De pågående åpen-ende-streikene til hundretusenvis av lærere og offentlig ansatte i Tamil Nadu har kommet til en politisk korsvei. De streikende, som konfronterer et massivt tilslag fra den høyreorienterte delstatsregjeringen ledet av partiet AIADMK [All India Anna Dravida Munnetra Kazhagam], blir isolert av fagforbundene.
Den 29. januar steppet Tamil-Nadu-regjeringen opp sine angrep og avskjediget 700 streikende lærere og over 1.200 statsansatte. Deres stillinger har blitt erklært ledige og vil bli fylt av streikebrytende midlertidig ansatte, som regjeringen begynte å rekruttere sist fredag, for en månedslønn på 10.000 rupier (NOK 1.190).
Lærere og andre statsansatte gikk ut i streik den 22. januar med ni krav, deriblant avskaffelsen av den bidragsbaserte pensjonsordningen CPS (Contributory Pension Scheme) og gjenopprettelsen av det tidligere regjeringsfinansierte pensjonssystemet, samt høyere lønninger og forbedrede arbeidsbetingelser.
Disse lenge-opprettholdte kravene har fra starten av blitt avvist av AIADMK-regjeringen, som har sluppet løs en rekke repressive tiltak, inkludert massepermitteringer og avskjedigelser, polititrakassering og arrestering av streikende og demonstranter, og rekrutteringen av midlertidige lærere som streikebrytere.
Tamil-Nadu-lærerne og de andre streikende offentlig ansatte har klart vist sin besluttsomhet for å slåss, med protester på tvers av den sørindiske staten, men fagforbundsalliansen JACTTO-GEO – Fellesaksjonsrådet for lærerorganisasjoner og Regjeringsansattes organisasjoner – som ble tvunget av sine medlemmers påtrykk til å kalle for streiken, motsetter seg enhver utvidelse av aksjonen.
Ved å isolere streiken har JACTTO-GEO, som har hundretusenvis av medlemmer, banet vei for delstatsregjeringens intensivering av sine antidemokratiske angrep.
På mandag uttalte Tamil-Nadu-regjeringen til Høyesterett i Madras at den ikke ville møte med fagforbundsalliansen. En advokat for JACTTO-GEO forsikret retten at fagforbundet var beredt til å avslutte streiken «umiddelbart» dersom regjeringen sa seg enig til forhandlinger.
Retten oppfordret lærerne om å gå tilbake til arbeidet på tirsdag og erklærte at de streikende, ikke regjeringen, truet fremtiden til skoleelevene, som snart skal sitte for årseksamener. Senere samme dag ble 3.000 lærere anholdt av politiet, og protestene deres ble brutt opp. De ble holdt i forvaring i ulike haller i flere timer, før de senere ble løslatt.
Thiruvarur Selvi, Tamil Nadus øversteansvarlig for utdanning, uttalte til media at 99,9 prosent av de offentlige skolene i Chennai, statens hovedstad, var tilbake til normalt gjenge da de fleste lærerne var tilbake på jobb. Andre har angivelig gjenopptatt undervisning i noen andre distrikt, deriblant i Villupuram og Krishnagiri.
Ifølge andre medierapporter har over 96.000 lærere, eller 63 prosent av lærerne ved skolene under Direktoratet for grunnutdanning, avvist myndighetsdirektivene og fortsetter sine demonstrasjoner og ‘sitt-ned’-protester.
Andre offentlig ansatte opprettholder også sin streik. På tirsdag ble flere enn 15.000 regjeringsansatte arrestert og anholdt i statens sørlige distrikter, etter at de forsøkte å iverksette ‘sitt-ned’-aksjoner og veiblokkader. Over 11.000 JACTTO-GEO-medlemmer ble også arrestert da de arrangert en veiblokkade i Tiruchi-regionen. Alle som ble arrestert på tirsdag ble sluppet fri senere på dagen.
Elever og foreldre har også deltatt i lærernes protester, eller de har iscenesatt sine egne solidaritetsdemonstrasjoner. I Udhagamandalam anholdt politiet kunsthøyskolestudenter som etablerte en veiblokkade til støtte for de streikende. Den 29. januar demonstrerte elever og studenter fra offentlige skoler og høyskoler i Dindivanam og Pudukottai, til støtte for sine streikende lærere.
