Mer enn 100 bilarbeidere og supportere fra hele Midtvesten marsjerte på lørdag i Detroit for å opponere mot General Motors’ planer om fabriknedleggelser og oppsigelser i USA og Canada. Demonstrasjonen ble organisert av WSWS Autoworker Newsletter og Styringskomitéen for Koalisjonen av grunnplankomitéer.

Sent i fjor annonserte GM planer for å nedlegge fem fabrikker, deriblant store sammenstillingsanlegg i Detroit-Hamtramck, Lordstown i Ohio og Oshawa i Ontario, og eliminere arbeisplassene til 14.000 produksjons- og fastlønnsarbeidere. De første oppsigelsene kom i forrige uke da GM begynte å si opp 4.250 ‘white-collar’-arbeidere [ingeniører, IT-arbeidere, designere, m.fl.].

Lørdagens demonstrasjon – den første og eneste organiserte motstanden mot nedleggelsene og oppsigelsene – ble kalt på grunnlag av kampen for å forene arbeiderklassen internasjonalt, uavhengig av fagforeningene, gjennom dannelsen av grunnplan-fabrikk-komitéer. Pro-foretak fagforeningene, UAW i USA og Unifor i Canada, gjør ingenting for å stoppe nedleggelsene, og pusher istedet giftig nasjonalisme ved å skylde på arbeidere i Mexico.

Demonstrasjonen og det etterfølgende møte i Detroit Baptist Church ble fulgt av arbeidere over hele verden på sosialmedier. Protesten mottok kraftige støtteuttalelser fra representanter for de falskt fenglede Maruti-Suzuki-arbeiderne i India, teplantasjearbeidere på Sri Lanka og de streikende bilarbeiderne i Matamoros i Mexico. Hilsener ble også sendt fra arbeidere i Tyrkia, Tyskland, Storbritannia og Australia.

Arbeidere og ungdom fra hele Michigan, Illinois, Iowa og upstate New York marsjerte i en time foran GM-hovedkvarteret ved Renaissance-senteret ved elvebredden i sentrum av Detroit. Delegasjoner av studenter var mobilisert av avdelinger av International Youth and Students for Social Equality ved Wayne State i Detroit og University of Michigan i Ann Arbor.

Demonstrantene sang slagor, deriblant: «Same struggle, same fight! Workers of the world unite!» [Samme kampen, samme kampen! Arbeidere i verden, foren dere!]; «Detroit, Oshawa, Lordstown, we won’t let them shut you down!» [Detroit, Oshawa, Lordstown, vi vil ikke la dem legge dere ned!]; og «Wage cuts and job losses! The union’s working with the bosses!» [Lønnkutt og jobbtap! Fagforeningen jobber med sjefene!]

Demonstranter bar plakater der det sto: «Ingen permitteringer! Ingen innrømmelse! Bekjemp GM-fabrikknedleggelsene», og andre som krevde avskaffelsen av det hatede todelte lønns-og-rettighetsystemet, og nok andre med oppfordringer til dannelsen av grunnplankomitéer på hver fabrikk. Andre bar plakater der det sto «Ikke flere innrømmelser! Det er her innrømmelsene stopper,» «Slåss mot det foretaksstyrte UAW,» «Slåss for arbeidernes kontroll over fabrikkene» og «Kjemp for sosialisme! Sosiale behov, ikke privatprofitt.»

Demonstrasjonen ble adressert fra trappene til Renaissance-senteret av Lawrence Porter, en tidligere Chrysler-arbeider og nå assisterende nasjonalsekretær for Socialist Equality Party, og Jerry White, redaktør for WSWS Autoworker Newsletter.

