Samtidig som det pågår en streik av opptil 12.000 trailersjåfører i Sør-Russland, stemte Dumaen (parlamentet) i Russland den 24. januar for å godkjenne den første behandlingen av to lovforslag som dramatisk vil eskalere statstilslaget mot ytringsfriheten på internett og mot nettsteder som er kritiske mot den russiske staten og det politiske etablissementet.
De to lovforslagene legger det juridiske grunnlaget for et vidtrekkende tilslag mot uavhengige nyhetsnettsteder, i tråd med den internasjonale sensurkampanjen mot angivelige «falske nyheter». Ett av lovforslagene forbyr publiseringen av det som anses å være «upålitelige» nyhetsberetninger om «sosialt betydelige» saker som kan forårsake skade på enkeltpersoner eller sosial uro, på internett og i trykte medier. Begrepet «upålitelige» holdes bevisst så uklart som mulig, hvilket gjør det til et gjennomskuelig påskudd for å kunne slå ned på enhver dekning som går imot det offisielle narrativet fra statskontrollerte medier.
Internett er i Russland allerede gjenstand for storstilt statsovervåkning, med betydelige begrensninger pålagt internettbrukere, som eksempelvis forbudet mot virtuelle private nettverk (VPN) som kan skjule brukerens faktiske internett-IP, for at de kan surfe på internett uten automatisk å være identifiserbare (se: «Russian government blocks messaging app Telegram»). Samtidig har Russland den høyeste prosentandelen av internettanvendelse av alle europeiske land, med millioner som baserer seg nesten utelukkende på internett for tilgang til informasjon, kommunikasjon og underholdning.
Basert på det første lovforslaget vil den russiske anklagemyndigheten kunne utenomjuridisk blokkere materiale, og Roskomnadzor – den russiske regjeringens sensurbyrå – kan utstede advarsler til mediekilder som de mener publiserer slike «upålitelige» opplysninger. Nyhetskilder som får to advarsler i løpet av ett år, kan få sin lisens til å operere trukket. Personer som sprer «falske nyheter» kan få bøter: fra 3.000 til 5.000 rubler (fra $ 45 til 75 / NOK 382 til 636) for enkeltpersoner som for eksempel publiserer på blogger – et betydelig beløp i et land der millioner tjener mindre enn $ 300 i måneden [NOK 2.545] – og opptil 10 ganger så mye for offentlige personligheter.
Det andre lovforslaget straffer uttalelser som er uttrykk for «respektløshet» for «samfunnet», for den russiske presidenten, for regjeringen, for russiske statssymboler som nasjonalflagget og for den russiske grunnloven. De som blir anklaget under denne loven vil kunne bøtlegges med fra 1.000 til 5.000 rubler (fra $ 15 til 75 / NOK 127 til 636), eller straffes med opptil 15 dager under administrativ forvaring. Det er allment forventet at
begge lovforslagene vil passere i Dumaen (parlamentet) med små endringer.
Disse to lovforslagene er del av en serie vidtrekkende angrep på ytringsfriheten på internett og en sensurkampanje mot uavhengige nyhetskilder, spesielt antikrig og venstreorienterte nettsteder som World Socialist Web Site. Denne kampanjen er responsen fra styringsklassen på voksende klassespenninger, som har funnet et første uttrykk i utbruddet av åpen klassekamp i USA, Mexico og Europa, og voksende interesse for venstreorientert og sosialistisk politikk blant arbeidere og unge. De fleste av disse kampene er organisert gjennom sosialmedier og kommenteres bare av kilder som WSWS, midt under de offisielle medienes nyhetssperre og fagforeningenes forsøk på å kvele enhver protest og streik av arbeidere.
I Russland kom Dumaens førsterundegodkjenning av disse lovforslagene samtidig med en nå to-uker-lang streik av opptil 12.000 trailersjåfører i Sør-Russland, og rykter om at Ford kan stenge ned to store russiske bilfabrikker, som del av en internasjonal offensiv mot bilarbeidere og potensielt kan si opp inntil 3.700 russiske bilarbeidere.
