Den 9. februar klokka 14:00 EST, fellesarrangerer WSWS Autoworker Newsletter en demonstrasjon i Detroit for å slåss mot fabrikknedleggelser, masseoppsigelser og innrømmelser. For mer informasjon om å delta på demonstrasjonen, gå til wsws.org/auto.
Jerry Dias, president for Unifor (tidligere kanadiske Auto Workers Union) uttalte på fredag som svar på spørsmål fra en journalist om hans oppfatning av streiken til titusenvis av bildel- og andre arbeidere i Matamoros: «Jeg er begeistret over at meksikanske arbeidere slåss imot. De fortjener anstendige lønninger og rettigheter.»
Av alle løgnene Unifor i løpet av de siste tre tiårene har fremmet for å berettige sitt samspill i påleggingen av lønnsreduksjoner, nedleggingen av fabrikkanlegg og uthulingen av arbeidsplassrettigheter, kan få konkurrere med Dias’ absurde og bånn uærlige påstand om at han ønsker velkommen og støtter de streikende i Matamoros.
Matamoros-streiken, som brøt ut utenfor de regjeringsgodkjente fagforeningenes kontroll og i direkte opposisjon til dem, har tiltrukket seg bred støtte fra grunnplanbilarbeidere internasjonalt.
Unifor, og deres amerikanske motstykke United Auto Workers (UAW), har derimot reagert på arbeidernes opprør i Mexicos billigarbeid-maquiladora-belte med frykt og raseri.
Ikke bare har de unnlatt å gjøre noe for å mobilisere støtte for Matamoros-arbeiderne blant arbeidere i Canada og USA, der mange jobber for de samme foretakene. De har forsøkt å legge lokk på enhver omtale om Matamoros-arbeidernes kamp.
Unifor-nettstedet har ikke en eneste gang nevnt Matamoros-arbeideres kamp i løpet av de mer enn tre ukene siden streiken brøt ut, under betingelser der arbeiderne konfronterer repressalier, inkludert masseoppsigelser og trusselen om statsundertrykking.
Da Dias brøt Uniforms embargo på omtalen av Matamoros-arbeidernes streik var det bare fordi han ble bedt rett-på, om å si sin mening av en journalist fra den nykonservative National Post som skrev på en beretning om produksjonskuttene som streiken har forårsaket ved de kanadiske fabrikkanleggene til Detroits ‘Big Three’ bilprodusenter.
Dias’ og Unifors taushet om Matamoros-arbeidernes modige kamp er helt i stil med deres reaksjonære nasjonalistiske «Redd Oshawa-GM»-kampanje. Denne kampanjen er rettet mot å sette kanadiske bilarbeidere opp mot sine klassebrødre og -søstre i USA og Mexico, og for å overbevise GM om at å opprettholde Oshawa-fabrikkanlegget ville være bra for investorene.
Ved å motsette seg amerikanske og kanadiske arbeideres felles kamp mot GMs planer om å legge ned fem fabrikker – deriblant sammenstillingsanleggene Oshawa i Ontario, Lordstown i Ohio, og Hamtramck i Michigan – og elimineringen av 15.000 arbeidsplasser, har Unifor gjort det klart at fagforbundet ville være mer enn beredt til å treffe en avtale med GM på bekostning av amerikanske bilarbeidere.
Men Unifor har rettet sitt skyts først og fremst mot meksikanske arbeidere. Det har inkludert oppildningen av antimeksikansk rasisme, eksempelvis med tilstedeværelsen av ei kvinne kledd i poncho og sombrero og med meksikansk flagg, helt fremme ved podiet nylig ved en Unifor-samling i Windsor.
Det skitne stuntet ble snart etterfulgt av Unifors bekjentgjøring av en reaksjonær forbrukerboikott av GM-kjøretøy sammmenstilt i Mexico.
Sist søndag fikk kanadiske fjernsynseere av fotballshowet ‘Super Bowl’ servert en Unifor-sponset annonse som hevdet: «GM fortsetter å ekspandere i Mexico og etterlater arbeidere ute i kulda, et trekk som er så ikke-kanadisk som de kjøretøyene de nå vil selge oss.»
Unifor har lenge søkt å demonisere meksikanske arbeidere og sette kanadiske arbeidere opp mot dem.
Under de nylige NAFTA-forhandlingene – revideringen av North American Free Trade Agreement – nådde det et nytt stadium. Dias og Unifor jobbet i nært samspill med Canadas Liberal-big-business-regjering og den fascistiske amerikanske presidenten Donald Trump for å omforme handelsblokken, for å presse byrden av omstilling av bilindustrien over på de meksikanske arbeiderne. Mens Trump raljerte mot meksikanske innvandrere til USA og frontet en statlig heksejakt mot dem, hyllet Dias den amerikanske presidenten og roste bil-handel-konvensjonen han fremforhandlet med Mexico som «positiv». Unifor-presidenten brysket seg med at «Mexico vil miste noen av de arbeidsplassene de har klart å hente til seg.»