«Denne demonstrasjonen har vist at arbeiderklassen har tatt en posisjon,» sa Porter til publikum. «En posisjon imot General Motors’ planer. En posisjon mot lave lønninger. En posisjon imot forsøk på å spiltte arbeidere fra deres brødre og søstre over hele verden. Og en posisjon mot fagforbundene, som har slått seg sammen med ledelsen. Denne demonstrasjonen sier at tiden for innrømmelser og konsesjoner er over. Arbeidende mennesker søker etter en måte å slåss på!»

White fordømte GMs beslutning om å legge ned fabrikkanleggene og den resulterende ødeleggelsen av arbeiderklassens lokalsamfunn som er avhengige av dem. «Vi er samlet her i dag for å si at vi ikke godtar denne illegitime beslutningen. Vi vil ikke sitte å bare vente på nok et kriminelt angrep av konsern som kaster de arbeiderne på gatene som har produsert milliarder og milliarder i fortjeneste for disse konsernene!»

White erklærte: «Siden den første utkausjoneringen av Chrysler i 1979 har United Auto Workers fortalt bilarbeidere år etter år, etter år, at de må godta lønns- og rettighetskutt for å redde sine arbeidsplasser. Og hva har det resultert i? Seks hundre tusen arbeidere har mistet jobbene sine, eldre arbeidere har blitt presset ut og en ny generasjon unge bilarbeidere begynner på fattigdomslønn, på deltidsarbeid uten rettigheter overhode, selv om de fortsetter å betale fagforbundsavgifter til UAW. Ingen organisasjon som tar bestikkelser fra selskapene og som eier 100 millioner aksjer i General Motors kommer til å gjøre noe som helst for å forsvare bilarbeidere.»

White forklarte at Styringskomitéen for Koalisjonen av grunnplankomitéer ble dannet av bilarbeidere, Amazon-arbeidere og lærere, på et møte den 9. desember for å ta kampen ut av hendene på de foretaksstyrte fagforeningene og mobilisere arbeiderklassen mot det kapitalistiske systemet.

Etter å ha hørt på talerne marsjerte demonstrantene gjennom sentrum av Detroit til Second Baptist Church, ei kirke som tjente som et mellomstopp på Underground Railroad [Den underjordiske jernbanen] for rømte slaver på vei til Canada, før Den amerikanske borgerkrigen. Møtet ble adressert av White, av David North som er styreleder for det internasjonale redaksjonsrådet for WSWS og SEPs nasjonale styreleder, av SEPs nasjonalsekretær Joseph Kishore, og av WSWS-skribent Eric London.

North begynte med å bemerke demonstrasjonens historiske resonans med kirkas historie. «Dere kan bare forestille dere hvordan de som kom til denne kirka på 1850-tallet, så på forholdene. Hvem kunne ha forestilt seg i 1855 at innen ett tiår skulle ikke lenger slavemaktene eksistere?»

Om demonstrasjonen, sa North: «Dette er hvor opposisjonen ble organisert.» Han forklarte at demonstrasjonen «ga bevisst uttrykk for en klasses aspirasjoner, en klasse som utvikler sin sosiale bevissthet og forståelse for den verden den lever i.» Han sa at demonstrasjonen var et forvarsel om ting som ville komme.

«Slagordene som vi uttrykte i dag er slagord som vil bli tatt opp av millioner og titalls millioner i perioden foran oss,» forklarte North. «Vi kjemper for å bringe arbeiderklassen til et aktivt politisk liv, for å gi massene en politisk orientering.»

White etterfulgte North og forklarte: «Vi kjemper for frigjøring, for å få slutt på det moderne slaveriet, lønnslaveriet og en slutt på kapitalismen, som har skapt nivåer av sosial ulikhet som ville fått faraoene til å rødme.» Han brakte også hilsener til møtet fra Jitender Dhankar, medlem av den midlertidige komitéen for Maruti Suzuki Workers Union i India.

