vil besørge et kompromiss som sikrer foretakenes profitter og konkurranseevne.

Sikkerhetspersonell kan bare effektivt kjempe for sine anliggender dersom de begynner å organisere seg uavhengig av Verdi. Som bilproduksjonsarbeiderne i USA, som tok sine første skritt på et møte den 9. desember i Detroit, må de bygge aksjonskomitéer som knytter sammen alle arbeidere, også de som arbeider på andre områder, og de må etablere kontakter med flyplasser på tvers av hele Europa og slåss for arbeiderklassens internasjonale enhet.