I flere tiår har Unifor og UAW mønstret kampanjer for «redd kanadiske» og «amerikanske arbeidsplasser», og oppfordrer til motstand mot meksikanske, kinesiske, japanske, og arbeidere i andre land, samtidig som de har undertrykt arbeidernes opposisjon mot innrømmelser, og feigt akseptert den ene fabrikknedleggelsen og masseoppsigelsen etter den andre.
Som World Sosialistiske Web Site har påpekt tidligere er det ikke noe sånt som en «meksikansk-laget» eller en «kanadisk-laget» bil. I virkeligheten skjer produksjonen av biler, og alle andre produserte varer, globalt med arbeidere som leverer komponenter og materialer fra stort sett alle kontinenter. Produksjonens globaliserte karakter, som har sett konserngiganter som GM og Apple gjennomsøke verden for å finne billigst mulig arbeidskraft, understreker at arbeiderklassen kun kan motsette seg det felles foretak-fagforenings-angrepet på arbeidsplasser og arbeidsbetingelser ved å forene sine kamper internasjonalt.
Unifor og UAW vil gjøre alt for å forhindre en slik utvikling.
Hvis Dias følte seg tvunget til å formulere noen meningsløse fraser til støtte for Matamoros-streikerne var det bare fordi han er klar over at det er utbredt sympati og støtte for deres kamp blant hans Unifor-medlemmer.
I kommentarer til WSWS Autoworker Newsletter har mange amerikanske og kanadiske arbeidere avvist Unifors og UAWs tilbakeskuende angrep på de fattige meksikanske arbeiderne for «å stjele arbeidsplasser». Deres kommentarer viser en voksende forståelse for at kampen mot oppsigelser og fabrikknedstengninger krever et internasjonalt svar, og må være basert på avvisningen av underordningen av arbeideres levebrød til investorenes profitt.
Dette er akkurat dette Unifor blank avviser og forsøker å forhindre.
Unifors manglende evne til å mønstre opposisjon mot ødeleggelsen av titusenvis av arbeidsplasser, lønnsnedskjæringer og fler-nivå-avlønning, og gjenkomsten av ‘sweatshop’-vilkår, er ikke betinget av Dias’ personlige mangler. Snarere er det forankret i den nasjonalistiske, pro-kapitalistiske karakteren til fagforeningene selv.
Dias viderefører bare i en spesielt motbydelig form de nasjonistiske kampanjene ført av Unifor, og tidligere Canadian Auto Workers, siden 1985 da CAW organisert et brudd med UAW på grunnlag av den falske påstanden om at et nasjonalbasert kanadisk fagforbund ville være bedre i stand til å forsvare arbeidernes jobber og lønninger. I virkeligheten har splittelsen av bilarbeiderne i Nord-Amerika langs nasjonalistiske linjer bare tjent som en mekanisme for desimeringen av arbeidsplassene på begge sider av grensa, og til dype nedskjæringer av arbeidernes lønninger og rettigheter.
Bilarbeidere og andre arbeidere i Canada som støtter kampen til sine klassebrødre og -søstre i Mexico mot konserneliten og deres medsammensvorne i fagforbundene, bør behandle Dias’ løgnaktige påstander om støtte til Matamoros-arbeiderne med den forakt de fortjener.
Først og fremst bør de støtte og delta i demonstrasjonen mot GMs jobbmassakre kalt for av Styringskomitéen for Koalisjonen av grunnplankomitéer og World Socialist Web Site kommende lørdag i Detroit.
Demonstrasjonen søker å forene kanadiske, amerikanske og meksikanske arbeidere i en felles kamp for å reversere alle innrømmelser og forsvare alle arbeideres jobber. Som WSWS forklarte i forrige uke: «Demonstrasjonen er basert på et klart program og en klar strategi. Det er ikke en appell til GM og konsernets ledere, men en oppfordring til arbeidere om å gi uttrykk for sin styrke og sin besluttsomhet til å slåss ved etableringen av grunnplankomitéer, uavhengige av de foretaksstyrte fagforeningene, som er drevet av tvers igjennom korrupte og privilegerte ledere.»
Forfatteren anbefaler også:
Foren amerikanske, kanadiske og meksikanske arbeidere mot GM-fabrikknedleggelsene
[6. februar 2019]