Trailersjåførenes protester begynte i slutten av desember. Innen midten av januar hadde mellom 9.000 og 12.000 trailersjåfører i Sør-Russland, som transporterer korn til havner ved Azovhavet og Svartehavet, sluttet seg til streiken. Ifølge næringslivsavisa Kommersant er mellom 70 og 80 prosent av alle trailersjåfører som leverer korn i streik, blant annet i regionene Rostov, Krasnodar og Stravopolski. Kornleveransene er bremset opp eller har blitt stoppet av selskaper fra den 21. januar. Trailersjåførene, som har protestert flere ganger de siste årene mot økende beskatning, krever innføring av en enhetlig tariff for leveringen av korn som må fastsettes avhengig av prisen på drivstoff. Trailersjåfører som blokkerer veiene har også oppfordret bilførere til å ta del i sine protester.
Midt i et internasjonal utbrudd av kamper fra arbeiderklassen er det en velbegrunnet frykt i det russiske oligarkiet for at streikebevegelsen snart kan spre seg til Russland. Spesielt den franske «gul vest»-bevegelsen har blitt mye omtalt i russiske sosialmedier. Mange nettsteder har spekulert på hvor lang tid det vil ta før en lignende bevegelse oppstår i Russland, særlig fordi store deler av befolkningen står overfor priser for matvarer og drivstoff som skyter i været.
Mange har kommentert på en YouTube-video om trailersjåførstreiken ved å referere til protestbevegelsen i Frankrike. Én bemerket at det var «på tide til å ta på seg en gul vest»; en annen skrev: «Utmerkede nyheter, trailersjåfører gjør det rette, endelig begynte noen å streike. Det er på tide at alle går til streik. Ellers vil de ta det siste klesplagget fra folk, vi ser nå fruktene fra 1990-tallet.»
Russiske arbeidere rammes også av den internasjonale offensiven mot arbeiderklassen i bilindustrien. Ford er forventet å legge ned to av sine tre fabrikker i Russland: den i Vsevolozhsk, et industriområde i nærheten av St. Petersburg, der rundt 2.700 arbeidere er sysselsatt, og i Naverezhynie Tsjelnij, en stor industriby i Tatarstan, der 1.000 arbeidere er sysselsatt. Begge disse anleggene satte allerede i desember og i begynnelsen av januar kontraktører på ubetalt permisjon.
Næringslivsnettstedet offshorereview.ru bemerket nylig følgende: «For å unngå panikk har ledelsen av den russiske greina av Ford allerede sendt ut brev der de oppfordrer [arbeidere] til å arbeide i henhold til standardordningen og ikke å gi etter for de mange provokasjonene fra journalister og konkurrenter. Det er imidlertid også bekreftet at forhandlinger om nedleggelse av fabrikkene er på gang.» Nettstedet bemerket også at Ford-permitteringene kan være bare begynnelsen av en større bølge av anleggsnedleggelser i den russiske bilindustrien, som vokste betydelig på 2000-tallet.
Disse oppsigelsene vil treffe en arbeiderklassebefolkning som allerede er dypt fattig og syder av hat mot oligarkiet som har oppstått fra det stalinistiske byråkratiets ødeleggelse av Sovjetunionen. Ifølge World Inequality Database
[‘Databasen over ulikhet i verden’] er formueulikheten i Russland større enn i noen annen stor økonomi, og har vokst jevnt siden 2008-krasjet. Den rikeste topp-10-prosenten av landet kontrollerer om lag 65 prosent av nettoformuen, mens halvparten av befolkningen eier mindre enn 5 prosent av landets nettoformue. De russiske oligarkene har like mye formue gjemt vekk utenfor landet som det som eies av hele den russiske befolkningen.
Når russiske arbeidere nå stadig mer blir drevet til kamp er den kritiske oppgaven for dem å orientere seg i retning av en strategisk allianse med arbeidere i Europa og internasjonalt, i en kamp mot det kapitalistiske systemet. Kampen for denne politiske orienteringen krever en kamp for å bygge en seksjon av den trotskistiske bevegelsen i Russland, en seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI).
Forfatteren anbefaler også:Fight the Ford layoffs! Build rank-and-file committees to unite autoworkers across Europe!
[15. januar 2019]