JACTTO-GEO, som frykter at streiken kunne eskalere ut av deres kontroll og oppildne andre deler av den indiske arbeiderklassen til å gå til aksjon, motsetter seg for alt den kan enhver utvidelse av arbeidsnedleggelsen, eller appeller til lærere som konfronterer de samme angrepene i resten av India. Fagforbundsalliansen fortsetter å insistere på at den isolerte streikeaksjonen vil tvinge regjeringen til å kapitulere for de streikendes krav.
For bare få uker siden deltok opp mot 180 millioner arbeidere i India i en to-dagers generalstreik – den 8. og 9. januar – mot pro-big-business-politikken og innstrammingstiltaken til statsminister Narendra Modi og hans BJP-regjering – det høyreorienterte hindu-overherredømme partiet Bharatiya Janatha Party.
JACTTO-GEO oppfordret imidlertid ikke sine medlemmer til å delta i generalstreiken, der kravene omfattet avskaffelsen av den nye CPS-pensjonsordningen og opposisjon mot privatisering og outsourcing av offentlige sektorer – de samme problemene som nå har tvunget Tamil-Nadu-lærere og regjeringsarbeidere til å gå til streik.
Etter å ha gjort alt for å få isolert lærerne og de offentlige ansatte, hevdet JACTTO-GEO at de ville opprettholde streiken til regjeringen inviterer dem til forhandlingssamtaler. De appellerer desperat til regjeringen for en retrettavtale, for å få avsluttet streiken.
Indias største stalinistiske parlamentspartier – Det indiske kommunistpartiet (marxistisk) eller CPM, og Kommunistpartiet i India eller KPI – spiller begge en nøkkelrolle for isoleringen av de Tamil-Nadu-streikende. De to stalinistpartienes tilknyttede fagforbund - henholdsvis CPMs Senter for indiske fagforeninger (CITU) og KPIs Hele Indias fagforeningskongress (AITUC) – er alliansepartnere i JACTTO-GEO.
Disse organisasjonene, som har millioner av innfangede medlemmer, har kommet med ulike overfladiske uttalelser der de kritiserer AIADMK-regjeringen, fordømmer politiets arrestasjoner og avskjedigelsen av streikende lærere.
På tirsdag kalte den såkalte Venstrefronten og fem tilknyttede fagforeninger, deriblant Tamil Nadu Secretariat Officers’ Association, for en symbolsk én-dags-streik for onsdagen, til støtte for lærerne. Tilsvarende krav som fra lærerne, inkludert avskaffelsen av CPS-ordningen, ble meldt. Streiken har bare én hensikt – å slippe ut damp for å senke trykket, i et forsøk på avlede arbeiderklassens voksende krav til en reell kamp mot regjeringsangrepene.
Streikende Tamil-Nadu-lærere og -arbeidere, som er del av et voksende oppsving av internasjonale klassekamper – i Nord-Amerika, Mexico, Europa, på Sri Lanka, i Bangladesh og andre steder – må bryte med fagforeningene. Tamil-Nadu-streikende må utvikle deres enhet med arbeidere over hele India, i Sør-Asia og internasjonalt, og rekke ut til lærere i USA og andre steder som slåss for å forsvare og forbedre sine lønninger, arbeidsbetingelser og grunnleggende rettigheter.
For å kunne føre sin kamp frem bør Tamil-Nadu-lærere og regjeringsansatte følge eksemplet satt av de meksikanske bilarbeiderne og de srilankiske plantasjearbeiderne og danne sine egne aksjonskomitéer, uavhengig av fagforeningene. I disse komitéene kan arbeidere demokratisk diskutere og bestemme egne krav og aksjoner, og anta det antikapitalistiske og internasjonale politiske programmet som deres kamp må baseres på.
Sentralt for denne kampen er å avvise den nasjonalistiske politiske agendaen til CPM og KPI. Disse stalinistiske organisasjonene har ingen grunnleggende forskjeller med de hinduistiske og kommunalistiske [religion- og etnisitetsbaserte] partiene BJP og AIADMK. Deres mål er å erstatte disse partiene med «alternative» kapitalistregjeringer, ledet av Congress Party eller allianser av ulike høyreorienterte regionale partier, for å gjøre India attraktivt for big business ved å utdype de sosiale angrepene på arbeiderklassen.
Forfatteren anbefaler også:
Den politiske betydningen av Indias to-dagers generalstreik
[14. januar 2019]