Etter at arbeidere gjorde opprør mot foretaksfagforeningen for å danne sin egen uavhengige organisasjon ble 13 ledere av den nye fagforeningen falskt anklaget og dømt til livstid i fengsel, for dødsfallet av en ledelsesrepresentant, i en voldelig konfrontasjon som var fremprovosert av selskapet. «Det er nødvendig at vi bygger vår enhet og at vi baserer vår kamp ikke på ett foretak eller på én nasjon, men ved å mobilisere verdens arbeidere,» sa Dhankar i brevet. (Hilsenene vil bli publisert i sin helhet på WSWS.)

London talte om den enorme betydningen av de pågående arbeidskampene i Mexico, som London kommenterte til applaus, «har blitt rammet av et gammeldags tilfelle av streikefeber». Streikene har blitt organisert i opposisjon til fagforeningene. «Arbeidere i forskjellige land snakker kanskje ikke samme språk, de kan ha forskjellige hudfarger, men de tilhører alle samme arbeiderklassen ... Kampen for arbeidsklassens internasjonale enhet er ikke en ferieformulering, det er en strategisk nødvendighet.»

London brakte støttemeldinger fra arbeidere i Mexico og fra innvandrerarbeidere i USA, som har blitt forfulgt av Trump-administrasjonen. En av disse arbeiderne, Griselda, leder av grunnplankomitéen på fabrikken Fisher Dynamics i Matamoros, ga sin støtte til «oppropet om en generalstreik i Canada, USA og Mexico, for å få slutt på oppsigelser, misbruk og for å vinne rettferdige lønninger. Vi må være forente. Det er ingen grenser i kampen vår. Vi holder stand her.»

Kishore, den siste taleren, sa at demonstrasjonen hadde nedfelt en strategi – at arbeiderklassen må organiseres uavhengig av fagforeningene, at den må være basert på alle arbeideres enhet og at den ikke kan underordnes profittene til foretaks- og finanseliten.

Kishore snakket om betydningen av Donald Trumps erklæring i sin ‘State of the Union’-tale, om at «Amerika aldri vil bli et sosialistisk land». Styringsklassen er vettskremt, sa Kishore, av veksten av arbeiderklassens motstand, ikke bare i USA, men rundt om i verden. Han forklarte at begge partiene, demokratene og republikanerne, er forente i deres motstand mot arbeiderklassen.

Kishore sa at GMs handlinger eksemplifiserer kapitalismens natur. «Hvis du vil vite hva kapitalisme er, er det GM som legger ned fem fabrikkanlegg og deretter overleverer milliarder av dollar til sine Wall-Street-investorer.»

«Styringsklassen er skremt av arbeiderklassen,» sa Kishore. «Denne ideen, ideen om klassekampen, ideen om sosial revolusjon, ideen om et samfunn som drives på grunnlag av arbeiderklassens interesser, som er basert på likhet heller enn profitt, denne ideen, når den en gang har grepet massene – og den griper nå massene – er den mektigste kraften på planeten.»

Nick, en bilarbeider som hadde blitt sparket for å ha forsvart kvinnelige ansatte som var utsatt for seksuell trakassering av fagforeningsrepresentanter, gjennomgikk bilarbeidernes opplevelser de siste årene, og forklarte betydningen og rollen som WSWS spiller for å gi arbeidere informasjon og en stemme. Han fortalte publikum: «Vi skremmer dem, og de har rett i å være redde. Vi vil ta aksjon, men det vil vi ikke gjøre som enkeltpersoner, det skal vi skal gjøre gjennom Socialist Equality Party.»

North konkluderte møtet ved å si at lederskapet i styringsklassen «råtner på føttene». «Det er ikke de Donald Trump-er, enn si de patetiske gruppene av kollaboratører i fagforeningene, deres allierte i Det demokratiske partiet, som snakker for de mest dyptanlagte prosessene i den historiske utviklingen. Det er dette partiet,» Socialist Equality Party. Han oppfordret de som deltok til å bli med i SEP, og bygge et sosialistisk lederskap i arbeiderklassen.